Dette er QRA – Quick Reaction Alert
Hva skjer dersom et ukjent fly nærmer seg norsk luftrom?
Forsvaret overvåker kontinuerlig norsk luftrom og tilstøtende områder. Dersom et ukjent luftfartøy nærmer seg luftrommet vårt, rykker Forsvaret ut med to F-35 fra Evenes flystasjon. Kampflyene finner de ukjente flyene, og identifiserer og dokumenterer dem. F-35 vil også hindre at fly tar seg ulovlig inn i norsk luftrom.
Dette beredskapsoppdraget kaller vi QRA – Quick Reaction Alert (hurtig reaksjonsvarsel). Oppdraget løser vi på vegne av NATO og innebærer at Norge har to kampfly klare til å rykke ut, eller scramble, til enhver tid. Når alarmen går, er flyene i luften innen 15 minutter.
Under kan du se et QRA-oppdrag steg for steg. I bunnen av artikkelen kan du også lese mer om hva og hvem de ukjente luftfartøyene er.
Forsvaret overvåker Norges luftrom døgnet rundt, 365 dager i året. Overvåkingen skjer fra Luftforsvarets kontroll- og varslingssenter CRC Sørreisa. Oppgaven deres er å holde oversikt over lufttrafikken i og nært norsk luftrom.
CRC Sørreisa bruker data fra ulike radarer som er plassert fra Vardø i nord til Skykula i sør. Når de oppdager et luftfartøy som ikke har på transponderen sin, er i radiokontakt med sivil lufttrafikkontroll eller har en aktivert flyveplan, melder de det videre til Nasjonal luftoperasjonssenter i Bodø og NATOs CAOC (Combined Air Operations Centre) i Uedem i Tyskland.
Sjefen i operasjonsrommet ved CAOC i Tyskland avgjør om QRA skal beordres på oppdrag eller ikke.
Idet QRA beordres, tar det bare minutter før teknikerne har klargjort flyene og pilotene sitter om bord. Fra alarmen går, og til F-35 er i luften, har det maksimalt gått 15 minutter.
På vei mot det ukjente luftfartøyet, snakker F-35-pilotene med personell fra CRC Sørreisa. CRC-personellet bruker gradert radiosamband, link og radarer for å planlegge hvordan F-35 best mulig kan manøvrere seg nærmere det ukjente luftfartøyet.
Når F-35-pilotene er så nærme at de selv ser det ukjente luftfartøyet, tar de over navigeringen. Det ene F-35-et posisjonerer seg litt over, foran og til venstre for det ukjente luftfartøyet, det andre flyet legger seg litt lengre bak for å holde oversikt.
Det kan se farlig ut å fly så nært andre fly. Men norske kampflygere er meget godt trent, og de må følge omfattende regler og prosedyrer for slike identifiseringer.
Blant annet skal de holde en viss avstand til luftfartøyet, slik at de ikke fremprovoserer en farlig situasjon. Samtidig skal de ha visuell kontakt med fartøysjefen på det andre flyet.
Ved behov kan QRA-flyene eskortere luftfartøyet til utpekte flyplasser, eller ut av NATO-området. Ved en eventuell kapring av et sivilt fly, vil det vanligvis være sivile myndigheter, som politiet, som håndterer hendelsen. I et slikt tilfelle vil NATO da overføre myndigheten over QRA-flyene til norske sivile myndigheter.
Etter at situasjonen er løst, returnerer F-35 tilbake til Evenes.
Etter fullført operasjon sender Luftforsvaret rapport tilbake til CAOC. Slik kan NATO ha løpende oversikt over QRA-oppdragene. Rapportene blir arkivert for å brukes til statistikkføring og som informasjon til senere.
Hva er et «ukjent luftfartøy»?
Med et ukjent luftfartøy mener vi et fly, helikopter eller annen flymaskin som flyr med avslått transponder eller sender. Norske flyradarer vil fange opp disse flyene, men sivile flygeledere og Forsvarets kontroll- og varslingssenter vil ikke vite nøyaktig hva slags fly dette er, eller hvem som flyr dem. For Norges del er slike ukjente luftfartøy i hovedsak russiske militærfly på ulike fly- og treningsoppdrag langs norsk luftrom.
Det er viktig å understreke at det ikke er noe dramatisk med slike russiske flygninger, og Russland har lov til å fly slike oppdrag. Likevel er det viktig for Norge og NATO å finne og identifisere flyene. Det gjør vi for å ha oversikt over hyppighet og flymønstre, men også for å vise at vi har kontroll og følger med på flytrafikken.
Hvert år rykker Forsvaret ut på rundt 50 slike QRA-oppdrag (scrambles), og vi identifiserer rundt 70 fly i året.
Avskjæring og eskortering
Begrepet «avskjæring» (interception) bruker vi når et F-35 setter kurs mot det ukjente flyet og svinger rolig inn ved siden av det på en kontrollert måte. Dette gjøres i tråd med prosedyrer fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO).
Dersom et ukjent luftfartøy tar seg inn i norsk luftrom uten tillatelse, vil norske F-35 rykke ut og eskortere (intervention) flyet ut av norsk luftrom ved å bruke internasjonale ICAO-prosedyrer. Dette kan for eksempel være offensive flymanøvre for å tvinge det ukjente flyet til å endre kurs bort fra norsk luftrom. Slike hendelser er svært uvanlige i Norge, og de skjer som regel med mange års mellomrom.
QRA-statistikk
Utrykninger (scrambles) og identifiseringer siste år
- 2023: 32 scrambles med 59 identifiserte fly
- 2022: 24 scrambles med 43 identifiserte fly
- 2021: 34 scrambles med 58 identifiserte fly
- 2020: 50 scrambles med 96 identifiserte fly
- 2019: 38 scrambles med 83 identifiserte fly
- 2018: 57 scrambles med 100 identifiserte fly
- 2017: 37 scrambles med 59 identifiserte fly
Frem til og med 2021 var det F-16 som løste QRA ut fra Bodø. Fra 2022 har F-35 overtatt oppdraget fra Evenes.
Antall identifiserte fly omfatter ikke alle ukjente fly nært norsk luftrom. For eksempel kan Forsvarets radarer fange opp en gruppe på seks ukjente fly, men vi kan velge å finne og identifserere kun to av dem. Det viktigste med QRA er ikke nødvendigvis å identifisere alle ukjente fly, men å ha oversikt over operasjonsmønstre og hyppighet av slike flygninger.