Presis kl. 09.30 1. juni steg premierløytnant Hans Fleischer Dons opp fra den provisoriske flystripen på Gannestadjordet i Borre i sin Rumpler.
Begynnelsen av den militære luftmakten baserte seg på personlige initiativer og private pengemidler.
Han fløy strekningen Borre, Horten, Jeløya, Moss, Fredrikstad, en
strekning på 48 km og med en flytid på 35 minutter. Ikke bare ble dette
starten på den norske militære flyvningen, men også starten på norsk
flyhistorie. Dons var den første nordmann i et norsk fly som fløy her i
landet.
Det var offiserene fra undervannsbåten Kobben som satt det hele i gang
da de 19.april, etter å ha spist middag på Sjømilitære Samfund, leste i
avisen TidensTegn om den svenske flygeren Olof (Olle) Dahlbeck som
planla å fly over blant annet marinebyen Horten den 17.mai. Dette ble
for sterk kost for undervannsbåtoffiserene og som Dons skriver i sin
dagbok:
"Det ble bestemt at vi skulle begynne med flyvning og jeg reiste samme aften til Berlin".
De andre offiserene fra undervannsbåten Kobben samlet inn penger til
fly, mens Dons skulle lære seg å fly det. Etter at flyvekomiteen hadde
samlet inn penger, kjøpte Dons flyet, en Rumpler Taube, i Tyskland. En
av ubåtens mekanikere, Snekkestad, fikk en kort opplæring ved fabrikken
og reiste hjem sammen med det nyinnkjøpte flyet for å begynne å sette
det sammen og gjøre det klart for flyging. Dons fikk noen flytimer, men
aldri flysertifikat. Utålmodig telegraferte han hjem;
"Har nu fått så meget opplæring jeg tror er nødvendig for å kunne fly - kommer hjem".
Flyturen 1.juni ble ikke annonsert, fordi Dons var usikker på hvorledes
det ville gå. Som vi vet ble det en suksess. Flyturen ga startskuddet
for opprettelsen av Marinens flyvevåpen, samtidig startet også Hæren med
flyging og etablerte Hærens flygevåpen. Begge som selvstendige flyvåpen
frem til 1944, da de ble slått sammen og ble til Luftforsvaret, som selvstendig forsvarsgren. For Marinen innebar flydrift både
fabrikk, verksted, skole/opplæring. Det ble bygget 130 ved flyfabrikken i
Horten og ett stort antall flygere ble utdannet her. Derfor er
markeringen av 100 år med militær luftmakt også en svært viktig del av
Sjøforsvarets virksomhet.
Myndighetene hadde ikke vist noen særlig interesse for dette nye stridsmidlet. Forslag om anskaffelse av fly til Forsvaret ble forkastet både i 1911 og 1912. I 1912 ble det imidlertid bevilget penger for utdannelse av tre offiserer fra Hæren og to mekanikere fra Hæren ble utdannet samtidig.
Det var disse personene som skulle komme til å legge grunnlaget for norsk militærflyging i den aller første tiden. Horten, som da var Marinens hovedbase, ble det naturlige sentrum for Marinens flygere.
Etter grundig rekognosering høsten 1912, leide Hæren et jorde under Kjeller gård ved Lillestrøm for sin virksomhet, Horten og Kjeller forble hovedbasene for de to flyvåpnene helt til 1940.