Fra den dag ble Luftforsvaret etablert, der Luftvernartilleriet var en del av organisasjonen. I 1953 ble Luftvernartilleriet overført til Hærens organisasjon, og det nye navnet ble Flyvåpenet.
I 1959 ble Luftvernartilleriet igjen tilbakeført, slik at Luftforsvaret igjen ble organisasjonens navn slik det er i dag. Da det nyopprettede Luftforsvaret kom tilbake til landet etter krigen, ble det straks lagt planer for opprettelse av en liten moderne forsvarsstyrke.
Militærflygingen gjennomgikk en rask utvikling i de første årene. Dette, sammen med Norges utsatte strategiske beliggenhet, førte til en total revurdering av vårt luftforsvar.
Før denne reorganiseringen var gjennomført, blant annet ved innføring av jetjagere, gikk Norge inn i NATO (1949) og fikk det meste av sine fly og annet utstyr, som våpenhjelp, fra USA.
10. november 1944 kom en Kongelig resolusjon:
..."Inntil
Stortinget anderledes måtte bestemme opprettes Luftforsvaret som en 3dje
forsvarsgren, og hvori blant annet inngår det nåværende Hærens og
Marinens Flygevåpens enheter, personell og materiell m.v. av enhver art
"....
Denne resolusjonen hadde et bakteppe av flere tiår med
diskusjoner om temaet. Spørsmålet ble tatt opp allerede i 1913 i
Stortingsproposisjon nr 147/1913 lagt frem av den nye forsvarsministeren
Hans Keilhau. I innledningen til denne sies det: "i alle stater med ordnet forsvarsvæsen tillægger man dette nye vaapen den aller største betydning
"....og videre..."fra andre lande foreligger efterretninger pm
flygeavdelingers deltagelse i større fredsmanøvrer, og at det nye vaaben
herunder har spillet en stor rolle i operationernes forberedelse og
gjennomførelse."
SEA KING: Westland Sea King ble kjøpt på starten av 1970-tallet. 330 skvadron er en del av Luftforsvaret, ble opprettet under andre verdenskrig på Island i 1941 og er Norges eldste fremdeles operative flyskvadron.