Oberst Bjarne Nermo er forsvarssjefens prosjektleder for utarbeidelsen av det fagmilitære rådet. Men han er ikke alene om å bidra:
– Det har vært svært viktig for forsvarssjefen å inkludere alle involverte parter i utarbeidelsen både for å få en god dybde i studiene, men også for å få en god forankring av de avgjørelsene som skal taes.
Rapporten skal sendes ut på høring internt og til arbeidstakerorganisasjoner i månedsskifte oktober/november. Den endelige sluttrapporten skal etter planen overleveres til forsvarsministeren 24. november.
Oberst Bjarne Nermo er forsvarssjefens prosjektleder for utarbeidelsen av det fagmilitære rådet.
– Det er få som burde bli overrasket over
anbefalingene forsvarssjefen presenterer i sluttrapporten. Samtidig er
det viktig å huske på at selv om alle parter har vært involvert i
prosessen, vil det ikke si at alle har fått det som de vil. Det som har
vært og fortsatt er viktig i denne prosessen er at man har en felles
forståelse av både problem og løsning.
Arbeidsgruppen og
forsvarssjefen har gjennom hans ledergruppe hatt et nært samarbeid med
forsvarsgrenene, arbeidstakerorganisasjonene, frivillige organisasjoner
og tillitsmannsordningen underveis i prosessen.
-
Arbeidstakerorganisasjonene ble involvert på et svært tidlig tidspunkt
og har fungert som en referansegruppe for å sikre at de har en god
innsikt i arbeidet under hele prosessen, og for å bringe inn gode råd og
innspill til forsvarssjefen.
Organisasjonens høringsuttalelser vil følge det fagmilitære rådet i slutten av november. Luft og land i fokus
Forsvaret vil kontinuerlig trenge fornying. Sjøforsvaret er i ferd med å innfase en serie av nye kapasiteter og Forsvarssjefen har allerede signalisert at det fagmilitære rådet i all hovedsak vil ta for seg en grundig utredning av Luftforsvaret og landforsvarets struktur.
- Forsvaret har gjennomgått en omfattende omstilling de siste årene, og Forsvaret har i stor grad gått fra å være et mobiliserings- til et innsatsforsvar. Fra å være representert med baser og aktivitet i hele landet for å beskytte landet på grensene, er vi nå et mindre forsvar i volum, med konsentrerte baser, men med en styrket evne til å operere basert på ny teknologi og ny kompetanse.
Sist noen tok et dypdykk i Forsvarets struktur var forsvarsstudien i 2007, ledet av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
- Da vurderte man alle kriker og kroker av Forsvaret, mens Luftforsvaret i stor grad ble utelatt på grunn av at man skulle avvente anskaffelsen av nye kampfly. Med nye verktøy kommer både nye muligheter og utfordringer. Man må rett og slett tilpasse Forsvaret til fremtidens teknologi, konsepter og oppdrag.