Forsvarssjefens fagmilitære råd

Det fagmilitære rådet legger til grunn en ambisiøs plan for utviklingen av Forsvaret, hvor anskaffelsen av nye kampfly og medfølgende endringer i Luftforsvarets base- og støttestruktur står i en særstilling.

 

Videre er det utfordrende å videreføre hele bredden av kapasiteter i dagens forsvar. For å kunne opprettholde strukturbredden, påhviler det Forsvaret å finne økonomisk inndekning gjennom mer effektiv drift og organisering.

 

Det stilles generelt store krav til forsvarlig forvaltning av personell, materiell og eiendom innenfor gjeldende økonomiske rammer. Å fornye og forbedre Forsvaret vil fortsatt kreve en reduksjon av antallet militære baser og leire.

 

Samtidig som innføringen av nye kampfly og nødvendig støttestruktur krever en styrking av forsvars­budsjettet, vil basereduksjonene bidra til å finansiere de store investeringene som kommer.

 

De ulike tiltakene som igangsettes forventes å frigjøre gevinster tilsvarende 160 mill. kroner årlig. Forsvaret tar med dette ansvar for at det arbeides fortløpende og målrettet med nye tiltak for å utnytte de mulighetene som finnes; i Forsvaret og i samarbeid med andre.

 

Gevinster skal i økende grad tas ut i økt produksjon på områder med behov for høyere ytelse. På områder der ytelsen allerede er tilfreds­stillende, skal effekten av økt produktivitet tas ut i form av redusert ressursbruk.

Forsvarets vedlikeholdskapasitet er ett slikt forbedringsområde. Som en konsekvens av investeringene i nye materiellsystemer vil vedlikeholdsbehovet endres betydelig i årene fremover.

 

Det er derfor lagt opp til endringer i hvordan styringen av vedlikeholds­kapasiteten gjennomføres, både i Forsvaret og innenfor samarbeidet med andre leverandører.

 

Forsvarets enheter skal integreres i informasjonsnettverk som gjør at ressurser og kapasitet utnyttes mest mulig effektivt. Slike nettverk er særlig viktige for de nasjonale oppgavene, der Forsvaret daglig overvåker store interesseområder. Når flere plattformer − som maritime overvåkings­fly, Kystvaktens fartøyer, Hærens kamp­avdelinger, ubåter og kampfly − er knyttet sammen i et kommunikasjons­nettverk under en fellesoperativ ledelse, styrker det evnen til myndighetsutøvelse, suverenitets­hevdelse og krisehåndtering.

 

Andre eksempler på virksomheter der fornying og forbedring i særlig grad skal oppnås, er innenfor utdanning, trening, forsyning og investering.

Fornying og forbedring omfatter hele Forsvaret og vil være en selvsagt og integrert del av den vanlige planlegging, styring og utførelse av virksomheten. Langsiktigheten i arbeidet skal sikre økt forutsigbarhet, og en bedre evne til å gjennomføre sammensatte og tidkrevende endringer. Samtidig er det meget viktig å ha en stor bredde i gjennomføringen av små og enkle tiltak, som basert på erfaringer og nytenkning gir forbedringer i den daglige tjenesten.

 

God ledelse og styring, et sterkt personlig engasjement og en systematisk utvikling av en forbedringskultur er avgjørende for å lykkes. I den andre enden vil Norge få ut mer operativ kampkraft.