Forsvarssjefens fagmilitære råd

 

Det er nødvendig å spisse trening og utdanning ytterligere, og gjøre det lettere å kombinere sivile og militære utdanningsløp.

 

Et forsvar klar til innsats krever godt trente soldater med høy kompetanse og et solid etisk grunnlag basert på kjerneverdiene respekt, ansvar og mot.

 

Innsatsforsvaret krever en personellstruktur med kompetanse tilpasset fremtiden. Evnen til å tiltrekke, utvikle og forvalte riktig kompetanse er en stor utfordring, og Forsvaret skal derfor videreutvikles som en moderne kunnskapsorganisasjon.

 

Forsvaret søker variasjon i kompetanse, alder, sosial og geografisk bakgrunn, samt etnisk og religiøs tilknytting.

Norske veteraner har praktisk erfaring med å løse krevende oppdrag under tidspress i situasjoner hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer. Ingen andre sitter på den samme kultur­forståelsen eller de samme erfaringene, og de blir dermed en svært viktig ressurs for Forsvaret.

 

For å ta vare på disse erfaringene, og kunne følge opp veteranene best mulig ved hjemkomst, er det utnevnt en egen veteran­inspektør og opprettet Forsvarets veterantjeneste.

 

Veteraner som i hverdagen tjenestegjør i Forsvaret har erfaring som de viderefører til kolleger Heimvernsbefal og nye soldater, og det er lagt til rette for overføring av kunnskap til personell som skal delta i utenlandsoperasjoner.

Avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering som Forsvaret stiller til sitt personell.

 

En evaluering konkluderer med at det er utfordringer knyttet til forhold omkring aldersgrense, lønn og bonus, karriere- og kompetanseplaner, og til synlighet og anerkjennelse.

 

Forsvaret vil derfor vektlegge karriere- og kompetanseutvikling med fokus på utdanning og annen kompetanseheving. Videre skal tids­begrensninger justeres ved å øke minimums- og maksimumstid i stilling for å redusere unødvendig rotasjon i spesialist­funksjonene.

 

Forsvarets boligpolitikk, dagens lønnssystem og et helhetlig og bærekraftig konsept som underbygger muligheten for en livslang karriere i Forsvaret skal vurderes nærmere, men yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets behov skal videreføres.

Spesialstyrkene i Hæren og Sjøforsvaret er noe av det skarpeste Forsvaret råder over. Begge styrkene er en felles strategisk ressurs for Forsvaret.

 

Styrkene har gjennomført en omfattende oppbygging, og har opparbeidet seg betydelig erfaring gjennom å delta i operasjoner i utlandet. Felles for begge er at de er topptrent og har utviklet unike ferdigheter. Styrkene trener ofte sammen med spesialstyrker fra en rekke andre land.

 

Spesialstyrkenes beredskap er dessuten tilpasset behovet for å støtte politiet med kontraterrorberedskap. Samhandlingen med politiet har vært utviklet over flere år og omfatter både konsept­utvikling, utdanning, trening og øvelser.

Verneplikten og førstegangstjenesten er et viktig fundament for Forsvarets operative evne, og dens hensikt er å møte Forsvarets behov for kvalitet og kompetanse.

 

Førstegangstjenesten er et vesentlig element i den daglige virksomheten i Forsvaret, og danner grunnlag for verving, grunnleggende befalsutdanning, tjeneste i utenlandsoperasjoner og overføring til Heimevernet.

 

Førstegangstjenesten må videreutvikles og skal tilpasses innsatsforsvarets behov med basis i 12 måneders tjenestetid. Dette skal sikre god kvalitet og gi et meningsfullt innhold tilpasset Forsvarets behov. For enkelte viktige funksjoner er det ønskelig med 18 måneders tjeneste.

 

Slik tjeneste skal baseres på frivillighet, og vil bidra til økt kompetanse og bedre kontinuitet i utdanning og operativ virksomhet.

 

En tilpasset, differensiert og fullverdig førstegangstjeneste, etterfulgt av ulike utdanningsløp med sikte på å bli vervet soldat eller gjøre tjeneste i Heimevernet, vil bidra til at personellet kan gjøre en enda bedre tjeneste.