I løpet av de siste 15- 20 årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar. Daglige operasjoner i Norge og norske interesseområder, samt deltagelse i operasjoner på Balkan, i Afghanistan, Adenbukta og Libya, er gode eksempler på at Forsvaret og personellet løser skarpe oppdrag. Denne innsatsen tilfører Forsvaret uvurderlig kompetanse og erfaring. Dette er startpunktet for den videre utviklingen av innsatsforsvaret og de anbefalinger jeg gjennom dette fagmilitære rådet gir til forsvarsministeren.
Jeg har i utarbeidelsen av dette rådet lagt stor vekt på å utnytte kompetansen som ligger i hele Forsvarets organisasjon. De ansattes organisasjoner har vært involvert i arbeidet underveis gjennom deltagelse i en referansegruppe, samt gjennom lokale drøftinger og sentrale høringer. En samlet forsvarsledelse står bak anbefalingene.
Dette fagmilitære rådet fokuserer på omorganisering av Luftforsvaret som følge av kampflyanskaffelsen, kvalitetsforbedringer innenfor landforsvaret, og fornying og forbedring av Forsvaret. I tillegg har jeg hatt en helhetlig gjennomgang av Forvarets rolle knyttet til fremtidig samfunnssikkerhet.
Luftforsvar
Kampfly er grunnleggende for å kunne ivareta Norges suverenitet. En hovedprioritering for Forsvaret i årene fremover blir å fase inn F-35 med tilhørende basestruktur. Vi erstatter ikke bare en kampflytype med en annen. F-35 innebærer en betydelig forbedring i operativ evne, fra tradisjonell luftkamp og bakkestøtte til også å kunne innhente og formidle informasjon for blant annet etterretning og overvåking.
F-35 blir tidenes største investering i Forsvaret, og både krever og muliggjør en total gjennomgang av Luftforsvarets organisasjon, operative struktur, baser og logistikk- og støttesystemer. Det anbefales en kostnadseffektiv énbase-løsning for våre nye kampfly, lokalisert ved Ørland hovedflystasjon.
Fra kampflybase Ørland vil våre fremtidige kampfly ha god evne til å virke med luftmakt nasjonalt, blant annet gjennom et velutviklet konsept for å deployere til andre flyplasser ved behov.
Landforsvar
Hæren får med dette rådet et kvalitetsmessig løft, og vil ha høy grad av tilgjengelighet for nasjonal og flernasjonal krisehåndtering. Innenfor rammen av Brigade Nord anbefales det å videreføre Hærens tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to mekaniserte bataljoner, med tilhørende logistikk- og støttefunksjoner. Hæren tilføres nytt materiell. Utdanning, trening og øving skal videreutvikles for å ivareta innsatsavdelingenes behov. Brigadens avdelinger vil bestå av godt samtrente befal, vervede og mannskaper inne til førstegangstjeneste.
Heimevernet har landsdekkende territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av objekter. Den betydelige kvalitetsforbedringen som har funnet sted i Heimevernet legger grunnlaget for den videre operasjonaliseringen av strukturen.
Heimevernet skal gjennom sin regionale forankring og lokale kjennskap, videreutvikle evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdragene innen territorielt forsvar og sivilt-militært samarbeid. Den anbefalte tilpasningen
av Heimevernet vil sikre forsvarlig evne og driftsnivå til å løse oppdraget.
De anbefalte tiltakene innenfor land- og Luftforsvaret vil medføre store, men nødvendige organisatoriske endringer. De store endringene vil skje over en lengre tidsperiode, noe som gir de ansatte tid til å planlegge og forberede seg.
Verneplikten er et viktig fundament for Forsvarets videre utviklingen av innsatsforsvaret, med en relevant og motiverende førstegangstjeneste tilpasset Forsvarets behov.
Innsatsforsvar
22. juli
viste at også det norske samfunnet kan bli utfordret til et nivå hvor
bredden av nasjonale maktmidler blir etterspurt. Forsvarets videre
utvikling vil