Spesialkommandoen - Klare for alt

Hvem har ikke hørt om dem, fallskjermjegerne, marinejegerne, spesialjegerne og hva de nå kalles, alle sammen? De gærneste gutta i Norge, de som nærmest kan gå på vannet, leve uten mat i ukevis og bruke
utstyr NASA knapt visste eksisterte.

Mytene om Forsvarets spesialjegere ligger et stykke fra virkeligheten, men det er ingen tvil om at denne gjengen er den skarpeste landet råder over. Ingen har trent mer og ingen er mer merittert. Og knapt noen nyter større tillit i Nato eller i ISAF-styrken i Afghanistan.

Fikk krigskorset
Når Forsvarets spesialkommando på Rena i tillegg ledes av en av de tre som har fått krigskorset med sverd etter andre verdenskrig, er bildet på et vis komplett. Av de øvrige to er én død i tjeneste mens den siste også er fra spesialkommandoen. Alle tre ble æret for sin innsats i Afghanistan.
− Hvor eksklusiv føler man seg av å være en av tre?
− For meg oppleves det som en anerkjennelse av avdelingen. Det vi har gjort i Afghanistan, har aldri dreid seg om én mann, men om teamet. Personlig
har jeg ingen følelse av eksklusivitet, det er mer en følelse av å ha gjort jobben. Men jeg kan gå med på at flere av operasjonene ikke ville ha skjedd om jeg ikke var der, sier Kristoffersen.

Mytene om Forsvarets spesialjegere ligger et stykke fra virkeligheten, men det er ingen tvil om at denne gjengen er den skarpeste landet råder over.

Stoppet terroranslag
Og jobben? Kortversjonen er at daværende operasjonsoffiser Eirik
Kristoffersen sto i spissen for teamet som i 2007 hentet ut en av toppene i Taliban, en mann som var mistenkt for å ha stått bak flere veibomber og likvideringer. Tross en marsj på 12 kilometer og seks livvakter, lyktes de norske spesialjegerne i å ta både hovedmannen og de andre i live.

Året etter, ikke lenge etter angrepet på Serena hotell i Kabul der blant annet en norsk journalist ble drept, forberedte opprørerne et nytt angrep på et annet hotell. ISAF ba de norske spesialjegerne samarbeide med afghanske styrker for å stanse aksjonen. Etter et avbrutt raid og ny etterretning, fikk styrken klarsignal for å gå inn i en nærmere bestemt landsby.

− Vi begrenset søket til åtte–ti bygninger. Til slutt gikk vi nesten rett på målet i mørket og kunne pågripe den hovedmistenkte mens han lå og sov, forteller Kristoffersen.

Angrepet mot hotellet ble avverget, og meldingen om det vellykkede raidet skal ha gått til den amerikanske presidenten personlig. Da daværende forsvarsminister Grete Faremo delte ut krigskorset, var vurderingen klinkende klar:
– Innsatsen til Eirik Johan Kristoffersen er særdeles fremragende, også sett i et historisk perspektiv.

Selvironi og humor
Men nå er han altså sjefen for dem som går i hans brede fotspor. I gangene i
den innerste delen av Rena leir er det ingen som går opp i rett eller hilser til lua. Likevel er det åpenbart at folk respekterer både sjefen og hverandre. Når de fire spesialjegerne vi skal fotografere i den spesialbygde treningsblokka gjør seg klare i hvert sitt store bur av personlig utstyr, er stemningen intens og
konsentrert, selv om det «bare» er for fotografen.
− Hva ser dere etter hos søkerne?
− Vi ser etter jegerånden, den enkeltes innbitte vilje til å løse oppdraget, uavhengig av forutsetningene. Det viktigste for øvrig er evnen til å jobbe
i lag, selvironi, fleksibilitet til å takle uventede hendelser, glimt i øyet, initiativ og kreativitet. Det eneste vi er veldig bekymret for, er egoisme. De
som eventuelt viser feil holdninger, tas ut av i løpet av den ettårige grunnutdanningen.

Snittalderen på spesialjegerne er oppe i 30 år, omtrent der Kristoffersen ønsker å være.  − Det er veldig varierende hvor lenge folk holder. Den eldste vi har hatt i operativ tjeneste har vært over 45. Senere kan du bli instruktør eller gå over i stab.