Emneside for MILM2407 Luftmakt, samfunn, og sikkerhet

Kunnskap

Etter endt emne kan kadetten:

• redegjøre for lange linjer i norsk sikkerhets-, utenriks-, og forsvarspolitikk
• drøfte norske myndigheters bruk av Luftforsvaret som verktøy i en aktiv sikkerhets- og utenrikspolitikk
• drøfte luftmaktens rolle i norsk beredskaps- og samfunnssikkerhetsperspektiv
• forstå grunnleggende historisk metode, og nyttiggjøre seg av historiefaglige verktøy

Ferdigheter

Etter endt emne kan kadetten:

• planlegge og gjennomføre skriftlige og muntlige presentasjoner på høgskolenivå
• identifisere og innhente relevante kilder
• anvende kildekritiske prinsipper i møte med både skriftlige og muntlige kilder

Generell kompetanse

Etter endt emne kan kadetten:

• innhente, evaluere, og kontekstualisere historisk kunnskap
• designe og gjennomføre et akademisk historisk forskningsprosjekt
• forstå sin egen rolle som norsk luftmaktsutøver i en historisk, nasjonal, og internasjonal sammenheng

Undervisning i emnet gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i form av plenums-, gruppe- og individuelt arbeid. Store deler av det pedagogiske opplegget vil være av interaktiv karakter. I tillegg til forelesninger og selvstudier benytter emnet seg av undervisningsmetodikk som omvendt undervisning, casestudier, feltstudier, og mer. I tillegg gjennomføres obligatorisk undervisning i engelsk, og militær idrett og trening parallelt med emnet.

Luftmakt, samfunn og sikkerhet forstår Luftforsvaret innenfra og i organisasjonsperspektiv. Kadettene får, gjennom tverrfaglig arbeid, mulighet til å trekke veksler på hverandres og andres erfaringer og perspektiver. Dette skal utvikle kadettenes forståelse av Luftforsvaret som aktør i et multifasettert sikkerhetsmiljø, hvor luftmaktsutøvere påvirker og påvirkes av både interne og eksterne faktorer.

Tema i emnet

1. Norsk luftmakts- og forsvarshistorie
2. Norsk sikkerhets-, utenriks-, og forsvarspolitikk
3. Historisk teori og metode

• Bogen, Olav og Magnus Håkenstad; Balansegang: Forsvarets omstilling etter den kalde krigen; Dreyers forlag, 2015: s. 333-353++ (ca. 100 sider) 
• Børresen, Jacob, Gullow Gjeseth, og Rolf Tamnes; Norsk forsvarshistorie 5: 1970-2000; Eide forlag, 2004: s. 372-385 (13 sider) 
• Espenes, Øistein (2001): "Forskningstradisjon og perspektiver", i Øistein Espenes og Karl Kleve (red.) "Kilder til norsk luftmilitær historie", IFS info 3: s. 5-8 (4 sider) 
• Haga, Lars Peder og Ole Jørgen Maaø; Forsvarets doktrine for luftmilitære operasjoner; Forsvaret, 2018
• Heier, Tormod, Anders Kjølberg og Carsten F. Rønnfeldt (red.); Norge i internasjonale operasjoner: Militærmakt mellom idealer og realpolitikk; Universitetsforlaget, 2014
  • Ida Maria Oma; Kap. 6 (7 sider)
  • Kjell Inge Bjerga; Kap. 7 (9 sider)
  • Elise Svarstad; Kap. 9 (9 sider)
  • Dag Henriksen; Kap. 15 (8 sider)
• Klevberg, Håvard; «Request Tango»: 333 skvadron på ubåtjakt - maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk; Universitetsforlaget, 2012: 217-242, 409-418 (34 sider)
• Kristiansen, Tom; Tysk trussel mot Norge?; Fagbokforlaget, 2008: s. 9-35, 39-48, 205-227 (57 sider) 
• Larssen, Ann Karin (red.); Evolution to a 5th Generation Air Force - Norway's Shield and Sword?; LKSK, 2017
  • Knutsen, Torbjørn L.; "Epilogue: A New Defense Force - A New Security Policy": s. 37-50 (13 sider)
  • Mannsverk, Bjørn; "Et norsk perspektiv på 5. generasjons luftoperasjoner": s. 117-122 (5 sider)
• Loughran, Tracey (ed.); A practical guide to studying history: Skills and approaches; Bloomsbury, 2017: Kapittel 7, 8, 11, 12, og 14, s. 123-138, 139-153, 187-196, 197-208, 233-247 (63 sider) 
• Lowe, Vaughan; International Law; OUP, 2007: Kapittel 1, s. 1-29 (29 sider) 
• Lundestad, Geir; "Nasjonalisme og internasjonalisme i norsk utenrikspolitikk: Et faglig-provoserende essay", Internasjonal politikk 43, 1 (1985): s. 39-54 (16 sider) 
• Melve, Leidulf og Teemu Ryymin (red.): Historikerens arbeidsmåter; Universitetsforlaget, 2018: Kapittel 1-4, og 8, s. 11-43, 123-147 (56 sider)
• Naastad, Nils Edward; «Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet», i Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 10, 1993: s. 3-9 (6 sider)
• Nyhamar, Tore; "Norsk utenrikspolitikk: Nasjonal internasjonalisme", i Jon Hovi og Raino Malnes (red.): Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk; Abstrakt forlag, 2005: s. 149 -166 (17 sider) 
• Riste, Olav; "Ideal og eigeninteresser: Utviklinga av den norske utanrikspolitiske tradisjonen", i Holtsmark, Sven G., Helge Ø. Pharo og Rolf Tamnes (red.): Motstrøms: Olav Riste og norsk internasjonal historieskrivning; Cappelen Akademisk Forlag, 2003: s. 53-88 (32 sider) 
• Riste, Olav; Norway’s Foreign Relations - A History; Universitetsforlaget, 2005: Kapittel 4, 6, 8-10, 12 (133 sider)
• Sandmo, Erling; Tid for historie: En bok om historiske spørsmål; Universitetsforlaget, 2014: s. 181-208 (27 sider)
• Skogrand, Kjetil; Norsk forsvarshistorie 4: 1940-1970, Bind 4; Eide forlag, 2004: s.262-277 (16 sider)
• Stugu, Ola Svein; Norsk historie etter 1905 (2. Utgave); Samlaget, 2018: s. 9-24, 48-55, 55-64, 88-103, 111-114, 142-145, 151-157, 168-172, 202-209, 230-237, 303-308, 343-347, 354-358 (89 sider)
• Tamnes, Rolf; Norsk utenrikspolitikks historie 6: Oljealder; Universitetsforlaget, 1997: s. 25-51 (26 sider)
• Selvvalgt prosjektlitteratur (200 sider)
• Prosjekt- og caselitteratur (200 sider)

Vurderingsform: Individuell paperinnlevering

Karakterskala: A-F