​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Glemmer ikke grusomhetene​

Major Jørgen Andreas Bull slutter aldri å forbause seg over råskapen krig fører med seg. –​ De brukte barn som skjold, forteller Bull, som nå får St. Olavsmedaljen med ekegren.​​​

​​​​​​​​​​​​​​​​Tekst: Monique Watne  Foto: Torgeir Haugaard​, Forsvarets mediesenter

​Porten til leiren i Meymaneh går opp, og kompanisjef Jørgen Andreas Bull og 150 slitne soldater kommer seg raskt i sikkerhet​. To dager med harde og intensive kamper er over.

‒ Det siste skuddet ble løsnet kun noen kilometer fra leiren ‒ omtrent idet porten gikk opp, forteller Bull.

Dette oppdraget får han nå St. Olavsmedaljen med ekegren for.

​​​Stadig råere

Året er 2011, og Bull er på sin fjerde tur til Afghanistan. Han har tidligere vært i både Kabul og Mazar-e Sharif, men denne gangen er han i Meymaneh. Her er han kompanisjef for stabiliseringsstyrken PRT 17. Oppdraget til Bull og hans soldater er å veilede og mentorere den afghanske hæren.

‒ Afghanistan-oppdragene var​ svært ulike. Samtidig ble de råere og mer brutale for hver ​gang jeg dro ut, forteller Bull.Her er Bull i Afghanistan. Foto: Privat. 

Bull og soldatene ​tar derfor sine forholdsregler ‒ også denne dagen. De vet at de kan bli angrepet. De vet at de kan bli beskutt. Og det blir de.

‒ Vi skulle til en utpost med forsyninger. Vi visste derfor at det var en viss risiko. Det hadde vært mye uroligheter den siste tiden, forklarer han. 

– Denne gangen tok det bare noen timer før vi ble angrepet. Det var veldig intensivt, og det ble mer og mer intenst jo lenger nordover vi kom, sier han.

Kamper inne i land​​​​sbyen

Angrepet eskalerer voldsomt, og det går fra vondt til verre på dag to. Kampene forflytter seg ned til en landsby, og sivilbefolkningen dras inn i situasjonen.

‒ De tok tak i uskyldige mennesker og brukte dem som menneskelige skjold, sier Bull, og fortsetter: 

‒ ​Dette hadde skjedd flere ganger den siste tiden. Taliban førte kampene inn i landsbyer blant kvinner og barn.

De norske soldatene må tenke annerledes nå når sivile er blitt involvert i kamphandlingene. 

‒ Soldatene er trent på alle​ situasjoner. Samtidig gjør det noe med deg når noen bruker et barn som skjold foran ​deg, sier Bull, som selv er pappa til to. De var tre og åtte år på dette tidspunktet.

– De tok tak i uskyldige mennesker og brukte dem som menneskelige skjold. ​

Bull er klar på at slike situasjoner er det verste med krig.

‒ Dette sier litt om den ondskapen som herjer. Vi ser dette også i Midtøsten i dag. Der er det mye ondskap og råskap, sier han.

​MENTALT UTFORDRENDE

Bull får nå St. Olavsmedaljen for sin innsats i denne operasjonen. 150 norske soldater deltok, i tillegg til 200 afghanske.

I beskrivelsen av medaljeutmerkelsen står det følgende: «I en kaotisk og uoversiktlig situasjon veiledet Bull den afghanske ‘ground ​​​​​force commander’ og manøvrerte gjentatte ganger egne styrker i stilling mot fienden. Dette var avgjørende for å få kontroll over situasjonen og hindret egne og sivile tap. Bull valgte selv å utsette seg for en kalkulert risiko ved å plassere seg slik at han best bevarte oversikten over situasjonen».

Det er dette som er jobben min. Jeg ville ha gjort det samme igjen​​.​

Bull innrømmer at det var noen tøffe dager. Kampene strakte seg over en strekning på fem til seks mil.

‒ Jeg ble veldig sliten. Det er mentalt utfordrende å stå så lenge i strid.

‒ Var du noen gang redd?

‒ Nei. Jeg var aldri redd personlig. Det er dette som er jobben min, og jeg har selv valgt dette yrket. Jeg ville ha gjort det samme igjen. Samtidig hadde jeg en konstant bekymring: Jeg var bekymret for soldatene mine, og jeg håpet vi ikke skulle miste noen.

Ingen liv gikk tapt denne dagen. Noen afghanere ble såret, men ingen m​istet livet.

​Hærsjefen ringte

I medaljebegrunnelsen legges det spesielt vekt på Bulls lederskap, kombinert med kløkt, situasjonsforståelse, mot – og ikke minst respekt for menneskeliv i en komplisert operasjon som fort kunne gått galt.

Selv om denne hendelsen er kjent for mange i Hæren, visste familien hans lite før generalinspektøren for Hæren ringte Bull 10. mars.

– Jeg har av naturlige årsaker ikke fortalt så mye om denne hendelsen til familien, men barna synes det er veldig spennende at jeg får medalje. Fruen er også veldig stolt, sier han.

‒ Det beste med Fo​​​​rsvaret, er å se holdningene og kvaliteten på våre soldater. Alle gjør et godt stykke arbeid, og det er dette som er nøkkelen til suksess.​

Bull er veldig takknemlig for at han får medaljen. Samtidig sier han at denne episoden ikke er unik i så måte.

– Vi var involvert i en del tilfeller hvor det gikk varmt for seg, sier han.

Ny sersjantmajor 

Selv om Bull har sett mye ondskap, ikke bare i Afghanistan, men også i Kosovo, mener han at fordelene veier opp for ulempene når man er ute i internasjonale operasjoner.

‒ Det beste med Forsvaret, er å se holdningene og kvaliteten på våre soldater. Alle gjør et godt stykke arbeid, og det er dette som er nøkkelen til suksess. Det er lett å lede når det er så god kvalitet på soldatene våre, utdyper Bull.

Nå får han god bruk for sin lange erfaring i Forsvaret, i og med at han er en av de nye sersjantmajorene i Hæren.

‒ Jeg gleder meg til å ta fatt på denne oppgaven. Det er spennende at vi nå innfører den nye m​ilitærordningen. Jeg har lenge ment at det er på tide at vi får den på plass, sier han.

Les flere av veteranenes egne historier

Veteranenes historier


Publisert 22. april 2016 11:21. av Monique Watne (tekst) og Torgeir Haugaard (foto) . Sist oppdatert 6. februar 2017 13:28.

 Les flere veteranhistorier

 

 

– Ville gjort det igjen <img alt="" src="/media/PubImages/josefsen_heli_2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Ville gjort det igjen Arvid Josefsen har evakuert over 120 sårede pasienter fra stridssoner. Han husker best den gangen han var med på å redde en mor og hennes fire år gamle sønn. http://forsvaret.no/8mai/luftens-livredder
Skapte et hjem for soldatene <img alt="" src="/media/PubImages/june_fossman_berg_bil_2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Skapte et hjem for soldatene June Helen Fossmann Berg skulle til Libanon, koste hva det koste ville. Derfor tok hun rekruttskolen som 28-åring. http://forsvaret.no/8mai/skapte-et-hjem-for-soldatene
Redningen i mørket <img alt="" src="/media/PubImages/Redningen%20fra%20luften.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Redningen i mørket Helikopterpilot Espen Lauritsen var aldri redd da han evakuerte sårede fra kamphandlinger i Afghanistan – selv ikke da han fløy inn i ukjent terreng. http://forsvaret.no/8mai/redningen-fra-luften