Bakkekontakt i Kosovo – Tre sjefers historier

Vi har stilt tre spørsmål til Robert Mood, Lars Lervik og Dag Søberg, som alle var tidlig inne i Kosovo. Her er deres historier.

Robert Mood – Generalløytnant (P)

Sjef i Telemark bataljon fra juli 1999 til mai 2000.

1. Hva var jobben din?

Generalløytnant (p) Robert Mood.Alle deler av planlegging, etablering og operasjoner i Norges deployering og første kontingent i Kosovo.

Det var veldig få typiske hverdager i første kontingent, det er jo noe av sjarmen med å være først. Dynamikk, fremdrift og mange små hendelser over hele operasjonsområdet (AO) og Telemark bataljons (TMBN) soldater som gjorde en utrolig jobb dag og natt er vel det nærmeste jeg kommer å beskrive en normal dag.

2. Har du noen historier du kan fortelle?

Kontingentsjefens støtte, soldatenes utrolige innsats samt kompanisjefer, troppsjefer og grenaderer med en urokkelig profesjonell holdning til oppdragene, og alle de uforutsette hendelsene. At vi stilte med reaksjonsstyrke for øverskommanderende for KFOR (COM KFOR) som ble satt inn i Mitrovica og andre steder i AO. Massegravene. Gamle serbere som ble trakassert av Kosovoalbanere.

3. Hvordan har Forsvaret endret seg som følge av bidraget i Kosovo?

Det var startskuddet for en ny realisme frem mot krevende oppdrag på 2000-tallet. Verdibasert ledelse fikk fornyet kraft.  At soldater og avdelinger må utrustes og trenes for krig, uten snarveier, når de sendes ut i internasjonale operasjoner ble tatt på alvor i alle ledd i årene etter.

De som skal ut å løse oppdrag må trene hardt og realistisk sammen, med akkurat den utrustningen de skal bruke i oppdrag.

Den viktige dynamikken; fra å spre et stabiliserende teppe av aktiv tilstedeværelse ut over Kosovos kritiske kjerneområder (Kosovo Polje og Obelic), til å konsentrere virksomheten til en hovedbase på Lebane, bare i løpet av få måneder takket være særlig ingeniørene.


Soldat i KFOR

Veteranenes egne historier fra Kosovo

På itjenestefornorge.no kan du lese mer om operasjonene i Kosovo og veteranenes egne historier.

Gå til itjenestefornorge.no



Lars Lervik – Generalmajor, Nåværende Sjef Hæren

Ansvarlig for liaisonering og sivilt-militært som S-5 i den norske bataljonen i Kosovo fra juli 2002 til januar 2003.

1. Hva var jobben din?

Generalmajor Lars Lervik.S-5 i den norske bataljonen. Det var stabsarbeid i bataljons-hovedkvarteret, møter med de andre nasjonene i den engelsk-ledede multinasjonale brigaden rundt Pristina og samarbeid med lokale myndigheter og internasjonale nødhjelpsorganisasjoner. 

2. Har du noen historier du kan fortelle?

Mitt sterkeste minne er relatert til at vår periode, i forhold til sikkerhetssituasjonen, var veldig rolig og at mye av vår innsats således ble rettet mot gjenoppbygging og etablering av et «safe and secure multiethnic environment». Dette var ofte svært krevende, da partene ikke nødvendigvis var interessert i å samarbeide og fordi vi hadde lite erfaringer med denne typen operasjoner. For meg var de seks månedene i Kosovo en påminnelse om at ordene til tidligere Generalsekretær i FN Dag Hammarskjöld fortsatt var gyldige; «peacekeeping is not a soldier's job, but only a soldier can do it». 

3. Hvordan har Forsvaret endret seg som følge av bidraget i Kosovo?

For alle i Norge tror jeg Kosovokonflikten var en påminnelse om at krig og konflikt ikke tilhører fortiden, men fortsatt var og er en del av virkeligheten også i Europa. 

For Hærens del fikk vi bekreftet at norske soldater og avdelinger egnet seg svært godt også for denne typen bidrag. Kosovo og KFOR-operasjonen var i tillegg svært viktig for utviklingen av Hæren på 2000-tallet. For det første ble betydningen av en robust reaksjonsstyrke understreket noe som resulterte i at Telemark bataljon ble omorganisert og resulterte i dagens mekaniserte bataljonsstridsgruppe basert på vervet personell. For det andre markerte KFOR overgangen fra at internasjonale operasjoner var noe som skjedde på siden av Hæren til at internasjonale operasjoner ble en av hovedoppgavene til den enkelte avdeling. Jeg tjenestegjorde på dette tidspunktet i Panserbataljonen på Setermoen og opplevde selv hvordan bataljonen og 6. Divisjon for øvrig i løpet av et år endret fokus. 

 

 

aktuelt_2648_bakkekontaktikosovoaktuelt_2648_bakkekontaktikosovohttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=22791NATO-flagget vaier over en norsk SISU i landsbyen Plementina i Kosovo, september 1999./media/PubImages/arkiv_fo_p_i_60_document2.jpg


Dag Søberg – Brigader, avdelingsleder operasjoner Forsvarets operative hovedkvarter

Reiste til Kosovo i september 1999, og tjenestegjorde i KFOR I frem til april 2000. 

1. Hva var jobben din?

Brigader Dag Søberg.Min tjeneste i KFOR I var som liaisonoffiser mot serbere og russere samt at jeg var ansvarlig for planlegging av operasjoner (ass S3 plan). I tillegg var jeg prosjektoffiser i Hærstaben for etableringen i Kosovo. Siden jeg fortsatt var på beredskap med TMBN, ble jeg også med til Kosovo når bataljonen deployerte. 

2. Har du noen historier du kan fortelle?

I vårt ansvarsområde var det det to store kraftverk som var ute av drift. Begge disse to kraftverkene var viktige, og det var avgjørende at begge to fungerte for at Kosovo skulle produsere nok strøm til å kunne levere til samfunnet. Uten at kraftverkene var operative ville det bli svært kaldt når vinteren kom om kun noen få måneder. De aller fleste arbeiderne på kraftverkene var Kosovoalbanere, men de som satt i ledelsen og ingeniørene var Kosovoserbere. Dette betydde at vi var helt avhengig av å få tak i noen fra ledelsen og ingeniører som visste hvordan vi kunne starte opp igjen kraftverkene. Heldigvis var det fortsatt noen av de sentrale lederne og ingeniørene som fortsatt var igjen i området. Vi fant ut hvor de bodde og gjennomførte en rekke møter med dem før vi klarte å overtale dem til å komme til fabrikkene for å få iverksatt driften igjen. Det å få de rette personene tilbake var også vanskelig fordi de stadig ble truet av Kosovoalbanere som ville at de skulle reise til Serbia. Med lovnad om beskyttelse og lønn klarte vi å få tilstrekkelig personell tilbake til å kunne få begge kraftverkene tilbake i delvis operativ drift slik at det ble produsert noe strøm. Uten at vi hadde lyktes å få kraftverkene i drift, ville det kunne fått store konsekvenser både for Kosovo og KFOR. 

Jeg reiste en god del rundt i Kosovo for å planlegge mulig deltakelse av TMBN i operasjoner utenfor vår egen teig. Sjef TMBN, daværende oberstløytnant Robert Mood, var svært opptatt av å kunne tilby TMBN til støtte for øverstkommanderende for KFOR (COM KFOR). COM KFOR ønsket å kunne vise flest mulig flagg i operasjoner rundt omkring i Kosovo, spesielt i de områdene hvor det var størst utfordringer. For å kunne støtte COM KFOR etablerte Robert Mood det som ble kalt Task Force Viking. Task Force Viking var en kompanstridsgruppe, som raskt kunne deployere til andre deler av Kosovo og støtte i operasjoner. Norge var den første nasjonen som etablerte en slik stridsgruppe, og som aktivt deployerte flere ganger til andre deler av Kosovo. COM KFOR var svært takknemlig for at Norge sa seg villig til å støtte, da det dannet grunnlaget for at også andre nasjoner gjorde det samme.

Før jeg dro til Kosovo tjenestegjorde jeg i Hærstaben, hvor jeg jobbet med våre bidrag i internasjonale operasjoner. Jeg fikk oppdraget med å være prosjektoffiser i Hærstaben for etableringen av et bidrag fra Hæren i Kosovo. Generalmajor Roar Haugen var Generalinspektør i Hæren (GIH) og han tok noen meget viktige beslutninger, som skapte forutsetninger for at Hæren og TMBN skulle kunne delta i KFOR. Jeg kommer aldri til å glemme da jeg gav den endelige anbefalingen til GIH hvor jeg avsluttet med å si «general, vår analyse viser at det er mulig å deployere TMBN til Kosovo fra sent på sommeren 1999.» GM Haugen repliserte «takk major, det er ikke bare mulig, men høyst nødvendig at vi viser at TMBN kan deployere til Kosovo. Dersom vi ikke viser våre politikere at Hæren er i stand til å løse dette oppdraget, vil Hæren fremstå som irrelevant.» De beslutningene GM Haugen tok var av stor strategisk beslutning for Hærens fremtid. 

3. Hvordan har Forsvaret endret seg som følge av bidraget i Kosovo?

For Hæren sin del tror jeg det er riktig å si at erfaringen fra KFOR I dannet grunnlaget for å profesjonalisere TMBN. Vi så av etableringen i kontingent 1 at det tok for lang tid å sette opp en avdeling som stort sett bestod av personell på kontrakt. 




 

 

aktuelt_2648_bakkekontaktikosovoaktuelt_2647_førsteskarpeluftoppd/aktuelt/forste-skarpe-luftoppdrag/media/PubImages/arkiv_1998__3046_document.jpgFørste skarpe luftoppdragVåren 1999 ble norske fly for første gang siden andre verdenskrig brukt i skarpe luftoperasjoner. Det var starten på en bratt læringskurve og utvikling av Luftforsvaret.aktuelt_2648_bakkekontaktikosovohttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=8301

Publisert 28. august 2020 14:00. | Sist oppdatert 31. august 2020 10:04.