Fremtidens baseforsvar

Uten å ha satt en fot på bakken utenfor basen er fienden oppdaget, og våpenet på den førerløse bilen låst på målet.

Skarpskytteren på åsen to hundre meter unna har siktet seg inn mot basen. Flere bevæpnede personer nærmer seg stille gjennom en tett skog.

Umulig å oppdage med vanlig patruljering, men med teknologi som kan gjenkjenne mennesker, våpen og kjøretøy selv i mørket, kan Heimevernet tidlig avsløre hva som er på vei mot basen de beskytter.   

— Dette gir oss en god situasjonsforståelse tidlig og kan selektere hva som er viktig istedenfor å sende ut folk på alt mulig, og respondere raskt, forklarer fenrik Marius Sundbø, troppssjef i HV12.

Morgendagens baseforsvar

Under Trident Juncture 2018 var Heimevernet stasjonert på Værnes (HV12) fått test ut morgendagens baseforsvar. Ytterst på Stjørdal havn satte Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) opp en logistikkbase hvor de viste fram det siste innen 3D-printing av reservedeler i felt, robotiserte lagerløsninger, og hvordan droner kan forsyne soldater i strid.


Til å forsvare basen ble et nettverk av avansert teknologi koblet sammen for å hente inn så mye informasjon som mulig av et stort område rundt basen. Fra en kontrollsentral kan Sundbø sitte og følge med på informasjonen bevegelsessensorer, viltkameraer, radarer og avanserte våpensystemer med termiske sikter leverer. Ingen ting passere usett.

— All teknologi finnes fra før. Innovasjonen ligger i å integrere alle komponentene i ett nettverk vi kaller «Battle Management System» (BMS), forklarer prosjektansvarlig Jens Inge Hyndøy ved FFI.

Ikke autonome våpen

At deler av teknologien er autonome, der kameraer og sikter kan låse seg fast på bestemte mål, er ikke dette autonome våpen. Det er personellet i observasjons-cellen som avgjør hva som blir neste trekk. De har også mulighet til å sende ut førerløse biler, båter og Forsvarets egen minidrone Black Hornet for å se nøyere etter.

Systemet har blitt utviklet i over ti år og er et av verdens mest avanserte systemer, med mulighet for å kommunisere med blant annet F-35 jagerflyene på Ørland. Det betyr at fra fiendtlig aktivitet utenfor en base er oppdaget, til luftstøtten er på vei, kan det ta kun minutter.

Slik fungerer systemet

  • Fjernstyrte våpenstasjoner med optiske og infrarøde kameraer er plassert rundt basen. De programmeres til å oppdage og følge kjøretøyer eller personer som dukker opp. Våpnene styres manuelt fra kontrollrommet.
  • Ett eller flere ubemannede kjøretøy patruljerer området, og kan sendes ut for å observere og bekjempe fiender styrt fra kontrollrommet.
  • Skuddsensorer registrerer når skudd blir avfyrt, og bruker lyden til å peile seg frem til hvor skuddet kom fra.
  • Seismiske sensorer (som fanger opp vibrasjoner i bakken) er montert i en serie, for å oppdage om en person eller et kjøretøy passerer.
  • Små droner kan sendes ut for å filme og hente inn informasjon om hvem eller hva som har løst ut alarmen.
  • I kontrollrommet samles all informasjonen. Personene her ser alle objekter og personer, både egne og fiendtlige, på et kart. De styrer mannskapene som sendes ut, og formidler informasjon til dem.

Klar til bruk

— Skal en flyplass være åpen må man ha kontroll på mange kvadratkilometer. Det krever en stor styrke. Men hvis varslingen kommer tidlig om hvor fienden beveger seg, trengs langt færre kampstyrker, sier Hyndøy, som forklarer at systemet er klar til bruk, og at det er opp til Forsvaret om de ønsker å ta det i bruk.

I observasjons-cellen sitter Sundbø og har full kontroll. På kun et par dager har troppen hans lært seg å beherske det avanserte systemet.

— Systemet er helt utrolig. Det gir oss en kjempekontroll med øyne og ører over alt.

Publisert 6. desember 2018 12:55. | Sist oppdatert 6. desember 2018 13:59.