Da Miriam møtte Harry

Denne historien starter i det ei libanesisk jente forsøker å selge en shorts til en trønder.

Tekst: Hanne Marie Maugesten   Foto: Torbjørn Kjosvold

– Han var så gjerrig! Jeg tror jeg holdt på hele dagen! sier hun.
Spør du ham, handlet det verken om shortsen eller pengene.

LIBANON 1989. Harry Magne Halvorsen er 26 år. Han har kort piggsveis og bart og er sanitetssoldat i den norske FN-styrken. Egentlig er han utdannet sveiser. Men etter å ha jobbet som hjelpepleier på lukket psykiatrisk avdeling i Trøndelag noen år, har han meldt seg til tjeneste i Libanon.

Disse seks månedene skal vise seg å forandre livet hans. Eller som han sier selv:

– Jeg vant mye på de månedene.

 

 

aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=12984I dag bor Miriam og Harry i Halden. Det blir mye latter når de 29 år senere gjenforteller historien om hvordan de møttes./media/PubImages/20180218tk_I9971.jpg


SHORTSEN OG POSTKORTET

Det er blitt såpass urolig i Beirut at familien til Miriam Boulos har flyttet til den lille landsbyen Klayaa, sørøst i Libanon. Miriam er 20 år, utadvendt og sosial. Landsbylivet blir fort kjedelig, og derfor åpner hun sin egen butikk. Hun kaller den Vikingshop. UNIFIL-soldatene strømmer til.

Harry har lagt merke til jenta med det mørke, krøllete håret, og han trenger et påskudd for å komme i kontakt med henne. Det er her shortsen kommer inn i bildet. Harry skal på helgepermisjon til Kypros dagen etter, og derfor passer det bra å spørre etter en shorts. Det kan Miriam hjelpe til med.

På Kypros får Harry tenkt mye. Så mye at han sender et postkort. Miriam blir glad for postkortet, men aner ikke hvem det er fra. Så Harry må tilbake til butikken.

Miriam blir glad for postkortet, men aner ikke hvem det er fra. 

Det går ikke lang tid før han sier at han vil gifte seg med henne. Miriam bare ler. Hun skal ikke gifte seg med noen norsk soldat. Når Harry har gått, sier venninnen: Miriam, jeg tror faktisk han mente det.

HARRY BLIR FORFLYTTET
Det blir de to. Harry fra Fosen og Miriam fra Beirut. Men det er det mange som er imot. Presten. Faren til Miriam. Sjefene til Harry. Det er Miriam som skjønner at det vil bli motstand. Hun forteller Harry hva han skal gjøre, i hvilken rekkefølge, for å følge tradisjonene. Og Harry – han gjør som han får beskjed om. 

 

 

aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=12985Miriam feiret bursdagen sin sammen med norske UNIFIL-soldater i Libanon i 1989. Foto: Privat./media/PubImages/miriam unifil bursdag.jpg


Når sjefene til Harry får høre at han treffer ei libanesisk jente, ber de ham om å bryte med henne. De mener at soldatene ikke skal blande seg med lokalbefolkningen.

«Er ikke lokalbefolkningen grunnen til at vi er her», spør Harry og nekter å bryte med Miriam. Det ender med at han blir forflyttet til landsbyen Chebaa nesten tre mil unna.

Det stopper ikke Miriam og Harry.

MIRIAM TAR ET VALG
I månedene som følger, går det mange brev med kurer fram og tilbake mellom de to byene Klayaa og Chebaa. Miriam er yngst i søskenflokken, og faren er streng. Det er vanskelig å snike seg unna.

De har bare kjent hverandre et par måneder. Men Harry er sikker. Han er også helt sikker på at de bør gifte seg før han reiser tilbake til Norge. Han har nemlig ingen planer om at jenta med det store, mørke håret skal ombestemme seg.

Det blir de to. Harry fra Fosen og Miriam fra Beirut. Men det er det mange som er imot. 

Harry skriver brev hjem til Norge og forteller om gifteplanene. Også derfra er responsen lunken. Miriam må ta et valg. Hun viser moren ringen hun har fått. Deretter låser hun seg inn på rommet og håper at moren vil greie å roe ned faren.

– Den kvelden var jeg livredd. Pappa var ikke blid!

At Harry i tillegg er skilt, venter hun med å fortelle.

DET BEGYNNER Å HASTE
Landsbypresten rister på hodet. Miriam tilhører den maronittiske kirke, en katolsk kirke med østlige religiøse skikker. Presten vil ikke godkjenne et ekteskap utenfor religionen. Men Harry mener alvor og gir seg ikke.

Det nærmer seg november og slutten av kontingenten. Skal det bli noe giftemål, må det skje nå. Harry sier ja til å la seg døpe og konvertere. Han hilser på en motvillig svigerfar og overtaler nestkommanderende i troppen til å stille som forlover. Tanten til Miriam tar henne til side og sier noe hun kommer til å huske mange år etterpå:

«Du vil bestandig ha familie i Libanon. Du kan alltid komme tilbake. Og hvis han slår deg, reiser du fra Norge med det samme!»

Den tanken har ikke Miriam tenkt én gang. Likevel kjennes det trygt at tanten sier det.

– Det var fint gjort av henne. Jeg var bare 20 år og hadde kastet meg ut i det.

Så står de der, 21. november 1989: Miriam i hvit kjole med åttitallskrage og langt slep. Harry i lysegrå dress og rosa sløyfe.

Tenk om han hadde visst dette bare noen måneder tidligere. At han, sveiseren fra Trøndelag, skulle ha en av hovedrollene i et bryllup med 300 gjester, seks etasjers bryllupskake og tre dagers fest. Hvor det meste attpåtil foregår på arabisk.

Miriam hvisker oversettelser gjennom hele seremonien.

DEN SISTE TESTEN
Så venter neste test. Avstand. Venting.
Det blir ingen skikkelig bryllupsnatt, for Harry skal reise allerede tidlig neste morgen. De to har vært gift i knapt ett døgn når han drar. Kontingenten er over, og han må ordne papirer til Miriam for å få henne med til Norge.

– Dette sendte jeg nok mens vi ventet på oppholdstillatelsen min, sier Miriam.

Bildet er litt uskarpt og viser en smilende Miriam i stor olajakke og permanent. Bakpå bildet står det skrevet «I miss u!» med blå kulepenn.

Men Miriam venter. Det blir jul, og det blir januar. Hun sender brev og bilder av seg selv. 

I Klayaa tar det ikke lang tid før landsbysnakket er i gang. «Han har reist og kommer ikke tilbake. Han hører du ikke mer fra», får Miriam høre. Men Miriam venter. Det blir jul, og det blir januar. Hun sender brev og bilder av seg selv.

Så kommer beskjeden. 25. februar 1990 setter Miriam seg på flyet til Norge. Hun har aldri fløyet før. Det snør tett i Haugesund når hun lander. Det er tre måneder siden hun så Harry sist. Men Miriam tviler ikke. For der står Harry. Med vinterkåpe og støvletter til henne.

PERLEBRYLLUP
Neste år feirer de perlebryllup. Det har gått 29 år, og paret har tre barn og to barnebarn. De to har bodd på Vestlandet og et år i Kuwait.

 

 

aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=12986Slik ser St. Georges kirke i Klayaa ut i dag. Miriam og Harry giftet seg i denne kirken sør Libanon i 1989./media/PubImages/20180212tk_R6840.jpg
aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=12987Neste år kan Harry Magne Halvorsen og Miriam B. Halvorsen feire perlebryllup. /media/PubImages/20180218tk_I6339.jpg
aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=12988Miriam ser på bilder fra tiden hun traff Harry i Libanon./media/PubImages/20180218tk_I0029.jpg


Nå holder de til i Halden. Harry kjører tungtransport, og Miriam jobber som hjelpepleier og studerer akupunktur.

Fotoalbumet har løsnet litt fra permene, men bildene ligger trygt forseglet bak plastlommene. Harry som smiler på kirketrappa. Miriam som holder det nyfødte barnet deres. Familien på gressplenen utenfor huset på Utsira. Minstemann som har revet ut en pose mel fra kjøkkenskapet og farget gulvet hvitt. Fødselsdager og 17. mai.
Sånn livet ble.

 

 

aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1992_verdensnorskesteliba/aktuelt/verdens-norskeste-libaneser/media/PubImages/20180212tk_I8392.jpgVerdas norskaste libanesarDei fleste norske UNIFIL-­soldatar har støtt på Louis Assi (49). Han voks bokstaveleg talt opp med den norske FN­styrken i Ebel es-­Saqi. aktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4429
aktuelt_1980_damiriammøtteharryaktuelt_1988_samlesidelibanon/aktuelt/samleside-libanon/media/PubImages/arkiv_1998__1426_document.jpgLibanon 1978–1998For 40 år siden sendte Norge sine første soldater til fredsbevarende tjeneste i Libanon. For 20 år siden reiste siste kontingent hjem. Mange fikk livene sine preget av tiden i krigssonen.aktuelt_1980_damiriammøtteharryhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4430




Publisert 5. april 2018 10:44.. Sist oppdatert 6. april 2018 10:35.