MEH_54800cropMEH_54800crophttp://forsvaret.no/media/PubImages/MEH_54800crop.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=6716Tobias Ringstad (t.v.) og Sverre Glad utfyller hverandre – takket være den nye militærordningen. Foto: Garden
IMG_4321 kopierIMG_4321 kopierhttp://forsvaret.no/media/PubImages/IMG_4321 kopier.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=6715Sersjant Tobias Ringstad ønsker seg inn på Krigsskolen. Foto: Garden

Det perfekte makkerpar

Den ene satser alt på å bli spesialist, den andre drømmer om Krigsskolen. Sersjantene Sverre Glad og Tobias Ringstad er levende eksempler på visjonen bak den nye militærordningen.

​​​​​​De to sersjantene møttes på Hærens befalsskole i 2013, hvor de begge gikk geværlinja og hadde fagperiode infanteri. I pliktåret ble Glad lagfører for et javelin-lag i 2. bataljon, og Ringstad startet som lagfører ved Gardeskolen. ​

Etter endt befalsskole er de begge instruktører i 6. Gardekompanis tropp 3. De to sersjantene går en spennende tid i møte. Innføringen av et spesialistkorps og et offiserskorps åpner for mange nye karrieremuligheter, og begge har planene klare. 

– Jeg trives godt med å være instruktør, men på nåværende tidspunkt ønsker jeg å praktisere mer mens jeg fortsatt er ung, forteller sersjant Glad.

– Jeg har lyst til å få flere år som lagfører på baken, helst med mekanisert infanteri og ildstøtte som spesialfelt. Bli ordentlig god på det. Få noen år i ulike avdelinger. Når jeg kjenner at knærne begynner å skrante er planen å gå tilbake til å instruere, forklarer han. 

får mer ansvar​

Målet er en livslang karriere i Forsvaret som spesialist, en såkalt T60-kontrakt. For Ringstad er planen en helt annen.

Sersjant Tobias Ringstad. Foto: Garden– Jeg skal på opptak til Krigsskolen denne våren, og håper å komme inn der. Det å bli troppssjef trigger meg mer enn å fortsette på lagførernivå. Som troppssjef blir du en litt større del av operasjonen, og er i større grad med på å planlegge før du utfører. Du får mer ansvar og du må sette deg bedre inn i planleggingsprosessen og operasjonen. Det syns jeg virker veldig spennende, forteller sersjanten. 

– Noe videre mål ut over å bli troppssjef har jeg ikke turt å satt meg, det får jeg ta som det kommer, sier han optimistisk.

Lenger i stillinger

– Ut ifra det jeg vet, så er jeg fan av prosjektet, og tror det er særs viktig at de tilbyr folk T-60-tilsetting tidlig, konstaterer sersjant Glad og legger til:

– Får man gitt personellet en trygghet om en karriere i Forsvaret slipper vi å miste mye kompetanse. Hvis folk får mulighet til å sitte lenger i stillinger og bli ordentlig gode i det de driver med, vil vi få en helt annen kvalitet. Slik det er nå, er man kanskje lagfører i et par år, før blir man tuppet opp i en nestkommanderende tropp-stilling, og da har man jo akkurat begynt å bli en god lagfører. Så skal man lære seg noe nytt. Man blir flyttet videre hele tiden, forklarer han.

– I tillegg er det mange som slutter når de begynner å nærme seg midten av tjueåra, tilføyer Ringstad. 

– Folk tenker gjerne at det er slutt når man er 35 år uansett, så det er ikke vits i å bli i Forsvaret mer enn et år eller to.

– Raskere progresjon​

Noen av målene med den nye personellordningen er å beholde fagkompetanse, gi personellet lenger ståtid i avdelingene og sørge for en helhetlig og oversiktlig ramme for personellpolitikken. 

– I dag blir det fort slik at selv om avdelingen som helhet utvikler seg, så er ikke menneskene som har gjort erfaringene der lenger. Å videreføre kompetansen og revidere det vi driver med, blir ufattelig vanskelig. Jeg tror den nye militære ordningen vil fikse mye av dette, og jeg tror vi vil få en bedre og raskere progresjon i det vi driver med. Det blir bra å få være litt lenger i stilling, og også få en lønnsvekst som gir en følelse av progresjon, mener Glad. 

Sersjant Sverre Glad. Foto: Garden 

Det er tydelig at begge sersjantene har gjort seg opp mange tanker rundt temaet, og diskusjonen er livlig. De to sersjantene er enige om at den nye militærordningen er et positivt grep.

– Med mer erfarne folk i stillingene får man også et bedre samarbeid. Troppssjefene kan i større grad støtte seg på sersjantene. Slik det er nå føler jeg at folk skiftes rundt  avdelingene ganske ofte og du får aldri satt samarbeidet, forteller sersjant Ringstad.

Gjør hverandre gode

– Jeg tror vi hadde jobbet bra sammen som spesialist og offiser, jeg! Det hadde jo blitt litt slik som det er nå, flirer Glad og får anerkjennende nikk fra Ringstad:

– Vi er ganske forskjellige i måten vi er på, og utfyller hverandre både når det kommer til kompetanse og personlige egenskaper.

– Hvis vi skal beskrive det? Vi fikk et ark av troppssjefen vår, og øverst på arket stod det beskrevet hvordan vi skulle fylle ut skjemaet. Jeg begynte bare å skrive med en gang, mens Ringstad er litt glup og setter seg ned og leser. Så i det tilfellet tapte nok jeg, for jeg burde jo kanskje lest det som stod der, sier Glad og fortsetter: 

– Men andre ganger kan det være mer praktisk å hoppe rett på. Du er nok litt mer tenkende, vurderende og kalkulerende enn det jeg er. Men jeg vil ikke si at jeg er en handlingens mann og du en tankens mann, for du er jo sinnssykt flink til å gjøre! 

Sersjant Rings​tad humrer. 

​– Det er jo sant det. Du hopper kanskje litt mer rett uti det, mens jeg tenker litt først. Slik støtter vi hverandre veldig bra. Han hjelper meg med å hoppe mer uti ting, men jeg kan holde ham litt igjen når det trengs. På den måten føler jeg at vi spiller hverandre gode.

Utfyller hverandre​​

De to vennene har et dynamisk og godt samarbeid, og i fremtiden vil de kanskje jobbe sammen som spesialist (OR) og offiser (OF).

– Og sånn ellers så konkurrerer vi jo i litt ulike ting, det kan være alt fra dataferdigheter til fysiske tester. Han gruser meg alltid på 3000-meter-testen, og det er jeg litt irritert for, forteller Glad.

– Men du tar meg i slåsskamp! Der har jeg ikke så mye sjans, ler Ringstad.

Publisert 16. juni 2016 16:08. av Marthe Brendefur, Hans Majestet Kongens Garde. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:29.