aktuelt_2531_f35identifiserterussaktuelt_2531_f35identifiserterusshttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21573Et russisk Tupolev Tu-95 (NATO-kallenavn Bear F) fotografert utenfor norsk luftrom lørdag 7. mars 2020. Foto: Luftforsvaret /media/PubImages/2020-03-07 (U) BEAR F.jpeg

F-35 identifiserte russiske fly for første gang

F-35 har for første gang vært på vingene for å identifisere russiske fly. Hendelsen fant sted lørdag morgen.

– Jeg er glad for at F-35 nå bidrar til situasjonsforståelse og tilstedeværelse i våre nærområder. Kampflyene våre kan nå ivareta beredskap både på Island og her hjemme. Det viser at vi har tatt store og viktige steg i retning av å få operativt utbytte av F-35, sier generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

Lørdagens historiske hendelse skjedde riktignok ikke fra Island, der norske F-35 disse ukene beskytter Island og islandsk luftrom på oppdrag fra NATO.

F-35 i forsterket beredskap

Forsvaret overvåker kontinuerlig luftrommet over og rundt Norge. Hver gang det kommer ukjente fly i nærheten av norsk luftrom, rykker norske kampfly ut for å identifisere de ukjente flyene. Dette oppdraget kalles Quick Reaction Alert (QRA) og utføres på oppdrag fra NATO. Til nå har F-16 løst dette oppdraget fra Bodø, men lørdag utførte altså F-35 dette oppdraget for første gang.

– Forsvaret etablerte i går en ekstra forsterket F-35-beredskap fra Ørland flystasjon for å øke vår evne til suverenitetshevdelse. F-35 med avgang fra Ørland flystasjon identifiserte også rutinemessig russiske fly i internasjonalt luftrom under NATO-kommando lørdag morgen, forteller generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret.

 

 

aktuelt_2531_f35identifiserterussaktuelt_2531_f35identifiserterusshttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21574Et russisk Mikoyan MiG-31 (nederst, kallenavn Foxhound) og et Tupolev Tu-142 (NATO-kallenavn Bear J) fotografert utenfor norsk luftrom lørdag 7. mars 2020. Foto: Luftforsvaret /media/PubImages/2020-03-07 (U) FOXHOUND + BEAR J.jpeg


De russiske flyene ble fanget opp av Luftforsvarets kontrollstasjon CRC Sørreisa, som utførte kontrollen på vegne av NATO. Deretter tok to F-16 i ordinær QRA-beredskap av fra Luftforsvarets base Bodø og foretok den første identifikasjonen. Siden tok de to F-35-ene på Ørland over. NATO-overvåkningen var en koordinert operasjon, og britiske fly tok over oppdraget da de russiske flyene fløy videre sørover. Da de russiske flyene fløy tilbake, ble oppdraget igjen tatt over av norske kampfly for identifisering, men nå først med de norske F-35, og deretter F-16, i motsatt rekkefølge fra første gang.

Det er ikke uvanlig at uidentifiserte russiske militærfly dukker opp nært norsk luftrom. De to russiske flyene gikk heller ikke inn i norsk luftrom, men oppholdt seg kun i internasjonalt luftrom.

Leverer som forventet

Skinnarland sier lørdagens oppdrag viser Forsvarets kampfly-evne. Norske kampfly ivaretar nå NATOs QRA-beredskap både på Island og i Bodø – i tillegg til den forsterkede beredskapen som for tiden er etablert fra Ørland flystasjon.

– F-35-systemet leverer som forventet, sier luftforsvarssjefen.

I 2022 overtar F-35 QRA-oppdraget fra F-16, og flyene skal operere fra Evenes. I 2025 vil F-35 være fullt ut operative.

Luftforsvaret har så langt mottatt 15 kampfly til Norge og 7 i USA. Siden det første flyet ankom Ørland og Norge, har de vært i gang med testing og opptrening for å bli klare til skarpe oppdrag. 

Passer på Island

F-35 skal kunne operere ut fra tre kampbaser i Norge: Ørland som hovedbase i Trøndelag, Evenes som fremskutt base i nord, og Luftforsvaret base Rygge som mulig operasjonsbase i sør. Med basenes strategiske geografiske plassering og F-35s rekkevidde, kan flyene operere hvor som helst i vårt operasjonsområde på kort tid.

I mars løser Norge oppdrag i den internasjonale operasjonen Island Air Policing (IAP) med F-35. Dette er det første utenlandsoppdraget til 332 skvadron etter at F-35 ble erklært initielt operative i november.

NATO-landet Island har ikke et eget forsvar og dermed ingen kapasitet til å møte landets behov for suverenitetshevdelse og luftromsovervåkning. NATO rullerer derfor med periodisk luftforsvarstilstedeværelse i fredstid.

Publisert 7. mars 2020 18:54. | Sist oppdatert 11. mars 2020 10:05.