aktuelt_1853_fighterenaktuelt_1853_fighterenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=5227FighterenNår hun våkner har hun 36 sting i hodet og et oppsvulmet, sammenklistret øye./media/PubImages/marianne mjelde 3.jpg

Fighteren

Når hun våkner, har hun 36 sting i hodet og et opphovnet, sammenklistret øye.

Tekst: Hanne Marie Maugesten   Foto: Torbjørn Kjosvold

Det er en jagerflypilot som ligger der i sykehussenga på postoperativ avdeling i Trondheim. Utenfor er det sommer. Fellesferien har nettopp begynt når piloten åpner øynene. Rundt beina har hun stramme blodproppstrømper. Hun puster gjennom en oksygenmaske. Strømpene minner henne om buksene hun bruker mot g-kreftene når hun flyr, oksygenmasken minner om masken fra hjelmen. Marianne Mjelde ser seg rundt i rommet med det ene øyet hun kan åpne. Hun kjenner etter. Joda, hun vet hvem hun er, og hun kjenner igjen mannen sin.

Året er 2012, og Marianne har nettopp fjernet en hjernesvulst på størrelse med en klementin. Hun husker sykepleieren med det røde håret. Hun som skjønte at all trafikken inn og ut av rommet var stressende. Og hun husker at hun forsøker å si navnet til barna sine, men at det eneste navnet som kommer ut, er navnet til søsteren.
Koordinering og multitasking er en del av jobben hennes. Marianne er vant til å ha full kontroll – i over 800 kilometer i timen. Nå får jagerflypiloten beskjed om at hun må lære seg helt grunnleggende ting på nytt. Som å snakke. Lese. Skrive.

Hun ser på klokka på veggen, men greier ikke å relatere den til døgnet. Hva nå? 



Pumpet under debriefen

Utsikten, frihetsfølelsen, presisjonen og fokuset. Gjennom glasset i cockpiten på en F-16 kan man se alt, landskapet blir tredimensjonalt. Krappe svinger, høy fart. I godvær ser hun fjellheimer og kyst, elver og skog i fugleperspektiv. Det er det vakre og følelsesmessige med det. Det ser hun kanskje i et par minutter på vei ut eller hjem igjen. Resten handler om fokus. Forsvare eller angripe. Alt skal skje på riktig tid, til riktig sted, hun kommuniserer med de andre jagerflyene rundt seg, holder øye med sensorer og radarer. Strammer musklene automatisk når g-kreftene setter inn. Selve styringen av flyet sitter i fingrene.

 

 

aktuelt_1853_fighterenkarriere_17_luftforsvaretsflyges/lfs/media/PubImages/130516-F-XL333-357_coverforsvaret.jpgLuftforsvarets flygeskoleØnsker du en utfordrende, spennende og annerledes jobb? Søknadsfrist 1. desember 2019.aktuelt_1853_fighterenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=2786

– Når du kommer ned fra en sånn tur, er du svett og høy på endorfiner og adrenalin. Det er nesten som om du har vært på trening. Mestringen, kontrollen, samarbeidet. Det er helt unikt å være med på, sier Marianne. 
Før turen har de planlagt og gått igjennom alt som skal skje, etter flyturen er det debrifing – hva gjorde vi bra, hva kan vi lære til neste gang?

– Som pilot må du forholde deg til karakterer, bedømming og sertifisering. Du er en del av en prestasjonskultur, det må man trives med.

Og Marianne trives. I 18 år flyr hun F-16. Hun får også sitt første barn i 2001. 


– Fokuset for Forsvaret var å få en pilot tilbake til operativ status igjen, derfor ble alt lagt til rette for at jeg skulle komme meg på vingene igjen.
Marianne delte permisjonen 40/60 med ektemannen og så på graviditeten og fødselen som et opphold på lik linje med utdanning eller permisjon. Seks uker etter fødselen begynte hun å fly to ganger i uka.

– Da hadde jeg melkespreng, men det var ikke verre enn at jeg hadde med brystpumpe på jobb og pumpet under debriefen. Det var ingen som reagerte negativt på det. Kampflymiljøet er dynamisk og resultatorientert, det er godt å være i et miljø hvor det meste er mulig. 

Det er mange som tror at du ikke kan være jagerflyger og få barn. Men det er klart du kan det!


Tre år senere får hun tvillinger og blir nestkommanderende på 338 skvadron. I 2012 er hun nettopp tilbake fra toårig stabsskole i USA og i gang med å fly seg opp igjen. Så får hun vondt i hodet.

– Jeg hadde fløyet to turer den dagen og trodde jeg bare var sliten.

På legevakten sender de henne rett til sykehuset. Beskjeden er klar:
Du må hjerneopereres innen én uke.

 

 

aktuelt_1853_fighterenaktuelt_1853_fighterenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=5225Marianne som ung pilot i F-16. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret. /media/PubImages/Marianne Mjelde 2.JPG



«Crawl, walk, run»

Noen uker etter operasjonen, fortsatt med sammenklistret øye, tar Marianne en tur tilbake på jobb og holder en brif. Hun er skvadronsjef og synes hun må komme i gang. Legen rister på hodet og sier at hun bør være sykmeldt i minst ett år.

– Det godtok jeg, og da la jeg også fra meg alt. Det å være helt blottlagt, uten kontroll og veldig avhengig av andre, var en nyttig erfaring. Jeg har blitt mer ydmyk og takknemlig.

Jeg trodde ikke det ville være mulig å fly igjen.

Etter ett år var hun tilbake i full jobb. Hun hadde fremdeles dobbeltsyn, men ellers var alt som det skulle være. Det hender hun irriterer seg over dobbeltsynet når hun løper i terrenget eller skal helle i en kopp kaffe.

– Men det er jo bare fordi jeg skal være kjapp og blir utålmodig. Da minner jeg meg selv på hva som er viktig i livet, og at jeg er heldig som ikke har noe verre enn litt dårlig syn etter en slik operasjon.

I 22 år har Marianne jobbet ved flystasjonen på Ørland. Men nå er mye nytt. Bygging pågår for fullt fram mot november når de første F-35-flyene kommer. Store vinduer gir god oversikt, og møbler og vegger lukter fremdeles nytt.

– Vi har ikke fått hengt opp noe på veggene enda, sier Marianne der hun går gjennom et av mange nybygg på Ørland.



Hun har vokst opp i Trondheim, men føler seg hjemme på Brekstad, kommunen med knapt seks tusen innbyggere. I tillegg til å spille fotball for damelaget i Ørland ballklubb, leder Marianne Nettverk for kvinnelig befal i Trøndelag og var blant annet med på å sørge for at løpsarrangementet Jentebølgen kom til Ørland i september. 

Nå er hun sjef for operasjonsgruppen 132 luftving på Ørland. Det betyr at hun har hovedansvar for flyoperasjoner generelt og kampfly spesielt. I tillegg til å holde styr på skvadronene med F-35 og F-16, har hun også ansvar for alt som skjer av drift på flyplassen: flyplassoperasjonssenter og brann, redning, og plasstjenestens beredskap.

– Det er utrolig mye spennende som skjer her på Ørland nå, med innfasing av nytt kampflysystem.

– Nå og framover, er det mye som er nytt og ukjent. Fokus er «crawl, walk, run» med flysikkerhet i fremste rekke. For meg er det viktig å få fram at vi må håndtere å leve i en omorganiseringsprosess en stund til, fordi vi er på vei mot å bli større, sterkere og enda bedre til å løse oppdragene våre.

På grunn av dobbeltsynet blir det ingen F-35-flygning på Marianne, men hun har testet simulatorflygning med kampflyet. Etter operasjonen hadde Marianne avfunnet seg med at hun ikke kom til å fly igjen.

– Jeg hadde ingen sorgprosess rundt det. Det viktigste var at jeg hadde overlevd, og at operasjonen gikk så bra som den gjorde. Jeg trodde ikke det ville være mulig å fly igjen. 

Men det trodde flylegen.

 

 

aktuelt_1853_fighterenaktuelt_1853_fighterenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=5226Marianne Mjelde (48)/media/PubImages/Marianne Mjelde1.jpg


Tilbake i cockpit

Det piper i telefonen. En elev på den lokale videregående skolen lurer på hvilke fag hun må velge dersom hun vil bli pilot.

– Så stas! Jeg forsøker å svare alle som spør så godt jeg kan. Jeg håper det ikke går altfor lang tid før vi får en kvinnelig F-35-pilot.

– Jagerflygerutdanningen er åpen for både kvinner og menn. Det er bare å søke.

Selv var hun blant de få på kullet som fikk velge flytype. Umiddelbart tenkte hun på Sea King-helikopter eller transportfly, fordi hun var redd hun ikke ville klare jagerflyutdanningen. Medelevene hennes overtalte henne til jagerfly. Det angrer hun ikke på:

– Det viktigste jeg lærte under utdannelsen, er å prøve selv om man er redd for å feile. Ofte klarer du mer enn du tror.

Og kanskje var det også det flylege Odd Ivar Lundseng tenkte, da han begynte å samle forskningsmateriale fra USA om mulighetene for å fly jagerfly etter å ha hatt et hjerneinngrep. 

Jeg ønsket å vise de som venter på operasjon, eller som er på rehabilitering at det umulige noen ganger er mulig, og at det er viktig å ikke miste håpet. 

Etter hard trening og testing i lavtrykkammer og sentrifuge med 9 g, får Marianne grønt lys. Flylegen mener hun vil tåle en tur i baksetet på en F-16.

– Da kom tårene, det var stort. Spenningen hadde vært så høy. Jeg ble både lettet og glad etter å ha vært gjennom ett år og ti måneder med fysisk og psykisk testing.

TV2 spør om de kan filme idet hun setter seg i baksetet på en F-16.
Marianne nøler før hun svarer kamerateamet. Vegrer seg litt, det er mange følelser i sving. Men hun ender med å si ja.

– Jeg ønsket å vise de som venter på operasjon, eller som er på rehabilitering at det umulige noen ganger er mulig, og at det er viktig å ikke miste håpet.

Egentlig hadde hun skjøvet det litt bort, muligheten for å få fly igjen. Mottoet hennes har bestandig vært at det ikke er noen vits i å gruble på ting du ikke kan gjøre noe med. Men så står hun altså der, våren 2014 og tar på seg utstyret. Nesten to år etter forrige flytur. Hun smiler, viser tommel opp. Joda, hun er klar.

Så letter hun. Og det er akkurat som hun husker det, akkurat som det skal være.


 

 

aktuelt_1853_fighterenforsvaret_347_4040/40-40/media/PubImages/4040.jpeg40 år med kvinnerDet norske forsvaret kan skilte med verdens første kvinnelige ubåtsjef og en kvinnelig styrkesjef i FN. Kvinnene i Forsvaret er alt fra jagerflypiloter og spesialsoldater til jurister.aktuelt_1853_fighterenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=2785




Publisert 27. oktober 2017 14:49.. Sist oppdatert 16. november 2017 09:53.