Oberstløytnant Odd-Ivar Lundseng på Luke AFB i USA / LtCol Odd-Ivar Lundseng at Luke AFB in USAOberstløytnant Odd-Ivar Lundseng på Luke AFB i USA / LtCol Odd-Ivar Lundseng at Luke AFB in USAhttp://forsvaret.no/media/PubImages/20160817tk_A9376.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7679Oberstløytnant Odd-Ivar Lundseng er flylege på Luke Air Force Base i Arizona i USA. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Major Morten Hanche i cockpit før en flytur med F-35 jagerfly på Luke AFB i USA / Major Morten Hanche in cockpit before a flight with a F-35 fighter plane out of Luke AFB in USAMajor Morten Hanche i cockpit før en flytur med F-35 jagerfly på Luke AFB i USA / Major Morten Hanche in cockpit before a flight with a F-35 fighter plane out of Luke AFB in USAhttp://forsvaret.no/media/PubImages/20160816tk_R5208.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7678For at Norges nye kampfly skal fungere så optimalt som mulig, må også piloten fungere best mulig. Norge er nå i førersetet innen forskning og flymedisinsk arbeid rettet mot F-35. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Spisser samspillet mellom fly og flyger

​​Norges nye superfly begrenses av én ting – personen som styrer det. Odd-Ivar Lundseng skal gjøre denne begrensningen så liten som mulig.

– Vi har lett for å se oss litt blinde på den avanserte teknologien. Samtidig må vi ikke glemme at også de menneskelige faktorene spiller inn, sier flylege Odd-Ivar Lundseng fra Forsvarets sanitet som jobber ved den norske F-35-avdelingen ved Luke Air Force Base i Arizona. Her er fire norske F-35 allerede på plass, og norske jagerflygere er i lufta daglig.​​

Om få år tar Forsvaret for fullt i bruk de superavanserte kampflyene F-35. Men flyene kan ikke operere optimalt dersom mennesket bak spakene ikke gjør det. Derfor gjelder det å gjøre samspillet mellom piloten og flyet så godt som mulig, og dette er noe av det Lundseng forsker på i Arizona. 

– Norge har en kort tidslinje før F-35 skal operere i Norge, og de høye kravene gjør at vi må være så godt forberedt som mulig. Én måte å sikre dette på, er å ha en flylege på plass her, sier han.

 

 

Oberstløytnant Odd-Ivar Lundseng og major Morten Hanche på Luke AFB i USA / LtCol Odd-Ivar Lundseng and major Morten Hanche at Luke AFB in USAOberstløytnant Odd-Ivar Lundseng og major Morten Hanche på Luke AFB i USA / LtCol Odd-Ivar Lundseng and major Morten Hanche at Luke AFB in USAhttp://forsvaret.no/media/PubImages/20160817tk_A9391.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7680Flymedisiner Odd-Ivar Lundseng (t.v.) og jobber tett med Morten Hanche og de andre F-35-flygerne på Luke Air Force Base i USA. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

​​
Måler via huden​
Lundseng er i skvadronen og har løpende kontakt med flygerne for å undersøke hvordan F-35 virker inn på mennesket som flyr det. Etter hvert kan det også bli aktuelt å overvåke piloten under flygning. 

– Snart kommer billige og enkle systemer som gjør det lett å overvåke pilotkroppen. Vi kan få sensorer i øreklokkene som festes på huden bak øret. Sensorer som kan lese av for e​​ksempel dehydrering og oksygenmetning direkte gjennom huden, og slik ser vi om piloten får nok oksygen og væske. Det er viktig at vi vet at flyet tar vare på piloten, sier han.

Norge er en spydspiss innen forskning og flymedisinsk arbeid rettet mot F-35. Per i dag er det bare USA og Norge som har satset på dette, men flere partnerland kommer nå etter.

– Norge er et lokomotiv innen dette feltet, og det gjør at USA tar lille Norge veldig på alvor. Vi møter åpne dører og stor interesse for å dele og forske sammen, sier Lundseng.​

Flere f​år fly F-35

De nye kampflyene åpner ikke bare nye muligheter for forsvaret av Norge. De åpner også for flere flygere. Mens F-16 har veldig strenge begrensninger på kroppsbygning vekt og høyde, er situasjonen en annen med F-35.

– Faktisk kan vi nå utvide utvalget av dem som kan fly. Vi har mye videre grenser for kroppsbygningen til piloten. Vi kan derfor rekruttere både kortere, lettere, lengre og tyngre piloter, sier Lundseng og legger til:

– Den korte, lette jenta som drømmer om å bli jagerflyger, trenger ikke legge bort drømmen slik hun måtte med F-16.

De generelle fysiske kravene til å fly, endres ikke nevneverdig fra F-16 til F-35. Blant annet beholdes kravet om at flygere må kunne tåle 9G.

Unngå​​​r F-16-reprise

Flylegen er optimistisk på at Norge skal lykkes i arbeidet med å gjøre samspillet mellom pilot og fly så godt som mulig. 

– Vi forsøker å unngå situasjonen vi hadde med F-16. Da kjøpte Norge flyene ferdige fra USA, og da vi tok dem i bruk, gjentok vi flere av de samme feilene som amerikanerne allerede hadde gjort. Nå utvikler vi flyene sammen, og vi forsker sammen. Vi slipper å finne opp hjulet på nytt, sier han. 

Den amerikanske flybasen i den glohete Arizona-ørkenen blir snart verdens største F-35-base. Lundseng kom​​ hit rett før jul i 2015 og blir her til 2018. 

– Deretter skal jeg til Ørland og lede det flymedisinske miljøet der. Flymedisinsk institutt har etablert en egen F-35-gruppe med kvalifisert nøkkelpersonell, og slik skal vi unngå at det flymedisinske skal bli en brems i innfasingen av F-35, sier han.

Publisert 11. januar 2017 13:06. av Anders Fjellestad (tekst) og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter.