Forsvarssjefen: – Forsvaret er for lite

– Forsvaret er nå så lite at vi over tid ikke kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, advarer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvarssjefen holdt mandag 21. januar sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund. Der var han tydelig på at det Forsvaret man i dag legger opp til, som har blitt omtalt som et minimumsforsvar, ikke lenger er et minimum.

– Forsvaret er for lite til at vi over tid kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. Vi må ha større kraft og høyere tempo i arbeidet med å styrke forsvarsevnene vår, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Admiralen legger særlig vekt på utholdenheten og kapasiteten på enkelte områder.

– Vi må ha fokus på områdene der utholdenheten og evnen til tilstedeværelse ikke er god nok. Dette gjelder i dag først og fremst våre landstyrker og den maritime kapasiteten.


Økte bidrag krever økt volum

Sikkerhetssituasjonen i Europa og for Norge endret seg etter Russland annektering av Krim i 2014. Forsvarssjefen peker på at motsetningene på alle plan har blitt mer spisset og tydeligere enn man trodde for fire år siden.

– Situasjonen er mer alvorlig i dag enn tidligere, sier Bruun-Hanssen.

– USA, Kina og Russland er i skarp konkurranse med hverandre om global og regional innflytelse. Stormaktene tar seg mer til rette og tilsidesetter internasjonale avtaler. Den internasjonale orden, som er bygget opp i kjølvannet av annen verdenskrig, blir utfordret. Denne utviklingen kan true småstatenes posisjon, handlefrihet og sikkerhet, påpeker forsvarssjefen.

I kjølvannet av denne utviklingen har det kommet krav fra NATO om at alliansen skal kunne stille med konseptet «4 ganger 30» - 30 bataljoner, 30 krigsfartøy og 30 jagerflyskvadroner på 30 dager. Dette stiller krav til deltakelse, også fra Norge.

– Det er rimelig å anta at Norge, ut fra militær størrelse, må bidra på alle tre områdene. Slike bidrag kan ikke oppfylles med dagens struktur på Forsvaret, og vil kreve et større volum av landstyrker og maritime kampfartøy, sier Bruun-Hanssen.

– Et minimumsforsvar har blitt for lite

Det sikkerhetspolitiske grunnlaget og analysene som lå til grunn for gjeldende Langtidsplan for Forsvaret (LTP) er ifølge forsvarssjefen fortsatt i stor grad gyldig når det gjelder retning. Men forsvarssjefen er opptatt av at mye har endret seg på bare få år, og at dette må tas på alvor.

– Endringene siden 2014 kommer i et høyere tempo enn forutsett og alvorlighetsgraden har økt. Den videre utviklingen av Forsvaret må forholde seg til en ny normaltilstand i våre omgivelser som stiller større krav og forventninger til norsk evne til å ivareta egen sikkerhet og til å bidra tyngre til alliansens samlede evne, sier Bruun-Hanssen.

– De største utfordringene jeg ser frem mot arbeidet med en ny langtidsplan, er omfanget av operative avdelinger i Marinen og Hæren. Med den strukturen vi har i dag, vil vi ikke klare å øke tilstedeværelsen nasjonalt eller styrke bidragene til NATO med fartøy og landstyrker. En ny langtidsplan bør vurdere våre ambisjoner på disse områdene og utvikle strukturen deretter.

 Les mer om

 

 

aktuelt_2231_forsvarssjefenforsvafakta_330_aarsrapport/aarsrapport/media/PubImages/20171110tk_I8355.jpgForsvarets årsrapport 2018Gjennom Forsvarets årsrapport gir vi tilbakemelding på hvordan oppgavene er løst, og hvordan vi har forvaltet økonomien.aktuelt_2231_forsvarssjefenforsvahttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=6917


Publisert 21. januar 2019 18:31. | Sist oppdatert 21. februar 2019 09:21.