Havets usynlige krigere

Under vann er ubåten et av havets mest fryktede våpen. Men hva gjør folk der nede i dypet – i uke etter uke?

– Pass dere litt, jeg skal bare komme forbi her.

Skipssjef Ole Steinsland går sidelengs forbi i den smale korridoren i ubåten KNM Utsira.

Det humres fra et lite sideværelse der tre personer har klemt seg sammen rundt et bord for å gjenoppta kortspillet fra kvelden før. På det lille kjøkkenet ved siden av er skipskokken i gang med dagens middag. Alt han trenger for å lage tre fullverdige måltider hver dag til besetningen på 25 personer er innenfor en armlengdes avstand.

 

 

aktuelt_2429_havetsusynligekrigeraktuelt_2429_havetsusynligekrigerhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20598https://youtu.be/cEnQfLulZRc


Ned i dypet

Nå er skipssjefen på vei til Sentralen, ubåtens hjerte og hjerne. Han må bøye seg godt ned for å komme inn gjennom den smale ståldøra, samtidig som han tar et godt steg over den høye terskelen.

Steinsland gir beskjed til fungerende vaktsjef at nå tar han over for å styre oss ned i dypet.

Tre korte alarmstøt bryter roen i ubåten.

«Dykkeposter» gjentar en stemme tre ganger over en høyttaler.

Folk myldrer til og utfører sine arbeidsoppgaver rutinert og kontrollert, som det må i en ubåt, enten det er de daglige brannøvelsene eller når sjefen kommer med en ny ordre. 



Midt i mylderet står skipssjefen og holder øye med omgivelsene gjennom periskopet. Operatørene ved sonaren og ekkolodd fôrer ham med informasjon. De er båtens øyne og ører.

«Seilbåt, langt ute, på vei vekk».

«Fritidsbåt, ca. avstand 2 000 meter».

Det er trygt å gå under. Skipssjefen gir sine ordre videre.

«Steng øvre luke».

Navigatøren som har sittet ute på brua, ubåtens øverste punkt, har kommet seg ned og rapporterer.

«Øvre luke stengt».

Skipssjefen står med to stoppeklokker rundt halsen. En for å minne ham på å se i periskopet til faste intervaller, den andre for å ta tiden på avstanden til omgivelsene, slik at han vet at andre fartøy ikke kommer innenfor sikker avstand.

«Dykk, kom til 12 meter».

De fire lufttankene, to foran og to bak, blir beordret åpnet og fylles gradvis med vann. En måler viser at vi beveger oss nedover meter for meter.

Etter en stund tar Steinsland en siste runde i periskopet før han gir ordre om «periskop ned», og det forsvinner ned gjennom gulvet.

Vi er nå på 40 meters dyp og alt roer seg igjen. Her nede er det ingen bølger, og den svartmalte metallsylinderen glir nå usett gjennom vannet.

Forsvunnet i dypet

I det en ubåt forsvinner fra overflaten er det ingen andre enn besetningen som vet nøyaktig hvor den befinner seg.

– Å bevege seg usett er selve styrken med å ha et ubåtvåpen. En fiende vil alltid måtte forholde seg til en nasjon med ubåter, forklarer skipssjef Steinsland.

Eller som mannskapet på KNM Utsira sier:
«Vet du at det er en slange i gresset – holder du deg på terrassen».

I ukevis kan ubåtene leke katt og mus med sine fiender. Langs den opprevne norskekysten manøvrerer den i kjent terreng, inn gjennom fjorder og rundt øyer, på flere hundre meters dyp. Før de plutselig dukker opp av intet og kan ta ut og senke store overflatefartøy med sine torpedoer.

­– En ubåt til kai er ingen trussel. Det ideelle er å ha ubåten kontinuerlig ute under vann og skjult. Det gir størst avskrekkende effekt, sier Steinsland.

Og det har Norge. En av Forsvarets seks ubåter i Ula-klassen er i tillegg alltid stasjonert i Nord-Norge. 

I 2019 fyller den norske ubåttjenesten 110 år. Mye har skjedd på utviklingsfronten fra de første ubåtene, som var mer som vanlige båter med evnen til å gjøre korte dykk, til dagens ubåter som er bygget for mange uker skjult i dypet. Og fra siste halvdel av 2020-tallet skal neste generasjons ubåter fases inn og erstatte dagens Ula-klasse.

 Les mer

 

 

aktuelt_2429_havetsusynligekrigerkarriere_2251_førstegangstjeneste1/førstegangstjeneste/media/PubImages/KP4_leirvakt3.jpgVisste du at?Du kan ta førstegangstjeneste om bord i ubåtaktuelt_2429_havetsusynligekrigerhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7595


Nesten som på film

TV-serier og film har gitt ubåter en viss mystikk, men hverdagen under vann faktisk ganske rutinepreget.

­– Det er sjeldent så dramatisk som på film, men det er likevel et snev av sannhet. Vi jakter på andre ubåter, men det kan ta lang tid og er ikke gjort på et par minutter.

Om bord er holdningen mellom offiserer og menige trolig flatere enn ved de fleste andre avdelingene i Forsvaret. Tømming av søppelbøtter, vask av toaletter og oppholdsrom, og pådekking til de tre måltidene i døgnet går på rundgang. Hvis en i førstegangstjeneste har sittet lenger ved sonaren enn en offiser, er det gjerne den menige vaktsjefen lytter til. Det handler om erfaring, kompetanse og ansiennitet. Du blir målt og respektert for din kunnskap, ikke bare grad eller stilling.

­– Å komme rett fra sjøkrigsskolen og tro at du aldri skal vaske noe mer er feil. Vi er ikke fler enn akkurat de vi trenger å være og alle må bidra til felleskapet, forklarer Steinsland.

Vet du at det er en slange i gresset – holder du deg på terrassen

Fire til fem, og enkelte ganger seks uker under vann er ikke uvanlig. Da bør du passe inn.

– Det sier seg selv at det ikke er plass for særegenheter. Du må være voksen fra dag én, og ta opp eventuelle problemer med en gang. Er det en som lukter fordi han ikke vasker seg, må det sies i fra om, og vedkommende må tåle å høre det, forklarer skipssjefen.

Fordelt på tre sovealkover ligger nå nattlaget og sover, enkelte steder tre i høyden på de 50 cm brede sengene, eller «bikkene» som det heter i Sjøforsvaret. Om noen timer er det vaktskifte, da tar dagskiftet over de samme bikkene. Om bord i en ubåt må nesten alle kunne gjøre alt, og det meste går på rundgang. På den måten er de mer robuste, dersom noe skulle skje med en eller flere i besetningen.

I førstegangstjeneste

Akterut, like ved maskinkontrollen, blant metervis med røropplegg, ventiler og summingen fra ulikt maskineri og pumper, sitter radiooperatør Jane (20). Hun har gått av vakt, men holder de som er på vakt med selskap og deler en quiz fra et ukeblad.

– Klart det er trangt, men stemningen om bord er god, og du finner alltid noen du kan snakke med om alt mulig, sier 20-åringen.

Jane er nest yngst om bord og avtjener førstegangstjeneste. Hun har allerede søkt om utvidet tjeneste fra 12 til 18 måneder, og vurderer om hun skal inngå kontrakt om videre tjeneste i Sjøforsvaret når førstegangstjenesten er ferdig.

Når det skal plukkes vernepliktige fra Sjøforsvarets rekruttskole er det Ubåttjenesten som får velge først. Har du ikke lyst, slipper du. Ubåttjeneste er frivillig, og kun de beste og mest motiverte er med i seleksjonen.

­– På ubåt blir du tatt inn i varmen med en gang og pushet fremover. Du lærer veldig mye av å være om bord, og finner en side av deg som viser at du klarer mer enn du kanskje trodde, sier Jane.

Enkelte ganger er det også godt å trekke seg helt tilbake til egen bikke. Vil du ligge og se en TV-serie eller film alene må du ha lastet den ned på forhånd. Her nede finnes verken wifi eller 4G. Ønsker noen utenfra å komme i kontakt med deg personlig, må de ringe til en sentral på land som sender ut et signal ubåten kan fange opp. Helt alene blir du kun på do, eller i dusjen du får én gang per uke.

­– Litt ut i fra hva slags oppdrag vi er på, forsøker vi å gjøre fritiden så innholdsrik som mulig. Kortspill er selvfølgelig en klassiker, og noen har med egne brettspill. Vi har enkelte ganger filmkveld, og arrangerer quiz for hele besetningen, forklarer Steinsland.

Noe særlig mer er det ikke plass til at hver enkelt får ha med seg om bord.

17. mai under vann

Røde dager i kalenderen forsøker de alltid å gjøre noe ekstra ut av.

– Vi har hatt 17. mai-feiring her med salutt, 17.-maitog, fiskedam, pølsebod og taler. Jo lenger tid vi er ute, jo viktigere er det å lage noen høydepunkter, forklarer skipssjefen.

Når kvelden kommer senkes lyset i hele båten. Poenget er å skape samme lysforhold som  ute, for å vende øynene til mørket om de må opp og titte. 

Men nå skal vi ikke opp. Vi skal ned. Langt ned. Over 200 meter. Båten peker 30 grader nedover, omtrent like bratt som unnarennet i en hoppbakke, og vi må kjempe for å holde oss på beina. Etter å ha flatet ut, tar vi samme prosedyre opp. Alle som står, ser nå ut som skihoppere i svevet. 

Heller ikke nå er det som på film, med knirking i skroget og vann som pipler frem i skjøter. Ula-klassen er laget for disse raske manøvrene, som er viktige å øve på for å kunne komme unna en torpedo eller forsvinne fra en fiende som har oppdaget deg.

Vi holder ikke på lenge for dette kan lage lyd, og en ubåt bør lage så lite lyd som mulig. Lyden kan nemlig røpe hvor vi er, for det er ikke bare vi som har sonar. 

– Enkelt forklart er sonar en diger mikrofon som fanger opp alle lyder ut i havet, forklarer Steinsland. 

FRA PLING TIL SYMFONI

Ulike propellyder kan avsløre hva slags fartøy som befinner seg der ute, og hvilke retning de beveger seg i. Sonaren kan også sende ut lyder, og det er de du kjenner som et pling i ubåtfilmer. Plinget treffer ubåten og reflekteres tilbake til fartøyet som er på ubåtjakt. Men i virkeligheten er det ikke et pling, det er en symfoni av lyder med ulike frekvenser som samler inn en mengde informasjon.  

Lydene er forskjellige fra fartøy til fartøy, og ombord i KNM Utsira har de lagret mange slik at de kan gjenkjenne konkrete fartøy, både norske og utenlandske. Det kommer godt med under øvelser.

Men i havet finnes det mer enn bare lyder fra båter. I sommer har delfiner svømt sammen med ubåten og laget sine karakteristiske lyder.
 
– Det er gøy i starten, men på dag fire er det litt irriterende, sier Steinsland.

Lyddisiplin er derfor ekstremt viktig, for moderne sonarer har en fantastisk hørsel. Skipssjefen forteller hva som skjedde under en øvelse der to ubåter jaktet på hverandre.

– Plutselig hørte den ene ubåten en lyd som ikke finnes naturlig i havet, og kunne dermed simulere et torpedoangrep på den andre ubåten. Det viste seg at lyden kom fra en doring som ble sluppet for hardt ned.

Stille, stille forsvinner KNM Utsira videre inn i det mørke dypet. Hvor den skal vet bare vi om bord. Med de usynlige krigerne på havet vil en potensiell fiende tenke seg om før de tørr å nærme seg norske farvann. 

 Les mer om

 

 

aktuelt_2429_havetsusynligekrigerfakta_168_undervannsbatulaklas/fakta/utstyr/Sjoe/Undervannsbaat-Ula-klassen/media/PubImages/20120921th_%204901.jpgUndervannsbåt – Ulaklassenaktuelt_2429_havetsusynligekrigerhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7593


Publisert 22. oktober 2019 13:54. | Sist oppdatert 23. oktober 2019 09:14.