Hever fastfrosne panservogner

Å få løs en panservogn som holdes i et knipetak av 50 cm tykk stål-is, krever mer enn bare rå kraft.

Én uke hver vinter arrangerer bergingsseksjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) kurs i isberging. Kursets store test er å heve skallet av en M113 panservogn opp av et islagt tjern. 

Tar tid

En bitende kald onsdag i januar setter ni kursdeltakere og to instruktører kursen mot Steinsjøen skytefelt lengst nord i Hurdal. Steinsjøen tilhører Sessvollmoen leir, og brukes hver vinter av bergingsseksjonen til å trene på å heve kjøretøy som har gått igjennom isen. 

Vogna ble kjørt ut på vannet for noen uker siden, men allerede noen få meter fra land gikk den igjennom isen og ble liggende med toppen over vannskorpa. Målet er å få den så langt ut at isen gjemmer den helt. Gjør den det, kan de bruke over seks timer bare i å fjerne blokk for blokk med is, før hevingen kan starte. 

Det betyr ikke at det nå bare er å dra kjøretøyet opp på land og si seg ferdig. Rundt har ca. 50 cm tykk stål-is bitt seg fast. 

Tungt materiell som kjører seg fast i islagt myrterreng eller går igjennom isen skjer både med militært og sivilt materiell. Det går nesten ikke en vinter uten at bergingsseksjonen må få løs løypemaskiner som har tatt sjansen over ei myr eller et tjern.

Erfarent personell

De som deltar på dette kurset har grunnleggende kompetanse i berging fra før. De er vervet personell og hører hovedsakelig til ulike bataljoner i Hæren. Kurset på Sessvollmoen gir dem den ekstra kompetansen de trenger for denne typen berging.

— Det viktigste vi lærer bort er sikkerheten på isen, å passe på personellet. Målet er at de skal kunne lære og bruke dette selv ute i avdelingene, forklarer kursleder, kaptein Stian Fuglehaug ved fagseksjon berging i FLO. 

 

 

aktuelt_1945_isbergingaktuelt_1945_isberginghttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7773Kursleder Stian Fuglehaug (kaptein) ved fagseksjon berging i FLO. /media/PubImages/24012018_FLO_9293.jpg


Før de forlot Sessvollmoen måtte deltakerne selv bli enige om hva slags utstyr som er lurt å ha med.

— Det blir som regel mye mer enn de trenger, sier han og ler.

Fuglehaug følger det hele med på litt avstand. Han klarer likevel ikke å la være å rope et og annet velmenende råd når han ser kursdeltakerne er i tvil ute på den våte, kalde isen.

Ingeniørkunst

Konstruksjonen som skal heve panservogna er en ingeniørkunst i seg selv. Over havaristen reises en rampe på to bein som festes i toppen og ligner en diger A. Alt kommer ferdig pakket i en container, der hver enkelt del har sin plass slik at utstyret er lett å finne, bære ut og montere.

— Konseptet har Forsvaret utviklet selv og tilpasset etter år med erfaring. Det er satt opp slik at du skal kunne gjøre hele prosessen manuelt, til og med det å jekke havaristen opp fra isen, forklarer Fuglehaug, og legger til at flere av Hærens avdelinger har denne løsningen tilgjengelig.

Utstyret de hadde tidligere var langt enklere. For å lage den ka-rampen måtte de hugge og kviste trær. Nå er dette rør som kan monteres veldig enkelt.

— Det viktigste vi lærer bort er sikkerheten på isen
Kursleder Stian Fuglehaug

Håndjekker

Med god kommunikasjon mellom to som står med hver sin håndjekk i hver ende, kan rampen vippes fra den ene siden til den andre og føre vogna på land. En vinsj fra en Scania lastebil som går via toppen av rampen, løfter havaristen rett opp.

Når isen rundt vogna er saget opp kan hevejobben starte. Det går sakte, men litt etter litt kommer mer og mer av vogna til syne. Etter en stund er den på land. Denne gangen ble jobben gjort unna mens det var dagslys. Enkelte ganger kan det ta opp mot et døgn. Ppanservogna kommer alltid opp på land til slutt. 


Publisert 7. februar 2018 13:05. av Lars Hallingstorp. Sist oppdatert 12. februar 2018 12:44.