Isødets vokter

Hvert år seiler en av Forsvarets fregatter til Svalbard. Det er ikke bare for treningens skyld.

Svalbard. Isfjell, breer, isbjørner, kulde og stummende mørke dager. Men sjøisen krymper og åpner for nye sjøruter og naturressurser. Regionen kan bli sentral i framtiden. Derfor må Norge ha oversikt og kontroll over sine sjø- og landområder.

En gang i året seiler en av Forsvarets fregatter til Svalbard for å trene og patruljere sjøområdene. I fjor høst var det KNM Roald Amundsens tur. Underveis får besetningen viktig erfaring i alt fra våpenbruk til å takle ekstreme værforhold.

En av fregattens lettbåter utforsker sørspissen av Bjørnøya. Omgitt av blågrønn sjø, thailand-liknende klipper og yrende fugleliv imponeres gjestene fra sør.

Russland har interesser i nord, og det har lange tradisjoner

– Derfor er det ikke unormalt at det er russisk virksomhet i området, enten det er fiskerivirksomhet eller militær aktivitet til sjøs. Og vi er her for å vise vår tilstedeværelse, sier skipssjef Eivind Kvalvåg.

Alle om bord har flere roller, noen er for eksempel røykdykkere. Hyppige øvelser og treninger må til for å holde kunnskapen ved like.

Båtsmann Håvard Harr Lillevik stortrives på sjøen. Toktet til Svalbard byr på nye inntrykk. Her fra østkysten av Spitsbergen, der isfjellene blir flere og større.

Reisen gikk fra fastlandet, via Bjørnøya og langs østkysten av Spitsbergen helt opp til 81 grader nord. Aldri før har en Nansen-klasse-fregatt vært så langt nord.

Derfra vendte fregatten sørover langs vestkysten via Ny-Ålesund og Longyearbyen, før den vendte tilbake til Nord-Norge. I 2016 hadde Marinen 40 prosent av seilingstida si nord for polarsirkelen.

KNM «Roald Amundsen» på nordsida av Spitsbergen. Det årlige Svalbard-toktet har vært en tradisjon siden 1970-tallet. Fartøyet er 134 meter langt, 17 meter bredt og har vanligvis et mannskap på rundt 130.

Mannskapet er ute i lettbåtene rett som det er. Selv om det er tidlig høst, er temperaturen under frysepunktet, og det blir knapt mørkt om nettene.

Norges suverenitet over Svalbard er ubestridt og er blant annet bekreftet i Svalbardtraktaten. Men det er noen militære begrensninger. Det er i strid med traktaten å opprette flåtebaser eller anlegge befestninger, og Svalbard skal ikke brukes i krigsøyemed.

Mannskapet støter på utfordringer som sjøis og dårlige radarforhold. Det elektroniske sjøkartet slutter også å fungere. Men det gjør ingenting når sjøen er flat og omgivelsene vakre. – Det er sånne dager det er fantastisk å jobbe i Forsvaret, sier konstabel Hovlid.

Underveis på toktet samtrener fregatten med både Kystvakten, helikoptre og ubåter. Her fra en redningsøvelse med helikopter på vei sørover mot fastlandet.

Forsvaret hevder norsk suverenitet og utøver myndighet i norske nordområder. Militær trening, Kystvaktens kontinuerlige tilstedeværelse og det årlige fregattoktet til Svalbard er viktige deler av dette oppdraget.

​​​​​​​​​​​​​

Publisert 15. mars 2017 08:50.. Sist oppdatert 16. mars 2017 12:56.