Kampen om sannheten

Internett, smarttelefoner og utallige sosiale medier åpner en fantastisk verden av muligheter. Også for løgnere.

Tekst: Anders Fjellestad   Foto: Torbjørn Kjosvold

Det er februar 2017, og en gjeng tyske soldater har vært en ukes tid i militærleiren Rukla, midt i Litauen. De er en del av Enhanced Forward Presence – NATOs styrkede militære nærvær i Baltikum.

Det er frihelg, og soldatene har drukket litt. Stemningen er god. I byen like ved leiren, møter de en lokal jente som kommer gående alene langs veien. Soldatene ler og prøver å komme i kontakt med henne, men jenta er ikke interessert i å prate.

Situasjonen går brått over styr, og plutselig voldtar noen av soldatene den 15 år gamle jenta. Det er en alvorlig og fryktelig hendelse. En forbrytelse som kan skape splid mellom de allierte landene Litauen og Tyskland. Men det er bare én stor hake med det hele: Voldtekten har aldri skjedd. Historien er ren løgn – mailet til en rekke medier og parlamentspresidenten i Litauen. Avsenderen og IP-adressen er slettet. Det er ikke mulig å finne ut nøyaktig hvor og hvem e-posten kom fra. Men NATO og litauiske myndigheter har sine klare mistanker.

INGEN FRED
Den falske voldtektshistorien føyer seg inn i rekken av falske nyhetsmeldinger, såkalte fake news. Målet er å skape motstand hos lokalbefolkningen og å så tvil om NATOs intensjoner. Historiene er mange og utrolige: Én av meldingene hevder at den tyske stridsgruppesjefen i Litauen er en russisk spion. «Beviset» er et tydelig manipulert bilde av ham der han står på Den røde plass i Moskva. Men den tyske sjefen har aldri vært i Moskva.

Falske nyheter, bevisst feilinformasjon, provokasjoner og propaganda er langt fra noe nytt i militære operasjoner. Men med moderne medievaner og sosiale medier kan falsk informasjon få enorm spredning i løpet av sekunder.


– INFORMASJONSKRIG
Norge bidrar med rundt 200 soldater til NATOs Enhanced Forward Presence (eFP) i Litauen. Selv om de norske soldatene foreløpig ikke har blitt trukket inn i falske historier, er de forberedt på muligheten.

– Vi vet at det foregår en informasjonskrig. Vi gjør det vi kan for å unngå situasjoner som kan misbrukes, sier rittmester Martin Haugland, som i sommer var nestkommanderende for det norske bidraget i Litauen.

I samarbeid med de andre nasjonene i eFP har Norge innført rutiner og tiltak. Blant annet er soldatene restriktive med sosiale medier, og med hva de stiller opp på. Et bilde av en smilende norsk soldat med tommelen opp kan for eksempel fort misbrukes og dukke opp i en helt annen sammenheng.

– Men vi kan heller ikke lukke oss helt inne her i leiren. Vi må også være synlige og vise at vi står sammen med litauerne. Det er mye oppmerksomhet rundt eFP, og vi skal være høflige og vise respekt, sier Haugland.


TREKKER INN KRIGEN
For litauiske myndigheter er falske historier blitt hverdagskost. NATO-nærværet i landet er blitt sterkt kritisert av Russland, og Litauens forsvarsminister mener landet er utsatt for en «propagandakrig» fra russiske aktører.

– Den har pågått i ganske lang tid og tiltok særlig etter Russlands annektering av Krim, forteller Litauens forsvarsminister, Raimundas Karoblis.

Han sier målet med de falske nyhetene er å påvirke den litauiske befolkningen til å protestere mot NATO-nærværet i landet.

– Denne NATO-stridsgruppen er tyskledet, og da tyskerne skulle deployere her, prøvde flere aktører å trekke historiske linjer tilbake til andre verdenskrig da nazistene invaderte Litauen, sier Karoblis.

Men også den russiske befolkningen, og innbyggere i vestlige land, er mål for bevisst feilinformasjon og falske nyheter. Men hvor kommer disse falske nyhetene fra?

– Det er fra cyberdomenet. Noen ganger er det mulig å finne ut at de er laget i Russland. I den falske meldingen om voldtekt, kom e-posten fra et land utenfor EU. E-postkontoen ble også stengt rett etter at «nyheten» ble erklært falsk, sier Karoblis.

TAR DET PÅ ALVOR
Ministeren sier de har fått viktig støtte fra landets medier i kampen mot falske historier og løgner.

– De avviser slike meldinger og nekter å videreformidle dem. Derfor har det så langt ikke lykkes å få særlig spredning av falske nyheter i Litauen, sier han.

Like fullt tar litauiske myndigheter den digitale trusselen på alvor, og landets forsvar overvåker nyhetsstrømmen kontinuerlig.

– De vil fortsette å teste oss. Kanskje får vi enda mer alvorlige konstruerte historier, laget på en mer profesjonell måte. I verste fall kan de fungere etter intensjonen, og da er vi nødt til å ta våre forholdsregler. Og vi avgjør selvfølgelig hvilke falske nyheter vi skal reagere på.

– Hvordan skal vi vinne kampen mot falske nyheter?

– Metoden er sannheten. Vi må forklare og fortelle ved å bruke korrekte kilder, og forklare årsakene til hvorfor slike falske meldinger oppstår. Men samtidig kan vi ikke bare informere vår egen befolkning, vi må også informere våre allierte og deres innbyggere uten å nøle. 


IKKE OVERRASKET
Medieforsker Helle Sjøvaag er ikke overrasket over historiene fra Litauen.

– Dette er helt klassiske saker, og ikke et nytt fenomen. Jeg skjønner veldig godt at soldatene er forsiktige i sin mediebruk, og på vakt for spredning av bilder og andre ting som kan tas ut av sammenheng, sier Sjøvaag.

Sjøvaag er ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet  i Bergen og har forsket på nye medier og krigsjournalistikk.

– Fake news kan også være forsøk på å destabilisere den offentlige debatten og offentlige institusjoner. Slike falske nyheter kan være politisk motivert, som vi så i den amerikanske valgkampen, sier Sjøvaag.

MANGE NYHETSKILDER
Men hvor reell er faren for at falske nyheter faktisk skal kunne påvirke opinionen?

– I Norge har ikke forsøk på spredning av falske nyheter fått særlig fotfeste. Det skyldes nok at mange nordmenn har en mangfoldig mediediett med mange ulike nyhetskilder, sier forskeren.

Samtidig kan sensasjonelle ting spres raskt, og det kan påvirke folks holdninger.

– Det er en frykt for at falske nyheter kan påvirke valg og bidra til å svekke tilliten til sentrale institusjoner, sier hun og legger til at EU og flere europeiske land har etablert egne prosjekter for å stoppe falske nyheter.

Publisert 1. november 2017 09:57.. Sist oppdatert 17. januar 2018 13:54.