aktuelt_2408_luftforsvaretovdeberaktuelt_2408_luftforsvaretovdeberhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20304F-16 tar av fra Luftforsvarets base Rygge. Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret/media/PubImages/20190920_ODA_7231.jpg

Luftforsvaret øvde beredskapen

– Øvelse Oslofjord er en ypperlig mulighet til å teste beredskapen, sier sjef 134 luftving, oberst Kristian Lyssand.

Et realistisk forsvar av Norge avhenger av et tett samarbeid mellom alle forsvarsgrener, sivile og militære beredskapsstyrker. Øvelse Oslofjord er den største øvelsen på Østlandet i 2019.

– For å kunne gjennomføre øvelse Oslofjord med best mulig utnyttelse, må alle aktører lære å kjenne styrkene og svakhetene til resten av totalforsvaret. Heldigvis er dette bare en øvelse, men trusselbildet er høyst reelt og Norge må være forberedt på alt, sier oberst Lyssand.

 

 

aktuelt_2408_luftforsvaretovdeberaktuelt_2408_luftforsvaretovdeberhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20306Oberstløytnant Erik Brettingen, skvadronssjef 331 skvadron, foran F-16 på Luftforsvarets base Rygge. Foto: Theodor Obrestad Schei, Forsvaret/media/PubImages/20190919_TOS_5742.jpg


Trener på nattflyving

Luftforsvarets kapasiteter skal blant annet sørge for luftromskontroll i våre områder, som bidrar til å sikre resten av Forsvarets operasjoner på bakkenivå.

Luftforsvaret stiller med flere kapasiteter, deriblant F-16 i front.

– Gjennom øvelse Oslofjord bidrar vi med blant annet støtte til bakkestyrker samt øver på høy luftmilitær beredskap og beredskap ved kapring av sivile fly, forteller oberstløytnant Erik Brettingen, skvadronssjef 331 skvadron.

I tillegg til sin rolle i øvelsen har F-16 en rekke parallelle øvelser og operasjoner de deltar i. Skvadronen deltar på NATO-øvelsen Ramstein Alloy i Litauen ut fra Rygge, foretar nattutsjekk av nye piloter og opprettholder daglig drift og operasjoner i Bodø. 

For å kunne stille i NATOs «Quick Reaction Alert» i Bodø må nye piloter gjennom mange flyturer i mørket for å bestå utsjekk på nattflyving.

– Å fly på nattestid er annerledes og mer krevende. Til tross for at nattbriller er et svært godt hjelpemiddel, har de noen begrensninger. Det kan være vanskelig å orientere seg i forhold til bakken og andre fly. I tillegg kan de påvirke dybdesynet, sidesynet og fargene. Vi er dermed mer avhengig av flyets egne sensorer og systemer, forteller den unge piloten «Oskar».

 

 

aktuelt_2408_luftforsvaretovdeberaktuelt_2408_luftforsvaretovdeberhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20305Den nyutdannede piloten foran F-16 før en nattflyving. Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret/media/PubImages/20190918_ODA_7011.jpg


Luftforsvarets base Rygge er en av basene som skal kunne ta imot kampfly. Dette krever øvelse og trening både fra basens og pilotenes side. "Oskar" forklarer at det er nyttig å øve med flyveledere i kontrolltårnet på Rygge som ikke vant med å kontrollere flere jagerfly samtidig.

– Å operere ut fra en annen base er en veldig ny og nyttig erfaring. Til daglig opererer fra vår hjemmebase. Vi tar av derfra, er godt kjent med infrastrukturen på basen og er kjenner de lokale forholdene.  Nå er vi på nye områder med nye forhold, som er viktig å bli kjent med, sier "Oskar".

Høy intensitet

For at kampfly skal kunne lande på Rygge må man være sikker på at det er trygt. Luftvern spiller dermed en viktig rolle ved å sikre luftrommet fra bakke til luft. Med høyteknologiske missiler har luftvern opprettet en midlertidig base på Rygge under øvelsen. Scenarioer der flere fiendtlige og vennlige fly opererer i samme luftrom skaper høy intensitet.

– Vår oppgave er å forsvare basen fra eventuelle luftangrep og beskytte vennlige fly. Øvelse Oslofjord gir oss muligheten til å deployere langt og teste vår samarbeidsevne med mange forskjellige aktører, sier major Eivind Kroken, stabssjef for luftvernbataljonen.

Det har vært en lang prosess i forkant av øvelsen for å kunne tilrettelegge for at F-16 og F-35 skal kunne lande her, sier luftvingsjef oberst Lyssand.

– All form for luftromskontroll starter på bakken med operative baser. Men å opprettholde og drifte en operativ base krever et tett samarbeid med mange aktører, blant annet Forsvarsbygg, Cyberforsvaret, Heimevernet, Avinor og andre sivile aktører. Luftforsvarets base Rygge er Norges sørligste kampbase, og den nærmeste basen til våre allierte. Derfor er det svært viktig at vi øver og trener på mottak av kampfly, forteller Lyssand.

For å kunne ta imot og understøtte kampfly, er Luftforsvaret avhengig av å kunne sørge for operative flater, steder å parkere flyene, drivstoff, et sted å kunne planlegge operasjoner, et verksted og vedlikeholdsfasiliteter ­— for å nevne noen.

I tillegg må vi sørge for at fly og mennesker skal være beskyttet, det er her både heimevernet, luftvern og vakt- og sikring kommer inn, avslutter Lyssand.

 

 

aktuelt_2408_luftforsvaretovdeberaktuelt_2408_luftforsvaretovdeberhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20307Luftvern var også en del av øvelsen. Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret/media/PubImages/20190918_ODA_6886.JPG


Øvelse Oslofjord:

  • Hensikten med øvelse Oslofjord er å videreutvikle totalforsvarets evne til å gjennomføre territorielle operasjoner og alliert mottak på norsk jord. Øvelser som dette er viktig for å trene samfunnets evne til å ivareta befolkningens sikkerhet.
  • Forsvarsgrenene, politiet og andre beredskapsaktører som fylkesmenn, sivilforsvaret og kystverket tilpasser seg dagens trusselbilde gjennom å øve sammen på relevante scenarier.
  • Luftforsvaret bidrar med F-16, transportflyet Hercules C-130J,  DA-20 Jet Falcon, NASAMS 3 stridsgruppe og 2 F-35 kampfly.
  • I tillegg til flere sivile beredskapsaktører deltar alle Forsvarets våpengrener, med til sammen 3 500 soldater.
Publisert 20. september 2019 21:19.. Sist oppdatert 27. september 2019 12:49.