Brobyggeren i Brussel

Avtroppende viseadmiral Ketil Olsen om: NATO sitt syn på Norge, om trusselen fra Russland, og et stadig mektigere Kina som kaster blikket på Arktis.

12. juli 2018: Den norske sjefen for Militærmisjonen i Brussel står på avsatsen utenfor inngangen til den norske fløyen i NATOs splitter nye hovedkvarter. Under ham, tre etasjer ned, er lederne for hvert av de 29 medlemslandene i den 70 år gamle alliansen på vei inn til toppmøte og en offisielle åpningen av den enorme glass- og stålbygningen.

I front går USAs president Donald Trump sammen med generalsekretær Jens Stoltenberg. Bakerst, Tysklands statsminister Angela Merkel.

Limet i alliansen

Før møtet har det knaket på toppnivå i sammenføyningene i alliansen. Med 70 prosent av NATOs totale kapasiteter bidrar amerikanerne desidert mest. Trump har vært tydelig på at Europa nå må bidra mer, at byrden må fordeles jevnere.

Viser du ikke solidaritet med NATO, får du heller ikke noe igjen. 
– Ketil Olsen, sjef MMB

Spenningen er derfor stor til hva som vil bli sagt rundt deg ovale bordet i sentrum av bygningen. Men Olsen vet en ting: Det er dette som binder landene sammen, at lederne er forpliktet til å møtes og snakke sammen. Enten de liker hverandre eller ikke.

– Litt lenger ut i møtet ser du Merkel og Trump borti et hjørne stå og snakke sammen. Sett utenfra har det vært en klinsj mellom de, og det har  det antakelig vært også, men plutselig står de sammen, fordi de skjønner at det er sammen de kan løse utfordringene. Og det er det som gir meg trygghet på at NATO er en sterk allianse, sier viseadmiralen.

Gir seg til jul

Etter tre og et halvt år som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens representant i Brussel går han av til jul. Å bidra til å holde alliansen samlet har vært noe av det han har jobbet hardest for.

– Norge er en brobygger. Som min sjef sier, du må sørge for å være en konsensusbygger og sørge for at vi har en sterk allianse. For den største trusselen mot alliansen vår er faktisk at vi ikke klarer å holde på samholdet.

Samtidig forsvinner ikke forventningene fra NATO om at Norge må bidra. 

– Norge har vært med hele veien, vi er NATO i nord og er en av de 12 opprinnelige medlemslandene. Vi har soldater, spesialister og befal ute i felt som daglig gjør en kjempejobb, det får vi stadig bekreftelse på, og det settes det pris på.

­– Alt dette betyr noe, men sett fra NATO sin side er det også de tre C-ene: cash, contribution og capabilities (penger, deltakelse og kapasiteter).

– Viser du ikke solidaritet med NATO, får du heller ikke noe igjen, sier Olsen og viser til alliansens motto: Én for alle, alle for én.

Forventningene henger sammen med den økte sikkerhetsfaren rundt oss. Nylig signerte alle forsvarssjefene en ny militær strategi. I den vurderingen ser NATO for seg at det er Russland og terroristgrupper som er den største utfordringen. Men også her er verdensbildet noe ulikt for hvor du befinner deg.

Sitter du i Spania, Hellas og Italia er det migrasjon og tilfang fra terroristgrupper i sør som står mest på agendaen. I Baltikum, Polen og Norge ser vi på Russland som den største trusselen.

MYE SKADE PÅ KORT TID

– Hvis vi sammenligner russisk militærkapasitet med NATO så er våre kapasiteter overlegne. Men Russland kan gjøre mye skade på kort tid, og det er derfor vi prøver å få opp beredskapen slik at vi kan være raskere på pletten. Forteller vi russerne at dersom de gjør noe, er vi i stand til å gjøre noe tilbake. Da har vi lagt grunnlaget for avskrekking.

I diskusjonene rundt Russlands påvirkning for sikkerheten og stabiliteten i Europa, forsøker det norske bidraget i Brussel å balansere bildet.

– Vi forteller at russerne med sine missilsystemer og sine kapasiteter utgjør en trussel, samtidig tror vi ikke på en invasjon direkte av Norge. Og vi snakker om de gode samhandlingene vi har med Russland, enten det er på redning og sikkerhet, eller på forvaltning av torskebestanden eller grensekontroll.

– Dagens generalsekretær med sin bakgrunn som statsminister i Norge, forstår betydningen av «deterrence, defence and dialogue» (avskrekking, forsvar og dialog), og bruker det for hva det er vært. Jeg tror ikke vi hadde hatt så mange NATO Russia Councils, hvis vi ikke hadde hatt Stoltenberg som generalsekretær.

Nå mener Olsen blikket må rettes lenger øst enn Russland. Mot et rike han mener det snakkes for lite om både i Norge og NATO.

«Near Arctic state»

­– Kina har offentlig uttalt at på 100-årsjubileet for revolusjonen i år 2049, skal de være en global supermakt militært, og allerede fra 2035 skal de være i stand til å utkjempe og avgjøre militære konflikter. Vi ser med den produksjonen på militært materiell, særlig på militære fartøyer, at det er en supermakt som er i ferd med å ekspandere utover egne grenser. Beskyttelseslinjen deres er i ferd med å ekspandere utover, forklarer han.

For Norges retter han oppmerksomheten mot en uttalelse som kom fra kinesiske myndigheter i fjor, hvor de anser seg selv som en «near Arctic state», en nabo til Arktis.

– Det er en interessant uttalelse, fordi sist jeg sjekket var det litt over 3000 kilometer fra Kina til Nordpolen. Det viser at de ser et potensiale i området og at de har til hensikt å være tilstede.

Slutt på amerikansk hegemoni

Med Kina som en militær supermakt anser han den unipolare tiden med et amerikansk hegemoni for over. Det betyr at den sikkerheten vesten har trodd på i alle år vil bli destabilisert.

­– Kineserne er flinke, de får det til, og de har økonomiske muskler til å klare det, understreker viseadmiralen.

Før nyttår pakker han sakene sine fra kontoret i tredje etasje, og går ut på avsatsen for en siste gang. Herfra ser han det daglige mylderet av militære og byråkratiske representanter fra alle NATO-landene gå sammen og diskutere og bygge samhold. Etter tre og et halvt år som sjef for Militærmisjonen i Brussel er han trygg på at han har bidratt til å holde alliansen samlet for fred i Europa, også for fremtiden. 

Publisert 25. oktober 2019 10:23. | Sist oppdatert 25. oktober 2019 10:45.