aktuelt_2380_mostmasnakkesomaktuelt_2380_mostmasnakkesomhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20094/media/PubImages/20190328HEH_Aukan-9674.jpg

– Det MÅ snakkes om!

– Vi er flinke til å snakke om seksuell trakassering og mobbing. Og det er fint, for kommunikasjon rundt temaet er veldig viktig, mener soldat Ida-Kristine Aukan (21).

Tekst: Hanne Hernes

Tidligere i år kom resultatene fra MOST-undersøkelsen fram (MOST = Mobbing og seksuell trakassering). Den skapte stort engasjement og fikk et viktig tema fram i dagens søkelys. MOST-undersøkelsen tok ikke for seg bare de alvorligste hendelsene, men alt fra små kommentarer til grove overgrep.

Undersøkelsen for mobbing og seksuell trakassering ble gjennomført for å kartlegge omfanget i organisasjonen. For fire år siden ble det innført allmenn verneplikt, siden da har antallet kvinner i Forsvaret steget.

– Det MÅ snakkes om! Fra høyeste hold til laveste. Og når det først blir snakket om må det være seriøst.

Et steg i riktig retning

Ida-Kristine Aukan (21) jobber som visespesialist i Luftvernbataljonen på Ørland. Der hadde hun også førstegangstjenesten sin. Siden første dagen Ida-Kristine kom inn i Forsvaret har hun jevnlig hørt hvilke retningslinjer og holdninger Forsvaret står for.

Det finnes skrekkhistorier om kvinner og menns opplevelse i Forsvaret. MOST-undersøkelsen har belyst et viktig og sårbart tema. Ida-Kristine vil fremheve at det ikke er bare dårlige historier.

– Det er et steg i riktig retning. Selv om undersøkelsen i seg selv viste noen forferdelige tall, så kan den ha en positiv endring. At dette kommer fram i søkelyset kan også føre til noe positivt, mener Ida-Kristine

– Jeg kan kun referere til egen avdeling, men jeg synes vi har vært flinke til å ta opp tema og snakke rundt det. Jeg har ikke hørt om eller opplevd slike hendelser i Forsvaret selv. Det har alltid vært et fokus på holdninger og hvordan man skal unngå det.

Et godt eksempel

Luftvernbataljonen har tidligere vært kjent for å ha en blanding av menn og kvinner. I løpet av hele førstegangstjenesten gjør de alt sammen, de spiser de sammen, trener sammen, og bor på rom sammen. 

– Det at vi er så mye oppi hverandre gir en viss type forståelse og respekt for motparten. Det gjør det enklere å snakke sammen, og vi unngår den praten som oppstår mellom det likestilte kjønnet. Når man er sammen på den måten er det enklere å si i fra til hverandre, og kjenne hvor grensen går.

Hver fredag samles batteriet til Ida- Kristine Aukan for å snakke om uken som har vært og status på batteriet. Ida-Kristine husker spesielt den gangen sjefen gikk opp foran alle ansatte og holdt en appell om hvor viktig det var for ham å kjempe mot mobbing og seksuell trakassering. Deretter åpnet de for debatt rundt temaet.

– Debatten satte flere tanker og meninger ut i rommet som avklarte hva som er greit og ikke. I tillegg er han og de andre sjefene tydelig på at døra på kontoret er alltid åpen, og at terskelen er lav. Slik holdning har de også ført videre i bataljonen, forteller Aukan.

– Det MÅ snakkes om! Fra høyeste hold til laveste. Og når det først blir snakket om må det være seriøst.

Hvor går grensen?

Jeg tror mange av de uheldige hendelsene kunne vært unngått om man hadde bedre kommunikasjon.

Vet du hvor grensen mellom terging og mobbing og seksuell trakassering går?

– Både ja og nei. Det går en grense for alt. Hva som er komplett uakseptabelt for noen er mer greit for andre. Folk er forskjellig og reagere ulikt på ting. Det betyr ikke at det noen synes er gøy, er gøy for alle. Men når noen sier ifra må man ta det til seg, NEI BETYR NEI, slår Aukan fast.

– Noen er dårlige til å si nei, andre er dårlige til å ta imot et nei.

Forsvaret er en av Norges største organisasjoner og har derfor et bredt spekter av mennesker i alle aldre og kjønn.

– Vi må bli flinkere til å si ifra, og flinkere til å ta til oss hva som blir sagt. Vi er forskjellige, og oppfatter derfor ting ulikt. For å vite hvor disse grensene går så må vi snakke sammen om grensen.

En vei å gå

Forsvaret har tidligere vært preget av en mannsdominert kultur som tidvis har vært preget av et tidvis grovt og seksualisert språk. Ikke før i 2015 ble det innført allmenn vernepliktig i Norge. Det betyr at Forsvaret har en større andel kvinner i organisasjonen nå i dag enn før.

– Det er like mye damer som snakker slik, som menn. Vi i Forsvaret har en litt grovere prat. Det kan ha noe å si med tanke på jobben vi har. Å kødde med ting blir en slags kompensasjon. Men vi må tenke på hva hver enkelt synes er greit og ikke.

Forsvaret er en organisasjon som har høyt fokus på null toleranse. Gjennom faste undersøkelser og arbeid med etikk, holdninger og ledelse er det fortsatt en vei å gå. Det må gjøres tydelig hvor grensen går. Tiltakene batteriet til Ida-Kristine har gjort, hjelper mot uønsket oppførsel.

– Når noen først har kommet med en upassende kommentar, så har det blitt slått ganske hardt ned på.

Kristoffer Hettervik er avdelingstillitsvalgt på Ørland flystasjon. Foto: Forsvaret

Ledende Flysoldat Kristoffer Hettervik er avdelingstillitsvalgt på Ørland flystasjon og jobber daglig med trivselen til soldatene.

– Forsvaret er stort, her har vi mange forskjellige personligheter. Vi har forskjellige grenser. Noen tør å si ifra der og da, andre er mye mer usikker og synes det er vanskelig. Vi fra Tillitsvalgtordningen (TVO) på Ørland er tydelige på at vi må si ifra! Enten til en venn, en tillitsvalgt, hvertfall noen du stoler på. Vi må være åpne.

Forsvaret har tillitsvalgte fra TVO på alle nivå som skal skape trivsel og velferd for soldatene. De sørger for et godt og tillitsfullt forhold mellom de vernepliktige og de ansatte.

– Vi har hatt opplæring i å håndtere slike situasjoner når det har skjedd, men ikke før det skjer. Forsvaret har satt retningslinjer angående dette temaet. Dessverre blir de tydelige retningslinjene som er satt hos ledelsen gradvis visket ut og mer utydelig lengre ned i leddene. De ulike tiltakene som er satt bør gjøres om til en MÅ oppgave, ikke en bør oppgave.

Publisert 30. juli 2019 11:41..