Møt Mr. Winter

Spesialist Alexander Strand (47) tror vi nordmenn lærte noe viktig da vi sto og ventet på skolebussen og frøs. Nå lærer han utenlandske soldater å bli kvitt frykten for den norske vinteren.

Joda, joda. Det har blitt noen situasjoner og skader gjennom et langt liv ute. Han har gått gjennom isen ufrivillig, sydd seg selv i låret og blitt sendt til legen med «skyttergravsføtter». Men sånt er det ikke så mye av lenger. Det var da man var ung og skulle eksperimentere.

Det å være helt alene ute i naturen må vi rett og slett øve litt på.

Som en av Forsvarets spesialister på vinter, er Alexander stort sett utendørs fra den første snøen kommer i oktober og fram til den smelter i mai. Han har stått i dype dalfører med dårlig sikt, mulig skredfare og kjent på ansvaret. Og vissheten om at nå gjelder det å ta de riktige avgjørelsene til rett tid. Han har sovet i telt i 52 minusgrader, men han er ikke spesielt glad i å fryse.


Grensen går ved 25 kuldegrader

I Rauland i Telemark er brøytekantene høye. I tillegg til vintertrening kurser Alexander soldater i skredsikkerhet, og han gjennomfører overlevelseskurs på ulike nivåer.

Tre danske F-16-piloter sitter bøyd over noe som ser ut som forseggjorte juledekorasjoner. Det er hjemmelagede truger. Ved hjelp av tau og bjørkekvister viser Alexander dem hvordan de kan lage seg truger som holder for en vintermarsj. For en pilot som kan komme til å måtte skyte seg ut av et jagerfly i iskaldt vinterterreng, kan det å lage egne truger være avgjørende kunnskap.

 

 

Forsvarets kuldetipsForsvarets kuldetips<p></p><span><span><span><div class="accordion__content" aria-labelledby="open-accordionctl00_ctl45_g_f847bf38_d0d7_461b_9ae8_33620784b7c9_csr2" role="tabpanel" aria-hidden="false"><div class="rte rte--accordion"><p><strong>Dette er Forsvarets beste råd for å unngå frostskader:</strong></p></div></div></span></span></span><span><span><span><div class="accordion__content" aria-labelledby="open-accordionctl00_ctl45_g_f847bf38_d0d7_461b_9ae8_33620784b7c9_csr2" role="tabpanel" aria-hidden="false"><div class="rte rte--accordion"><p><strong></strong>1. Kle deg etter flerlagsprinsippet.</p><p>2. Ull er meget godt egnet til både inner- og mellomplagg. Bomull skal unngås til inner- og mellomlag. Fleece kan også brukes som mellomplagg.</p><p>3. Vindtett og vannavisende ytterbekledning.</p><p>4. Romslige klær gir mulighet for bevegelse, som skaper varme. Luft isolerer.</p><p>5. Velg klær som har mulighet for å ventilere eller stramme inn. Hette er uvurderlig i dårlig vær.</p><p>6. Bruk hodeplagg, kroppen avgir mye varme fra hode og hals.</p><p>7. Sko og støvler må være romslige. Ha plass til ullsokker og såle, tærne skal kunne bevege seg.</p><p>8. Votter isolerer bedre enn hansker.<br></p><p>9. Dersom du er ute i kulda, unngå barbering og kraftig ansiktsvask, da fjernes det naturlige fettlaget. Dette beskytter godt mot kulda.</p><p>10. Hvis du er kald, beveg deg.</p></div></div></span></span></span><br>http://forsvaret.no/fakta_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=49


– Dette er bare så utrolig norsk! Å lage sine egne sko og være superbarsk om vinteren, ler den ene danske piloten.

Utenfor verkstedet blåser det friskt. I morgen skal de teste om trugene holder over fjellet.

For Alexander går det en grense på rundt 25 minusgrader.

Fram til det, er ting passe ålreit.

Men etter 25 minus begynner alt å handle om detaljer.

– Da må du være supernøye. Tar du av deg vottene, er eksponeringstida veldig kort. Svetter du for mye, blir du kald. Du må passe på drivstoff og vann, så det ikke fryser. Alt blir en jobb.

Nettopp derfor mener han at vinteren er et av de mest ubarmhjertige miljøene man kan operere i.

– Jeg har trent overlevelse i jungelstrøk også. Det er hardt, men du har gjerne litt bedre tid. I ekstrem kulde er marginene små, og tilbakemeldingene umiddelbare.

Det tøffeste han selv har vært med på, må nok være oppbygningen av et rådgivningskurs i Canada. Da bodde han ute i området ved Nordvestpassasjen, i flere uker i strekk, i godt opp mot 50 kuldegrader.

Det viktigste vi lærer bort, er å bruke vinteren som venn og styrkeforsterker.

– Det var utilgivelig, rett og slett. Det å være våt og kald lenge, er tungt mentalt. Til slutt blir det det eneste du greier å tenke på. Når du i tillegg skal øve på å krige i et slikt miljø, kan det bli ganske krevende.

 

 

aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21400Soldater under opptak til videre tjeneste i Forsvaret vinteren 2018. Foto: Forsvaret./media/PubImages/20181215OEV_FH2B0003.jpg


Stagger vinterfrykten

Han tror at vi nordmenn lærte noe viktig da vi som små sto og ventet på skolebussen og ble kalde på beina. Vi lærte hvordan det kjennes ut å være kald. Og så lærte vi forskjellen på å bare være litt kald og på å fryse skikkelig.

– De fleste nordmenn vet at det er lurt å ha ull innerst og vindtett ytterst. Vi regulerer gjerne påkledningen vår automatisk. Vi tar av oss når vi er varme og kler på oss før vi blir kalde – uten å tenke så mye over at vi gjør nettopp det. Men slike ting må læres.

Nettopp derfor er Forsvarets vinterspesialister nøye på å ikke kaste soldatene ut i krevende værforhold før de har lært det mest grunnleggende.

Alexander er opptatt av at soldatene skal oppleve mestring og lære seg å like å være ute.

– Hvis du aldri har sovet alene ute om vinteren eller aldri har sett snø, er det ikke rart at du kjenner på litt vinterredsel. Det blir det samme som om vi skulle blitt plassert i en fuktig og trang jungel, hvor alt er ukjent.

 Les mer om ‭[1]‬

 

 

aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_1257_skredvett/aktuelt/skredvett/media/PubImages/20160118OST_7687.jpgLær skredvett av ForsvaretSkal du på tur i skredutsatte områder, bør du lese dette først.aktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7869


– Noen av soldatene holder seg kanskje i flere dager fordi de synes det er ubehagelig å gå på do i snøen. De har ikke lært at du fryser mindre hvis du går på do. Eller at det er viktig å drikke nok vann også når det er kaldt. Heldigvis er det ikke så mye trening som skal til, før de ser at vinteren faktisk er ganske ålreit.


Han var 13 år første gang han overnattet alene ute om vinteren. Hjemme på gutterommet i Lørenskog leste han bøker om polfarere og eventyrere. Da Lars Monsen gikk Norge på langs første gang i 1989, slukte han avisartiklene.

Å fyre bål, fiske og sette opp gapahuk ble en hobby. Han leste om hvilke planter man kunne spise, og hvordan han kunne bygge og bo i skogen. Så begynte han å teste ut hva som fungerte og ikke.

Etter hvert begynte han å skrive ned alt han lærte. Tegnet skisser for gapahuker og ulike båltyper. Til slutt hadde han en hel bok full av overlevelsestriks.

For de som ikke har sett snø før, er vinteren et ganske skremmende miljø.

Alexander pleier å spørre soldatene hvor mange det er som har vært alene i 24 timer uten telefon. Det er ikke så mange.

Så spør han hvor mange som har sovet ute om vinteren med bare et bål som selskap. Da pleier det å være få som rekker opp hånda.

– Det å være helt alene ute i naturen, må vi rett og slett øve litt på.

Ifølge Alexander er det mange andre nasjoner som også er gode på vinter. Svenskene er flinke. Og finnene.

– Finnene er harde, altså.

Men også kanadiere er gode på vinter. Han tenker seg om.

– Og britene. De er gjerne vant til å være våte og kalde.


Likevel tror han det norske forsvaret har noe eget å tilby når det gjelder vintertrening.

– I Norge ønsker vi ikke å slåss mot vinteren. Vi ønsker å tilpasse oss den. Og så har vi en soldatkultur hvor vi tar vare på hverandre.

Han utdyper:

– Mange overlevelsesprogrammer heter ting som «Man against nature». Det er tullete. Vi kommer aldri til å slå naturen. Men vi kan spille på lag med den. All krigføring handler om å utnytte miljøet du har rundt deg til din fordel. Det må vi også gjøre med vinteren. 

Vi ønsker ikke å slåss mot vinteren.
Vi ønsker å tilpasse oss den. 

Stabssersjanten tror også at soldatkultur har mye å si når temperaturen blir lav og alle er slitne.

– I noen land er soldatkulturen slik at man bare skal akseptere at ting er hardt og vondt – for sånn er det å være soldat.

– Her prøver vi heller å gjøre vinteren litt ålreit. Det er kanskje det aller viktigste vi kan lære bort. Å bruke vinteren som venn og styrkeforsterker.

– Dessuten er det viktig å jobbe som et lag. Derfor lærer vi soldatene våre til å passe på hverandre, snakke sammen og sjekke hverandre for frostskader, for eksempel.

Gode instruktører viktig

Om han bekymrer seg for de norske og utenlandske soldatene han sender ut i vinteren? Klart det.

Det er bestandig en balansegang mellom det å gjennomføre et sikkert kurs, samtidig som man pusher grensene og trener realistisk.

– Når vi går ti mil skimarsj og er ute i dagevis i tretti minus med mye vind, da må vi passe ekstremt godt på. 

– Derfor er det viktig at soldatene har lært nok før vi sender dem ut, og at vi hele tiden følger med på dem. Spesielt gjelder det de utenlandske soldatene som kanskje ikke kjenner sine egne kuldegrenser like godt ennå.

Det er hele tiden en balansegang mellom sikkerhet og realistisk trening.

Heldigvis har det ikke vært noen alvorlige skader på hans vakt. Jobben hans er å unngå det. Han tror grunnen til at det har gått så bra er sikkerhetsapparatet og måten øvelsene legges opp på.

– Vi har gode instruktørteam med mye kompetanse, som har vært gjennom det samme selv, og som hele tiden passer på. Når man pusher grensene til folk, må man vite hva man driver med.

– Det er viktig å vite når nok er nok.

– Og hvordan vet man det?

– Det handler om erfaring, og om å fange opp detaljer. Å se forskjellen på om noen skjelver fordi de er slitne, eller om de skjelver fordi de er kalde, for eksempel. Og så ta tak i det med det samme.

Alexander understreker at selv om soldatene sover ute i hardt vær eller går lange skimarsjer, er kursene noe helt annet enn ekstremekspedisjoner man ser på tv.

– Vi trener for å være i stand til å stå i disse situasjonene over lang tid, og for å kunne krige under disse forholdene. De vi trener er soldater og ikke ekspedisjonsfarere. Derfor tenker vi helt annerledes når det kommer til risiko.

– Vi forsøker å holde så lavt risikonivå som mulig. Og er vi i tvil, er det bestandig bedre å la være.

 Les mer om ‭[2]‬

 

 

aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_1259_alliertvintertrening/aktuelt/alliertvintertrening/media/PubImages/20160118OST_7950.jpgUtenlandske spesialsoldater lærer vinterkrig– Når alt er dekket av snø, er det vanskelig å navigere med kart. Vi ser ikke forskjell på gresslette eller innsjø. Det er bare hvitt.aktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7870


Hva bør det være i sekken?

Han er såpass mye ute i løpet av et år, at når kamerater spør om de skal bruke påskeferien på ski over vidda, drar han litt på det.

Og når mai kommer og den siste snøen smelter, pleier han å like det også.

– Jeg er glad i sommeren også. Og jeg er glad i være varm på beina.

Men noen turer blir det, ved siden av å drive et lite småbruk på Østlandet. Kona og døtrene er ofte med både til fjells og til skogs. Og helt siden barna var små, har de forsøkt å skape gode holdninger til friluftsliv.

– Akkurat nå har jeg tenåringsdøtre. Så nå er det litt mindre turer og det er ikke så mye av det jeg sier som går inn, fleiper han.

Men begge jentene har lært seg å fyre opp bål under de fleste forhold.

Og de ble lært opp til å gå gjennom råk da de var sju og ti år gamle.

– Såpass må de kunne når faren deres driver med overlevelseskurs!

Han ler.

Hvis han selv skulle pakket med seg en liten sekk med det aller viktigste?

– Oi! sier han – og nå blir han ivrig:

– Altså, jeg ville alltid hatt med meg en kniv. Og den ville jeg ikke hatt i sekken engang, men hatt på meg i tilfelle sekken blir borte.

– Så ville jeg hatt med meg noe jeg kan navigere med, kart eller kompass. Minimum kompass. Jeg ville tatt med meg noe å ha vann i, og noe å koke vann i, sånn at du kan smelte snø til vann.

– I tillegg vill jeg hatt et par tørre sokker, og kanskje et tørt innerskift. Og en overlevelsesduk. Sånn minimum.

– Og toalettpapir.

Han ler.

– Nei, da. Det blir luksus.

 Les mer om ‭[3]‬

 

 

aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_2419_dsaceur_terningmoen/aktuelt/dsaceur_terningmoen/media/PubImages/250919CBH%204.jpgNATO-general imponert over Forsvarets vinterskolePåtroppende nestkommanderende for NATO-styrkene i Europa, general Tim Radford, sier det er livsviktig for alliansen å beherske vinterkrig.aktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7874
aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_1270_iskaldtmoetemedfinnm/aktuelt/iskaldt-moete-med-finnmark/media/PubImages/2016-02-11%20USMC%20and%20Royal%20Marines%20winter%20training%20at%20Porsanger_171.jpgIskaldt møte med Finnmark200 amerikanske marinesoldatar hoppa i det på vintertrening i Porsanger. aktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7871
aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_2279_scooter/aktuelt/scooter/media/PubImages/20190305_larsph_2189.jpgForsvaret lærer Royal Marines å takle tøffe vinterforholdHver vinter kommer britiske Royal Marines til Indre Troms på vintertrening. Med opplæringen på snøscooter blir de en hurtig og viktig alliert. aktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7872
aktuelt_2514_mrwinteraktuelt_938_coecwoseminar/aktuelt/coe-cwo-seminar/media/PubImages/vinterfos150515.jpg– Kan du Arktis, kan du altKunnskap om ekstreme arktiske forhold gir fordeler i alle typer operasjoner, sier ekspertisen på vinteroperasjoner.aktuelt_2514_mrwinterhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7873

 

Publisert 14. februar 2020 13:07. | Sist oppdatert 25. februar 2020 14:37.