aktuelt_1885_navigatøren1aktuelt_1885_navigatøren1http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=4173/media/PubImages/20171023_154253658_iOS.jpg

Lever drømmen på 30.000 fot

Som navigatørelev i USA har Teodor en ganske annerledes skolehverdag enn andre 23-åringer.

​Tekst: Hanne Marie Maugesten   Foto: Teodor Lie Tærum

Etter å ha fullført førstegangstjenesten som hundefører i Luftforsvaret ønsket Teodor å søke Luftforsvarets flygeskole.

– Med Bell 412 og Sea King flygende over hodet daglig ble drømmen om å jobbe i lufta forsterket. Jeg hadde hørt at det var vanskelig å komme inn på flygerutdanningen i Forsvaret, så jeg vurderte også sivile studier. 

– Men jeg tenkte at hvis jeg ikke søker, kommer jeg i alle fall ikke inn.

Så Teodor søkte. Han endte opp blant de som kom videre fra opptaket.

Nå bor Teodor i Jacksonville i Florida i USA hvor han gjennomfører siste del av navigatørutdanningen. Før dette var han ett år i Pensacola for å lære alt det grunnleggende man må kunne om navigasjon.

Han bor i en leilighet med kort vei til flybasen i Jacksonville. Som elev ved Luftforsvarets flygeskole er både utdannelse og bosted betalt for og ordnet av Forsvaret.

– Bosted er litt opp til oss selv å velge, så lenge vi holder oss innenfor budsjettet til Forsvaret. Det er flere norske offiserer i Texas som legger til rette for at vi som elever trives så godt som mulig, og kan ha fokus på å gjøre det best mulig på skolen. 

– Det kommer for eksempel alltid norske representanter og møter nye elever når de lander i USA. De hjelper oss på plass og sørger for at vi er klare til å ta fatt på skolehverdagen.


Hverdagen som student

Man får mulighet til å oppleve utrolig mye, men i perioder er det lange skoledager, forklarer Teodor.

– Da er det bare å komme seg hjem, bestille en pizza på døra og lese resten av kvelden. Andre perioder kan det være mye repetisjon eller temaer som er enklere å forstå, og man har muligheten til å ta en ettermiddag på stranda. 

– I helgene har vi som oftest fri. Da reiser vi gjerne på stranda eller tar en tur på byen. Her i Jacksonville er det er det også gode surfemuligheter fordi bølgene er bedre enn i for eksempel Pensacola. Søndag kveld blir ofte brukt til å gjøre seg klar til ny uke.

Teodor forteller at nordmennene leser mye sammen, men at de også er gode venner med amerikanerne i klassen.
 
– Jeg synes det sosiale miljøet er veldig bra. I Thanksgiving-helgen er det for eksempel tradisjon at alle navigatører og flygere møtes i Las Vegas.

Lyst til å bli flyger? Søk innen 1. desember 2017

Finn ut mer

UNIKE OPPLEVELSER

Teodor syntes det er en opplevelse å gjennomføre deler av utdanningen i USA, men syntes forsatt at Norge er best.

En av de beste opplevelsene har vært å reise rundt i USA og oppleve mange av stedene man bare har sett på tv. 

Elevene får også fri i juleferien, og da reiser de fleste nordmennene hjem til familiene sine i Norge.

– Amerikanerne har også noen langhelger, da kan man reise og se landet litt mer. Det forsøker jeg å gjøre når vi har mulighet.

– Før vi fikk «vingen», hadde vi to uker fri. Da leide vi en bil og kjørte USA på tvers og tilbake igjen. Det var utrolig gøy og veldig spennende å se hvor store kontraster det kan være innenfor et land.

Teodor forteller at en del navigatører og flygere fra Norge benytter seg av at biler er fire ganger så billige i USA som hjemme i Norge.


VARIERT OG SPENNENDE UTDANNING

Navigatørutdannelsen i USA startet med to måneder teori. Videre fortsatte elevene til en skvadron i Pensacola hvor de fløy T-6 Texan.

– Det er et ekstremt sprekt propellfly som har blitt brukt av USA til å trene piloter og navigatører i lang tid, forteller Teodor.

I denne perioden lærer elevene alt det grunnleggende man må kunne om navigasjon. Det vil blant annet si hvordan man leser kart, planlegger en flytur, snakker på radio, navigerer via navigasjonshjelpemidler på bakken og bruker GPS og visuell navigasjon.

Som elever bruker vi mye av flyturen til å lære oss hvordan systemet fungerer oppe i lufta, og å bruke det vi har lært i klasserommet i praksis.

– Før hver flygning har vi trent i simulator. Deretter øver vi på å fly kun ved hjelp av instrumentene i cockpiten og informasjonen vi får fra hjelpemidler på bakken. Det vil si at man i utgangspunktet skal kunne fly og samtidig vite hvor man er, uten å se ut av cockpit.

I tillegg skal elevene lære å beherske visuell navigasjon. Her går mye av tiden med til å planlegge turene, som foregår i lav høyde, rundt 2000 fot.

– Det er en stor kontrast til å fly T-6 propellflyet på 28.000 fot. Her fokuserer vi på å navigere oss gjennom en planlagt rute kun ved visuelle hjelpemidler utenfor cockpit, og å nå fram til målet på korrekt tid.

– Tiden i lufta krever at man er i stand til å gjøre kalkulasjoner i hodet på kort tid, og samtidig vite hvor man er og hva man bør gjøre. Helst bør man ligge litt «i forkant» av flyet, slik at man alltid er forberedt på det som kan komme.

Det å fly på samme høyde som kommersielle fly og se dem rett ut til siden for deg, der du sitter i et lite fly med oksygenmaske og utskytningssete, er ikke noe alle får oppleve!

I løpet av utdanningen skal elevene få opplæring som er mer rettet mot den spesifikke jobben de skal utføre om bord i flyet.

– Navigatørinstruktørene har lang erfaring og mange gode innspill. Det er nyttig for å komme seg gjennom utdanningsløpet på en god måte.

Når man er ferdig og har bestått alle teorieksamener og simulatorer, får man navigatørvingen på brystet. Da kommer gjerne familie over fra Norge for å være med på seremonien. Det er stort både i det norske og amerikanske forsvaret.  Etter dette er man klar til å være navigatør på ulike typer fly. 

– I Norge er det P3 Orion som brukes, og derfor er jeg blitt sendt videre til Jacksonville for en mer spesifikk utdanning rettet mot denne flytypen. Når vi har lært det som er å lære om P3 Orion i USA, reiser vi tilbake til Norge for å lære hvordan det norske Forsvaret bruker flyet, og hvordan vi skal fly under norske forhold.

Anbefaler FLERE å prøve

På spørsmål om hva han skulle ønske han visste før han søkte flygeskolen, svarer Teodor:

– Det er mange myter rundt flygeskolen, og en del av dem er sanne. Det er en utrolig tøff seleksjonsprosess, men dersom man kommer gjennom seleksjonsprosessen i Norge, vil man definitivt klare utdanningen i USA. Instruktørene på Luftforsvarets flygeskole i Bardufoss vet akkurat hva som møter elvene i USA og kan dermed plukke ut de som er best egnet.

– Det kan også hjelpe å ha vært med i et småfly noen turer før man begynner på utdannelsen. I tillegg kan det være greit å lære seg teori om aerodynamikk og funksjonen til forskjellige instrumenter i flyet. Da jeg ble tilbudt navigatørutdanning visste jeg utrolig lite om hva jeg gikk til, men det er en utdanning jeg absolutt vil anbefale.

Søk Luftforsvarets flygeskole innen 1. desember 2017

finn ut mer
Publisert 27. oktober 2017 16:29.. Sist oppdatert 30. oktober 2017 14:20.