Sjef for etterretningstjenesten i Forsvaret Kjell Grandhagen på LutvannSjef for etterretningstjenesten i Forsvaret Kjell Grandhagen på Lutvannhttp://forsvaret.no/media/PubImages/160315grandhagen002.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1840Generalløytnant Kjell Grandhagen. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
Sjef Etterettningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen legger frem årets vurdering "FOKUS 2015" fra Etterettnigstjenesten under en pressekoferanse i OsloSjef Etterettningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen legger frem årets vurdering "FOKUS 2015" fra Etterettnigstjenesten under en pressekoferanse i Oslohttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkR9303.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1822I februar i år la Grandhagen fram Etterretningstjenestens årlige trusselvurdering, Fokus.

Norges endrede trusselbilde

Sjefen for Etterretningstjenesten redegjorde for dagens trusselbilde og overvåking i sin tale i Oslo Militære Samfund mandag 16. mars.
​​​​​Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, brukte talen til å belyse de viktigste endringene i de sikkerhetspolitiske omgivelsene. En av de store endringene i trusselbildet som Grandhagen dro fram, er endringene i internasjonal terrorisme og truslene mot Norge. 

– Potensielle terrorister befinner seg nå her hjemme, midt i blant oss. Noen reiser utenlands på jihad og returnerer senere til Norge. Andre holder seg i Norge, men påvirkes av terrororganisasjoner utenlands for å forsøke å gjennomføre anslag, fastslo Grandhagen. 

Militant islamisme​​

Han gikk videre inn på veksten og framgangen til den militante islamistgruppen ISIL i Syria og Irak som han påpekte var den viktigste endringen i det internasjonale trusselbildet for terrorisme i 2014. 

– ISIL har nå tiltrukket seg et meget stort antall fremmedkrigere fra vestlige land, inkludert Norge. Deres oppfordringer om å gjennomføre angrep i vestlige land, medfører økt fare for terrorangrep. Terrortrusselen mot Norge og norske interesser i utlandet forventes derfor også å øke i løpet av 2015, understreket han. 

​​Digitale trusler

Et annet tema i talen var truslene mot vitale nasjonale interesser i det digitale rom. 
– Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner er nå, sammen med terror, den mest alvorlige og akutte trussel mot norske interesser, sa Grandhagen.

Han viste til at slike operasjoner utføres mot en rekke mål i Norge. Fremmed etterretning angriper fortløpende norske myndigheter og samfunnskritiske virksomheter. Etterretningstjenestens oppgave er blant annet å avdekke truslene og hvem som står bak. 

– Vi nøler ikke med å navngi aktørene Russland og Kina som nasjoner som står bak de mest alvorlige nettverksbaserte etterretningsoperasjonene rettet mot Norge. Begge nasjonene har høy kompetanse og stor pågåenhet i sin tilnærming mot norske mål, sa Grandhagen.

Væpnet konflik​t i Europa

Grandhagen kom også inn på konfliktbildet i Europa og beskrev hvordan Russlands endring av de militære styrkene har muliggjort dagens situasjon i Ukraina. Han viste til at de russiske væpnede styrker har fått betydelig bedret reaksjonsevne. Under Ukraina-krisen tok Russland i bruk en rekke statlige virkemidler i et omfang, og med en helhetlig koordinasjon. 

– Etter at Putin kom tilbake i presidentstolen, har vi sett vi en systematisk flytting av makt fra regjeringen til presidentadministrasjonen. Jeg tror vi med sikkerhet kan si at Russland ikke vil endre sin politikk som en direkte følge av press utenfra, sa Grandhagen. 

Snowden-lekkasjene ​​

Grandhagen viste i talen også til Snowden-lekkasjene som har satt søkelyset på etterretningstjenestenes metoder. Han fortalte at lekkasjene har resultert i svært få endringer i hvordan etterretningstjenester i verden arbeider. Mens forsvarsbudsjettene er redusert i mange land, ser man mange steder en økning i etterretningsbudsjettene

– Dette har én eneste forklaring: Etterretning er avgjørende for nasjonenes sikkerhet. Med det trusselbildet vi i dag ser, er situasjonsforståelse og varsling helt avgjørende, sa etterretningssjefen.

Han la til at de terroristene vi kjenner identiteten til, er enkle å holde orden på. Utfordringen er det store antallet potensielle terrorister vi ikke kjenner identiteten til. 
Grandhagen forstår likevel publikums bekymring for masseovervåkningen etter mediedekningen av Snowden-saken. Han beroliget med at Etterretningstjenesten ikke samler inn informasjon om vanlige mennesker, og det gir heller ingen etterretningsverdi.

– Vårt oppdrag er å finne de få aktørene som kan true vanlige mennesker og nasjonale interesser. Dette krever at vi følger deres aktivitet der den foregår – utenfor våre grenser, sa Grandhagen.​

Publisert 16. mars 2015 18:02. av Forsvarets mediesenter. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:21.