Ny styrke på plass i Litauen

Norge øker sitt engasjement i Baltikum. Nå er en stridsgruppe fra Brigade Nord på plass i Litauen, som en del av NATOs forsterkede nærvær i regionen.

​Det er ganske stille i det vi ankommer Rukla leir i Litauen, en times kjøretur nordvest for hovedstaden Vilnius. Leiren ble etablert i 1931, bare 13 år etter Litauens første selvstendighet, og ble anlagt som et militært treningsfelt med brakker, treningsleirer, skytefelt og en flyplass i nærheten. 

Hektiske dager

Det er gått tre uker siden det norske forpartiet var på plass. De har hatt noen hektiske dager sier Jørn Morten Lind. Han er sjefssersjant i det norske bidraget, og det første de måtte gjøre, var å fjerne søppel og skrot fra kasernen de skulle flytte inn i. Den hadde nemlig stått tom i fem år.

Nordmennene tømte det nærmeste IKEA-varehuset for madrasser og sengetøy. Også dagligvareforretningene i Rukla fikk merke det økte norske nærværet.

– Det bar rett på butikken for å kjøpe bøtter, mopper, kluter og vaskemidler, forteller stabssersjant Lind. 

I tillegg monterte de nærmere 100 røykvarslere på kasernen, der mannskapene skal bo de neste seks månedene.

 

 

aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefpaktuelt_2395_nynorskstyrkeiefphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20192Den norske styrken en ankommet Rukla leir, og får de første instruksjoner av sjefssersjant Jørn Morten Lind. Foto: Øivind Baardsen/media/PubImages/260819-ob-001.jpg


Mitt skip er lastet med

Når en pansertung styrke som teller mer enn 120 personer, nå skal overta etter det mye mindre norske bidraget som akkurat har dratt hjem, trengs en helt annen logistikkoperasjon.

Alt fra fyrstikker og toalettpapir, til stridsmateriell og sambandsutstyr, ble sendt sjøveien med skip fra Sørreisa. Etter fem døgn til sjøs la skipet til kai i den litauiske havnebyen Klaipeda. Herfra gikk det tyngste materiellet på norske, tyske og innleide sivile tungtransportbiler. På grunn av vektbegrensninger på flere bruer, måtte det kjøres en omvei som tok ti timer.

 

 

aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefpaktuelt_2395_nynorskstyrkeiefphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20193Et roll on-roll off-skip fraktet materiellet fra Sørreisa i Norge til Klaipeda i Litauen i løpet av fem døgn. Foto: Forsvaret/media/PubImages/IMG_20190729_083127b.jpg


På plass

I begynnelsen av august kom hovedstyrken med fly fra Norge, og det var mange spente unge mennesker som fant frem til rommene sine på kasernen med hele fem etasjer. Det er ekstra høyt under taket, siden de opprinnelige køyesengene hadde tre høyder. Her er det brede ganger, flislagte sanitærrom og noen fellesområder. I ett av rommene skal de norske innrede et velferdsrom, og møblene er allerede bestilt.

 

 

aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefpaktuelt_2395_nynorskstyrkeiefphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=20194Tyske tungtransportressurser bidro til transporten fra havneområdet til garasjeområdet ved Rukla leir, sammen med norske og innleide sivile ressurser./media/PubImages/DSC_3613.jpg


Satser på forsvaret

Litauen nådde NATO-kravet om å bruke 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar i 2018, og har som mål å bruke 2,5 prosent innen 2030.

Landet forbedret i fjor også sin anskaffelsesprosess ved å etablere et nytt sentralisert system og en egen avdeling med ansvar for å anskaffe våpen og administrere forsvarsprosjekter. Dette med et klart mål om åpenhet, ifølge kilder i det litauiske forsvarsdepartementet.

Det samlede forsvarsbudsjettet i landet fortsetter å stige. De nærmeste årene planlegger Litauen å bruke 25 prosent av det på modernisering – til sammen 2,5 milliarder euro – til anskaffelse av våpen, utstyr og lagring av ammunisjon frem mot 2022.

Økonomisk støtte

Blant annet investerer Tyskland i forbedring av militære baser i Litauen. Til sammen skal de bruke 110 millioner euro frem til 2021.

– Vi ønsker å gjøre det klart at Litauen ikke er alene og aldri vil stå alene. De vil aldri mer måtte ofre sin frihet og uavhengighet, sa Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen da hun besøkte de tyske styrkene her i februar.

Norge bidrar også med økonomisk støtte til Litauen. I rammen av EØS skal vi i perioden 2014–2021 bidra med vel en milliard til ulike prosjekter innen justissektoren, næringsutvikling, forskning og helse.

 Les om det norske bidraget i 2017

 

 

aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefpaktuelt_1791_norgedeltariefpilita/aktuelt/norge-deltar-i-efp-i-litauen/media/PubImages/frontbilde-efp.jpgDisse gjør Litauen gladeAldri før har NATO hatt en så tydelig tilstedeværelse i Baltikum. Norske soldater er også til stede, og det setter lokalbefolkningen stor pris på.aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7450


Vintertrening

Vinteren er kald og mørk i Litauen. Temperaturen synker gjerne under frysepunktet, og snøen ligger vanligvis fra desember til midten av mars. Den norske styrken er invitert til å bidra med formidling av kompetanse i vintertjeneste, for de deltagende styrkene her i Litauen.

– Vinteren er nordmennenes sesong, sa sjefen for NATO-styrken her i Litauen, oberstløytnant Rouven Habel, da vi snakket med han.

Det vurderes også å hente inn ekstra ressurser fra Forsvarets vinterskole, i tillegg til at det norske befalet har generelt gode kunnskaper i vintertjeneste.

 Les om det norske bidraget i 2018

 

 

aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefpaktuelt_1784_ovelseironwolf/aktuelt/ovelse-iron-wolf/media/PubImages/20170619AH-4554-2.jpgØver i Litauens dype skogerLyset sniker seg igjennom de grønne bladene i det lille skogholtet utenfor byen Jonava i Litauen. Godt skjult mellom trærne står flere norske strids- og kampvogner. aktuelt_2395_nynorskstyrkeiefphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7451


Til 2022

I den første kontingenten tilbake i 2017 stilte Norge med 200 soldater fra Telemark bataljon og ulike støtteelementer fra øvrige deler av Forsvaret. Det var første gang Norge bidro med stridsvogner i en internasjonal operasjon.

Siden da har vi bidratt med mindre oppklaringsenheter, og personell med artillerikompetanse. Nå skal 120 kvinner og menn, med kjernen fra Panserbataljonen i Brigade Nord, bidra med pansrede enheter. Både Leopard-stridsvogner og CV90 stormpanservogner har funnet veien fra indre Troms til de militære øvingsområdene øst i Litauen.

– Styrkene skal ikke være der permanent, men så lenge det er nødvendig, sa statsminister Erna Solberg i 2016. I fjor sommer vedtok den norske regjeringen å forlenge det norske bidraget til 2022.


Publisert 26. august 2019 16:07. | Sist oppdatert 27. august 2019 09:18.