Øver på overlevelse i arktiske strøk

Kystvakten og forskere øver sammen i Arktis:
Hvor lenge klarer man å overleve i en livbåt på Svalbard?
Eller hvordan evakuerer man hundre stykker fra et cruiseskip?

Kan enkle oppgaver og rutiner påvirke viljen til å overleve i en krisesituasjon?

Dette er noe av det som blir testet under øvelse Sarex 2019.

Øvelsen foregår i områdene rundt Svalbard. Sammen med kystvaktskipet KV «Svalbard» tester forskere, utstyrsleverandører og representanter fra statsetater i Norge, utstyr og beredskap i arktiske områder. Deltakerne på toktet kommer fra flere nasjoner, blant andre Sverige, Irland, Canada og Norge.

 

 

aktuelt_2341_ovelsesarex19aktuelt_2341_ovelsesarex19http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=19636/media/PubImages/190521_OLBI_7648.jpg


sikkerhet og beredskap i Arktis

Toktleder for Sarex 2019 er Terje Brinck Løyning. Nå har han ansvar for en av de største søk- og redningsøvelsene som foregår i arktiske strøk.

– Formålet med øvelsen er at vi skal kunne øke sikkerheten og beredskapen i arktiske strøk. Vi har testet alt fra maritimt utstyr, til gjennomføring i store og omfattende bergingsoperasjoner.

Øvelsen er en videreføring av tidligere arbeid som har blitt utført de siste årene. Blant annet SARiNOR-prosjektene og Sarex-øvelsene som har pågått årlig for å avdekke feil og mangler i både redningsutstyr og bergingsoperasjoner.   

Formålet med øvelsen er at vi skal kunne øke sikkerheten og beredskapen i arktiske strøk. 

– Gjennom årene har vi lært at selv små faktorer kan være med på å bestemme om en havarert cruisepassasjer overlever i to timer, eller fem døgn.

 

 

aktuelt_2341_ovelsesarex19aktuelt_2341_ovelsesarex19http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=19637KV Svalbard. Foto: Hedvig Halgunset/Forsvaret./media/PubImages/6Z4A5653.jpg


vilje, blodsukker og temperatur

Under de første dagene av øvelse Sarex 2019 ble flere sivile og militære plassert på en strand utenfor Svalbard. Kun utstyrt med to soveposer fordelt på fire stykker, fyrstikker, en primus og kjeks og vann til å drikke, fikk de testet hvor lenge de klarte å holde viljen, blodsukkeret og temperaturen oppe.

– Deltagerne ble fordelt i relativt små grupper. Her skulle vi blant annet se på hvordan lederskap og rutiner og lavt blodsukker og lite hvile påvirker viljen til å overleve.

De som hadde faste rutiner på mat og drikke, en tydelig leder og holdt moralen oppe, var de som var i best form etter at øvelsen var ferdig.

– Allerede etter den første natten, så vi at de gruppene som hadde faste rutiner på mat og drikke, som hadde en tydelig leder og holdt moralen oppe, var de som var i best form etter at øvelsen var ferdig.

Ifølge Løyning er «strandøvelsen» basert på flere reelle hendelser.

Han forteller at organisering og rutiner er ekstremt viktig for å overleve i en krisesituasjon.

Polarkoden

Fra januar 2017 trådte «Polarkoden» i kraft. Formålet med koden er å redusere sannsynligheten og de fatale konsekvensene ved ulykker i arktisk farvann.

Ifølge polarkoden skal man klare seg i minimum fem døgn før man trenger å bli reddet.

– Tidligere øvelser har vist at de viktigste faktorene for overlevelse er å holde seg tørr og varm. Nok mat, drikke, søvn og hvile er også viktig, men ikke minst moralen til menneskene som skal overleve. Derfor tester vi alt dette, slik at enhver cruisebåt eller fiskebåt i arktiske strøk, skal kunne det mest grunnleggende dersom de må evakuere fartøyet.

 Les mer om ‭[1]‬

 

 

aktuelt_2341_ovelsesarex19aktuelt_1430_fiskeriinspeksjon/aktuelt/fiskeriinspeksjon/media/PubImages/20160604OST_6688.jpgVokter havressurseneDe passer på Norges viktigste fornybare ressurs: Fisken.aktuelt_2341_ovelsesarex19http://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7294


Øver på stor bergingsoperasjon

Hovedelden av øvelsen Sarex 2019 er en enorm bergingsoperasjon, som skal kartlegge feil og faktorer i massive redningsoperasjoner i arktiske strøk.

I tillegg til Kystvakten og resten av forskerne, deltok også Røde Kors, MS «Polarsyssel» og Sysselmannen i denne operasjonen.

Gjennom den første fasen av øvelsen ble rundt 100 stykker heist fra KV «Svalbard» med helikopter til en strand. Her fikk både helikopterpilotene og mannskapet om bord testet hvor vanskelig og utfordrende det kan være å evakuere så mange mennesker.

I fase to fikk Røde Kors en stor jobb med å organisere og behandle markørene og skadene deres.

 Les mer om ‭[2]‬

 

 

aktuelt_2341_ovelsesarex19aktuelt_1220_kjapttilunnsetning/aktuelt/kjapt-til-unnsetning/media/PubImages/1023%20åpent%20hav%20(3).jpgLivredderne til sjøsKystvakten er der når nøden er størst – slik som da fisker Ove Dalsbøe Hansen (42) fikk et 13 cm langt knivblad inn i lysken. – ​Jeg tenkte at jeg kom til å blø ihjel, sier han. aktuelt_2341_ovelsesarex19http://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7295


Nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Steve Olsen, var de siste dagene av øvelsen om bord på KV «Svalbard» for å observere øvelsen. 

– Denne type øvelser er svært viktig for å avdekke gapet mellom utstyret som brukes, og det som er kravet i Polarkoden for overlevelse i Arktis.

– Dugnaden som nå gjøres mellom offentlige myndigheter og private aktører, er svært viktig – både nasjonalt og internasjonalt.

Publisert 27. mai 2019 15:33. | Sist oppdatert 28. mai 2019 14:22.