aktuelt_1847_overpånatoskjerneoppaktuelt_1847_overpånatoskjerneopphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2311Et Boeing CH-47 Chinhook transporthelikopter fra Royal Netherlands Air Force lastes med soldater og utstyr under øvelse Noble Ledger i Norge 2014. Illustrasjonsfoto: Mats Grimsæth / Forsvaret/media/PubImages/_MG_9874_TRJE18_Illustrasjonsfoto.jpg
aktuelt_1847_overpånatoskjerneoppaktuelt_1847_overpånatoskjerneopphttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2312Et Boeing AH-64 Apache kamphelikopter fra Royal Netherlands Air Force under øvelse Noble Ledger i Norge 2014. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret/media/PubImages/MG_18092014_002_TRJE18_Illustrasjonsfoto.jpg

Øver på NATOs kjerneoppgave

Neste år kommer rundt 40 000 soldater til Norge for å delta i storøvelsen Trident Juncture 18. – Avgjørende å øve på det kollektive forsvaret av Norge, sier viseadmiral Ketil Olsen.

Øvelse Trident Juncture 18 blir den viktigste øvelsen for Forsvaret neste år og den største NATO-øvelsen i Norge siden 2002. Titusener av soldater kommer til Norge for å øve på et NATO artikkel 5-scenario (kjent som én for alle, alle for én. Se nederst i saken).

– Vi har en ny sikkerhetssituasjon i Europa, som begynte med invasjonen av Krim-halvøya i 2014. NATO så derfor et behov for å få fornyet fokus på kollektivt forsvar, og å berolige enkelte medlemsland, forteller viseadmiral Ketil Olsen, som leder Norges militærmisjon i Brussel.  

Olsen holdt foredrag i Oslo Militære Samfund 02. oktober: Les hele foredraget her.

– Artikkel 5 står fortsatt sterkt i NATO. Men artikkel 3 sier at enhver nasjon skal være i stand til å ta vare på seg selv og være i stand til å motta forsterkninger fra NATO i en eventuell konflikt, fortsetter Olsen.

– Derfor må Norge trene og øve på dette jevnlig.

Gigantøvelse

Viseadmiral Ketil Olsen, sjef for den norske militærmisjonen i Brussel. Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret

For å kunne trene på et slikt scenario, der NATO må komme Norge til unnsetning, kreves det et enormt apparat i sving.

– Vi må øve på dette i stor skala, slik av man får testet alle ledd og sørget for at dette fungerer som det skal. Samhandling mellom nasjoner, våpengrener og med Totalforsvaret er viktig, forklarer Olsen.

Det er altså kjernen i NATO som nå skal øves og testes, artikkel 5.

– Vi øver på kollektivt forsvar, som er det NATO handler om, og da må vi opp på et nivå som er på linje med Trident Juncture 18.

Samhold i fokus

Trident Juncture er det NATO kaller en «High Visibility Exercise», som betyr at den ikke bare er stor, men kommuniseres svært tungt til både medlemsland og omverdenen.

– Vi står sammen i alliansen, vi kan jobbe sammen og løse krevende oppgaver i fellesskap. Det viser vi med slike øvelser, sier Olsen.

– Vi viser at vi er i stand til å håndtere krevende scenarioer, samtidig som vi også viser at NATO-alliansen står fjellstøtt.


NATO-traktaten:


Artikkel 1

Partene forplikter seg til, som fastslått i De forente nasjoners pakt, å bilegge enhver mellomfolkelig tvist som de måtte bli innblandet i, ved fredelige midler på en slik måte at mellomfolkelig fred og sikkerhet og rettferd ikke blir satt i fare, og i sine mellomfolkelige forhold å avholde seg fra trussel om eller bruk av makt på noen måte som ikke er i samsvar med formålene for De forente nasjoner.

Artikkel 2

Partene vil bidra til den videre utvikling av fredelige og vennskapelige mellomfolkelige forhold ved å styrke sine frie institusjoner, ved å skape enda bedre forståelse av de grunnsetninger som disse institusjoner bygger på, og ved å fremme vilkårene for stabilitet og velferd. De vil søke å fjerne konfliktstoff i sin mellomfolkelige, økonomiske politikk, og vil oppmuntre økonomisk samarbeid seg imellom.

Artikkel 3

For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep.

Artikkel 4

Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.

Artikkel 5

Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdes sikkerhet.

Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.

Artikkel 6 (1)

Ved et væpnet angrep på en eller flere av partene, slik som omhandlet i artikkel 5, forstås et væpnet angrep mot noen parts territorium i Europa eller Nord-Amerika, mot Frankrikes departementer i Algerie 2, mot Tyrkias territorium eller mot de øyer som noen av partene har myndighet over i det nord-atlantiske område nord for Krepsens vendekrets, mot noen av partenes styrker, skip eller fly når de befinner seg i eller over disse territorier eller ethvert annet område i Europa hvor noen av partenes okkupasjonsstyrker var stasjonert den dag da traktaten trådte i kraft, eller i Middelhavet eller det nord-atlantiske område nord for Krepsens vendekrets.

Artikkel 7

Denne traktat griper ikke på noen måte inn i og skal ikke tolkes som om den på noen måte griper inn i de rettigheter og forpliktelser som de parter som er medlemmer av De forente nasjoner har etter De forente nasjoners pakt, eller i Sikkerhetsrådets umiddelbare ansvar for opprettholdelse av mellomfolkelig fred og sikkerhet.

Artikkel 8

Hver part erklærer at ingen av de internasjonale avtaler som nå er i kraft mellom denne og noen annen part eller noen tredje stat er i strid med bestemmelsene i denne pakt, og forplikter seg til ikke å inngå noen internasjonal avtale i strid med denne pakt.

Artikkel 9

Partene oppretter herved et Råd, hvor hver av dem skal være representert, til å behandle saker som angår iverksettelsen av denne pakt. Rådet skal være slik organisert at det er i stand til å tre sammen hurtig til enhver tid. Rådet skal opprette de underordnede organer som måtte være nødvendige; særlig skal det øyeblikkelig opprettes en forsvarskomité som skal anbefale forholdsregler for iverksettelsen av artiklene 3 og 5.

Artikkel 10

Partene kan, når de alle er enige om det, innby en hvilken som helst annen europeisk stat som er i stand til å fremme grunnsetningene for denne pakt og å bidra til det nord-atlantiske områdes sikkerhet, å slutte seg til denne pakt. Enhver stat som blir innbudt i henhold til dette kan bli part i pakten ved å deponere sitt tiltredelsesdokument hos Amerikas forente staters regjering. Amerikas forente staters regjering vil underrette hver av partene om deponeringen av ethvert slikt tiltredelsesdokument.

Artikkel 11

Denne pakt skal ratifiseres og dens bestemmelser gjennomføres av partene i samsvar med de forfatningsmessige forskrifter i de enkelte land. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres så snart som mulig hos Amerikas forente staters regjering, som skal underrette alle de andre signatarmakter om hver deponering. Pakten skal tre i kraft mellom de stater som har ratifisert den så snart som ratifikasjonsdokumentene fra flertallet av signatarmaktene, derunder ratifikasjonsdokumentene fra Amerikas forente stater, Belgia, Canada, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Storbritannia, er blitt deponert, og den skal tre i kraft med hensyn til andre stater på den dag da disse deponerer sine ratifikasjonsdokumenter.3

Artikkel 12

Etter at pakten har vært i kraft i ti år, eller når som helst etter den tid, skal partene, hvis noen av dem begjærer det, rådslå med sikte på fornyet granskning av denne pakt, idet det tas hensyn til de forhold som da har betydning for freden og sikkerheten i det nord-atlantiske området, derunder utviklingen av universelle så vel som regionale ordninger etter De forente nasjoners pakt til opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet.

Artikkel 13

Etter at pakten har vært i kraft i tyve år, kan en part tre ut ett år etter at den har gitt varsel om det til Amerikas forente staters regjering, som skal underrette de andre parters regjering om deponeringen av ethvert varsel om oppsigelse.

Artikkel 14

Denne pakt, hvorav den engelske og den franske tekst begge er like autentiske, skal deponeres i Amerikas forente staters regjerings arkiv. Bekreftede avskrifter vil av den amerikanske regjering bli tilstilt de andre signatarmakters regjeringer.

  1. Endret ved artikkel 2 i Protokollen til Den nord-atlantiske traktat vedrørende Hellas og Tyrkias tiltredelse.
  2. 16. januar 1963 bemerket Rådet at når det gjaldt Frankrikes tidligere departementer i Algerie, ble de avsnitt av denne traktat som omhandler disse satt ut av kraft fra 3. juli 1962.
  3. Traktaten trådte i kraft den 24. august etter deponering av alle signatarmakters ratifikasjonsdokumenter

KILDE: http://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_17120.htm?selectedLocale=no

Publisert 3. oktober 2017 14:04.. Sist oppdatert 17. august 2018 10:31.