Slik overvåker de luftaSlik overvåker de luftahttp://forsvaret.no/media/PubImages/tk0R1966.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2682En spent verdenssituasjon gjør det viktigere enn noen gang å holde oversikten over norsk luftrom. Møt noen av menneskene i Norges kontroll- og varslingskjede.​​​En spent verdenssituasjon gjør det viktigere enn noen gang å holde oversikten over norsk luftrom. Møt noen av menneskene i Norges kontroll- og varslingskjede.​​​

Til opplysning;: Denne saken ble første gang publisert i 2015.

​​​​​​​​​​​​​Utsikten tar pusten fra en på fjelltoppen 920 meter over havet, ytterst på Senja. Her er panoramautsikt over hele Midt-Troms, så vakkert og oversiktlig. Med andre ord et ypperlig sted for en radar.

– Ja visst, det er vakkert her, sier systemtekniker Fredrik Øveråsen og slår blikket utover de majestetiske fjelltoppene.

Rett bak ham er årsaken til hvorfor han holder til her: En stor Sindre II-radar som kan senkes ned i fjellet ved dårlig vær eller angrep fra en eventuell fiende. For alle land er kontroll og varsling avgjørende for å oppdage og varsle om fiender og farer. Her hjemme var vardebrenning den spede starten på dagens moderne radarer og sensorer som fanger opp alle bevegelser i norsk luftrom og tilstøtende områder.

 Vil du jobbe med dette?

 

 


Ingen under radaren

Kontroll og varsling er et lite fagfelt i Forsvaret og relativt ukjent for mange. Men dagens spente forhold til Russland har gitt kontroll og varsling ny vind i seilene. Hele kjeden opererer på vegne av , og det forplikter.

Det er fint å være del av noe som gjør at folk kan sove godt om natta​

Luftradarene fra Vardø og sørover er startpunktet for den norske kontroll- og varslings- kjeden. For at vi skal ha kontroll over fremmede fly, må noen tross alt oppdage dem. Derfor må sensorene fungere hele døgnet, året rundt. Fredrik Øveråsen og kollegaene på Senja er blant dem som sørger for det.

– Jeg synes det er gøy at vi kan gjøre nytte for oss på denne måten. Det er fint å være del av noe som gjør at folk kan sove godt om natta, sier Øveråsen.


Saken fortsetter under grafikken.​

Et fremmed fly nærmer seg norsk luftrom.

Flyet oppdages av radar.

Radarmottak vises på en skjerm i varslingssenteret. Kjente og ukjente fly får en identifikasjon. Dette kalles luftbilde. Luftbildet distribueres via datalink til Nato og Forsvaret.

Nato (CAOC) og Forsvaret (NAOC/FOH) vurderer luftbildet.

Nato gir grønt lys for identifisering av det ukjente flyet.

F-16 i Bodø (base for Quick Reaction Alert) sendes på vingene for å identifisere ukjent fly.

F-16 flyr på delt databilde og kommuniserer med voice via radio.

Ukjent fly er identifisert.

Sammen med fem kolleger har han sin arbeidsplass i fjellanlegget like under radaren.
Her bor og jobber de på skift og passer på at radaren alltid sender ut elektromagnetiske stråler. Forbindelsen til omverdenen er en lang og bratt fjelltunnel som munner ut like ved fylkesveien i dalen nedenfor. Selv om arbeidsplassen ligger kronglete til, klager de ikke.

– Det er viktig å være til stede ved hver radar, for teknisk utstyr kan svikte. Dessuten trengs det vedlikehold, sier han.

Noen vil ikke bli sett

I en annen fjellhall noen mil østover, dukker bildene fra Senja-radaren og andre sensorer opp på skjermene. Luftforsvarets stasjon Sørreisa er det andre leddet i kontroll- og varslingskjeden. 

– V​år oppgave er å hente inn informasjon fra blant annet luftradarkjeden. Ut fra dette produserer vi et gjenkjennbart luftbilde og identifiserer flyene i luftrommet, forteller daværende luftvingsjef oberst Stig Jonny Haugen.

Alle fly sender ut identifikasjon som gjør det mulig å finne ut hvilke fly som er hvor. Men om piloten skrur av transponderen, slutter flyet å sende ut denne informasjonen, slik for eksempel russiske militærfly gjør når de plutselig dukker opp nord for Finnmark. Når det skjer, blinker varsellampene på Sørreisa.

– Om vi ikke kan identifisere flyet, kaller vi det opp. Svarer det ikke, følger vi med på ruta flyet tar og prøver å finne ut hvor det kom fra. Men sikkert svar får vi først ved å sende opp jagerflyene fra Bodø, sier Haugen.

For Norge og NATO er det viktig å sette foten ned for og vise at
 vi har kontroll og følger med på trafikken i lufta.

– Vi har opplevd en gradvis økning i luftaktiviteten fra
 2005 og opp til nå. Det er ikke nødvendigvis snakk om så mange flere fly, men nye flymønstre og nye og oppgraderte fly, sier Haugen.

Blant Natos mest moderne

Haugen er stolt over anlegget ved og inni fjellet Høggumpen utenfor Sørreisa.

– Dette er et av NATOs mest moderne fjellannlegg, og uten sammenligning det mest moderne i Norge. Det sto ferdig i 1999, og fjellanlegget har en størrelse tilsvarende tre firedeler av Ullevål stadion, forteller luftvingsjefen.

 

 

Sjef 131 luftving oberst Stig Jonny Haugen inne i fjellanlegget på SørreisaSjef 131 luftving oberst Stig Jonny Haugen inne i fjellanlegget på Sørreisahttp://forsvaret.no/media/PubImages/tk9R0994.jpeghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2634Sjefen: Sjef 131 luftving oberst Stig Jonny Haugen inne i fjellanlegget på Sørreisa.


​Fra Norge til Tyrkia

Når personellet i Sørreisa oppdager et fremmed og uidentifisert fly nært norsk luftrom, går meldingen videre til kjedens tredje ledd: NATOs kombinerte luftoperasjonssenter (CAOC). NATO har to slike sentre i Europa, ett 
i spanske Torrejon og ett i tyske Uedem. Det er sistnevnte Sørreisa rapporterer til.

CAOC-ene får fortløpende inn radarbildene fra sensorkjeden som strekker seg hele kysten fra Finnmark til Tyrkia, og de har kontinuerlig kontakt med personellet i Norge. Når stasjonen i Sørreisa fanger opp ukjente fly, varsles personellet i Tyskland. De tar kommandoen og sender ut det fjerde og siste leddet i kontroll- og varslingskjeden: Quick Reaction Alert – QRA.

15 minutters responstid er ekstremt fort og krever mye drill og trening av enkeltpersoner.​​

I lufta på et blunk

I Norge er det 131 luftving som har oppdraget med å holde to F-16 på 15 minutters beredskap for NATO, hver dag, hele året. Når oppdraget kommer fra Tyskland, sørger mannskapene i Bodø for at flyene er i lufta innen et kvarter.

– 15 minutters responstid er ekstremt fort og krever mye drill og trening av enkeltpersoner. Flyene er også satt opp på en måte som gjør at de kan komme seg i lufta fortere enn ellers, forteller skvadronssjefen i Bodø.

Han viser rundt i QRA-bygget like ved rullebanen. Her er stue, kjøkken, treningsrom og senger, noe som er godt å ha når personellet sitter på vent. Hvert skift består av to flygere, to teknikere (crew chief) og to vernepliktige teknikerassistenter (crew chief assistants). Teknikerne har ansvaret for å klargjøre flyet før Takeoff.


Meldingen fra NATO i Uedem kan komme når som helst – også når personellet sover. Da er det om å gjøre å gni søvnen ut av øynene og gjøre det en har trent  på. De første fire månedene av 2015 rykket Bodø-personellet ut 14 ganger og identifiserte 25 fly – alle russiske militærfly.

– Det har vært noe økt aktivitet den siste tid, og litt mer komplekse operasjoner. Men ellers
 er situasjonen uendret, og vi opererer akkurat som før.

– Hvordan er det å bli «styrt» fra Uedem i Tyskland?

– Det er helt uproblematisk. Vi har tett og kontinuerlig kommunikasjon med dem, og vi kjenner også flere som jobber der.

Møtes i lufta 


Så fort jagerflyene er i lufta, starter piloten å kommunisere med kontrollørene i Sørreisa. Kontrolløren bygger et luftbilde og loser jagerflypiloten mot de fremmede flyene. Til slutt er piloten nærme nok og kan ta over ved hjelp av egen radar
eller visuelt.

– Derfra utfører vi resten av oppdraget som normalt går ut på å identifisere og dokumentere ved hjelp av bilder eller film og rapportere tilbake, sier en av QRA-pilotene som av sikkerhetshensyn ber om å få være anonym.

At ukjente, russiske fly flyr nært norsk luftrom er verken uvanlig eller ulovlig.

– Men det er viktig med QRA, for vi ønsker å vise mer og tydeligere tilstedeværelse, sier piloten.

Som regel er møtene med russerne udramatiske, men i en spent situasjon kan ting skje fort.

– Vi flyr med skarpe missiler, og det får en jo til å gjøre seg noen tanker. Men vi er forberedt på alle situasjoner. Planlegging ligger i bunnen av alt vi gjør, sier piloten.

Ifølge langtidsplanen for Luftforsvaret flytter QRA til den fremskutte basen på Evenes. QRA-biten skal forbli i Bodø ut F-16-flyenes levetid, som anslås til 2021. Men enn så lenge holder sisteleddet i Norges kontroll- og varslingskjede stand i Bodø. Alltid parate til å rykke ut på det Senja-radaren og våre andre sensorer avslører. ​

Luftforsvarets nye hjerte

Norges kontroll- og varslingskjede opererer for NATO. Men ved kriser og katastrofer, kan
 Luftforsvarets National Air Operations Centre (NAOC) ta over. Senteret holder til sammen med Forsvarets operative hovedkvarter i fjellanlegget på Reitan. Senteret er øverste ordre- og luftromskontrollmyndighet for norske luftmilitære styrker.

– Vi skal planlegge, lede og gjennomføre nasjonale luftoperasjoner og øvelser. Samtidig skal vi sikre styrkeproduksjon og bestemme hvordan luftrommet skal brukes, sier daværende sjef for NAOC, brigader Jan Ove Rygg.

Oppdragene kommer fra Sjef FOH eller Sjef Luftforsvaret, og senteret går så i gang med å planlegge og utføre luftoperasjonen. NAOC har avdelinger for planlegging, oppgaveløsing, gjennomføring av oppdrag, og en avdeling for samhandling med sivile etater for anti-terror- og spesialoperasjoner.

NAOC spiller dessuten en viktig rolle for sivilsamfunnet. Ved nasjonale kriser kan senteret overta kommandoen for kontroll- og varslingskjeden i Norge. NAOC bistår også ved oppdrag ute.

Operasjonsrommet til NAOC ligger vegg- i-vegg med FOHs operasjonsrom. Slik kan en overvåke situasjonen i norske områder og ha en totaloversikt over ressurser og kapasiteter. ​​

Publisert 17. juni 2015 18:35. av Anders Fjellestad, Forsvarets mediesenter. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter. Sist oppdatert 3. oktober 2019 21:37.