aktuelt_1855_skaldrivemilitaerordaktuelt_1855_skaldrivemilitaerordhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2583/media/PubImages/20171010tk_I6753_edited.jpg

Han er øverste sjefsersjant i Forsvaret

Ingar Lund tiltrådte forrige uke stillingen ‘Forsvarssjefens sjefsersjant’. I tett samarbeid med avdelingene ute i organisasjonen, skal han rådgi forsvarssjefen i den videre utviklingen av spesialistkorpset, slik at implementeringen går best mulig.

Forsvarssjefen og hans sjefsersjant skal fungere som et lederteam i implementeringen av militærordningen, som offiser og spesialist. Der forsvarssjefen holder i plan og ledelse, skal Lund sørge for utførelsen.

– Han må sørge for at det som bekymrer ute i organisasjonen kommer til topps, slik at vi ser hva utfordringene er, får gjort vurderinger og tatt beslutninger. Og ikke minst at vi ser konsekvensene av beslutningene våre, sier forsvarssjefen.

For å lykkes blir det viktig å få kontroll på at det som besluttes kommer til utførelse.

– Jeg har tenkt til å gi ham veldig store fullmakter i arbeidet med å forme dette systemet, og skru det til for å få det til å virke, sier Haakon Bruun-Hanssen.

Vil finne ut hvor skoen trykker

Ingar Lund vil tilbringe tid med forsvarsgrenene for å snakke med sjefsersjantene, men også de litt lenger ned i organisasjonen. Han skal reise mye sammen med sjefen, men vil gjerne observere litt før eller etter sjefens besøk også, for å danne seg et reelt inntrykk av tingenes tilstand.

– Hvis vi skal finne ut hvor skoen trykker må jeg ha den på, og da må jeg være der ute, sier sjefsersjant Lund.

At det pågår tre store reformer samtidig gjør det utfordrende for organisasjonen. HR-reformen, utdanningsreformen og militærordningen – de tre prosessene griper inn i hverandre. 

– Utdanningsreformen påvirkes jo av hvordan implementeringen av militærordningen går, og vice versa. Derfor bør vi være forsiktig med å låse oss fast i et bestemt spor før vi vet at forutsetningene er på plass, sier Lund.

Nyttig bakgrunn fra spesialstyrkene

Ingar Lund (56) har over tredve års bakgrunn fra spesialstyrkene. Han var med da FSK ble opprettet i 1983. Siden den gang har han gjort litt av hvert i spesialstyrkene. Han har gått befalsskole, vært et år ved brigaden i Nord-Norge, vært troppsjef, hovedinstruktør, sjef for utdanningsseksjonen. De siste årene jobbet han som sersjantmajor.

Identiteten hans har vært skjermet det meste av yrkeskarrieren, unntatt da han i rollen som sersjantmajor 2012-15 frontet militærordningen sammen med sjefen for spesialstyrkene.

De siste to årene har han jobbet i Storbritannia. Der har han vært liaison til britiske spesialstyrker. Erfaringen fra det britiske systemet de siste årene gjør at han har sett hvordan militærordningen virker, ettersom britene har hatt systemet allerede i lang tid.

– Men det går ikke an å gjøre en blåkopi av det britiske systemet. Heller ikke det franske eller tyske. Det er for store kulturforskjeller og sosiale ulikheter. Vi må ha en norsk tilnærming til militærordningen som passer vårt samfunn, med vår grunnholdning om likeverd, sier Lund.

Likevel, i Forsvarets spesialstyrker hjemme i Norge falt militærordningen tidlig på plass. De visste allerede for 15-20 år siden hvem som skulle være spesialist og hvem som skulle være offiser.

– Jeg har nok en intuitiv forståelse for ordningen fordi jeg har vært en del av det systemet lenge. Jeg har ikke med meg en ballast som mange vil ha når de konverteres, forteller Lund.

Ulikheter, men et felles overbygg

Forsvarssjefen vet at det er en del forskjeller i implementeringen ute i grenene.

– Jeg vil ha disse forskjellene, for vi får ikke spesialister hvis alle er like. Men det er likevel viktig med et felles overbygg for å få systemet til å virke, sier Bruun-Hanssen.

Den første tiden trenger han derfor hjelp av sjefsersjanten sin til å finne ut hvilke grep som må til, og hvor det må skrus til for å lage en felles ramme.

– Samtidig skal vi sørge for at friheten i forsvarsgrenene er størst mulig. Men innenfor rammen av en større helhet, understreker forsvarssjefen.

Et generasjonsprosjekt

Forsvaret er nå midtveis i implementeringen av militærordningen som skal være gjennomført innen 2020. De administrative tilpasningene er bare èn side av jobben. Forsvarssjefen er overbevist om at den kulturelle endringen trenger langt mer tid.

– Dette kommer flere forsvarssjefer etter meg til å jobbe med. Først om kanskje tyve år vil vi se de første sjefsersjantene som er produkter av et system bygget fra bunn, sier forsvarssjefen.

Ingar Lund tror også dette er et generasjonsprosjekt, og at den største utfordringen er den kulturelle modningen som må finne sted. På et ark foran seg tegner han en pyramide der han setter "Norge" øverst, et "meg" nederst og "Forsvaret" et sted i midten.

– Det illustrerer at vi må huske på hovedoppdraget som er å forsvare Norge.

Publisert 10. oktober 2017 13:54. av Linda Sannum, Forsvarets mediesenter. Sist oppdatert 12. oktober 2017 10:02.