Krigsheltene fra luften

Kampen for Norges frihet ble ikke bare kjempet fra Norge og Europa. Da krigen startet, dro flere tusen nordmenn til andre siden av kloden. Der bygget de opp det norske luftforsvaret.

Da Norge ble angrepet i 1940, bygget Forsvaret opp en ny luftflåte fra Canada. Dette ble starten på Luftforsvaret.

Over 3300 nordmenn ble utdannet til flygere, teknikere og navigatører i Little Norway i Canada. Siden skulle de kjempe mot nazistene i farlige luftkamper over Norge og Europa.

Men jobben var livsfarlig. Nesten hver tiende av dem omkom i aktiv tjeneste for Norge.

En av dem som klarte seg, var Dagfinn Magne Stai. Hundreåringen er et levende stykke norsk krigshistorie. Her er hans fortelling.


Det er vinter 1942. Den unge gudbrandsdølen hutrer idet han stiger ut på perrongen. Bak seg har han en strabasiøs og farefull reise fra det okkuperte Norge og et Europa i flammer. Nå står 22-åringen her på Muskoka stasjon, dypt inne i Canadas skoger.

Det slår ham hvor likt det er Norge. Naturen. Skogene. De enorme snømengdene. Og ikke minst de 30 kuldegradene. Damplokomotivet begynner å tute, og toget tøffer sakte ut fra stasjonen. Snøen virvles opp, og Dagfinn gjør seg klar for å ta fatt på et nytt kapittel i livet. Lite vet han hvor mye det skal endre for ham selv – og for Norge.


Luftforsvarets vugge

Når Dagfinn Magne Stai ankommer Muskoka denne vinterdagen, har nazistene allerede kontrollert Norge i nesten to år. Okkupasjonen har tvunget politikere og forsvarspersonell til å gå i eksil i utlandet. Derfra skal det norske forsvaret bygges opp igjen.

For Norge er det viktig at krigsinnsatsen utføres av egne norske avdelinger, i stedet for at norsk personell integreres i britiske og amerikanske avdelinger. Det er et tydelig symbol på at det frie Norge i eksil kjemper videre mot okkupasjonsmakten.


I 1940 har ikke Norge et eget luftforsvar, men i stedet flyavdelinger i Hæren og Marinen. Nå er tiden kommet for å etablere Luftforsvaret. Utdanningen og oppbyggingen skjer i Canada – på treningsleiren Little Norway i Toronto fra høsten 1940. Vinteren 1942 flyttes leiren til Muskoka lufthavn, 150 kilometer nordover.

I løpet av krigsårene blir 3323 nordmenn trent og opplært i Canada. En av dem er Dagfinn Magne Stai (100). Den sindige gudbrandsdølen finner seg fort til rette i de kanadiske skoger.

– Folkene var fantastiske, så vennlige. Når du kom inn i en butikk, kunne de ikke få gjort nok for oss. Mange av dem hadde selv sønner og ektemenn ute i krigen, forteller Dagfinn.


Livsfarlig og krevende

Selv om Canada bød på hyggelige omgivelser for nordmennene, var det beintøft å gjennomgå treningen i Muskoka. Dagfinn Magne Stai ble trent opp som flymannskap, nærmere bestemt navigatør. I løpet av opptreningen besøkte han lufthavner og luftforsvarsbaser over hele Canada.

– Da jeg hadde fullført all treningen, sendte de meg over Atlanteren. Det var tidlig i 1944. Jeg ble stasjonert i Banff i Skottland, der vi hadde en norsk skvadron, forteller 100-åringen.

Jobben i det norske luftforsvaret var krevende – og ikke minst livsfarlig. Resten av krigen tjenestegjorde han som navigatør på ulike luftfartøy.

– Vi fløy langs norskekysten og gjorde det vi måtte gjøre i krigen, forteller han nøkternt og uten å ville utdype.

Fire Fairchild M-62A på rekke i Little Norway i Toronto. Dette var et to-seters treningsfly, og Norge bestilte 86 slike fly i forskjellige versjoner. Etter krigen kom de fleste hjem til Norge, og ble blant annet brukt til flygerutdanning og som kommunikasjonsfly.

Ole Reistad var sjef for treningsleiren Little Norway. Han tok initiativ til en innsamlingsaksjon for å skaffe soldatene et rekreasjonssted, og for 12 000 dollar ble et sted 160 km nord for Toronto innkjøpt.

Rekreasjonsstedet fikk navnet «Vesle Skaugum». Tømmerhuset som lå der, ble pusset opp av nordmennene, og flere hus ble bygd. Det var mannskapene som eide stedet, men det ble også brukt til opplæring av rekrutter. I dag er stedet ferieleir for kanadisk ungdom.


Fant kjærligheten

Stai overlevde de mange livsfarlige luftoperasjonene langs Norskekysten, men ikke alle var like heldige. I løpet av krigen døde 309 nordmenn fra norske luftstyrker. Det utgjør nesten ti prosent av alle nordmenn som ble trent i Canada.

En langt hyggeligere statistikk er at 213 av nordmennene i Canada giftet seg med lokale. Og Dagfinn var blant dem som fant kjærligheten på andre siden av Atlanterhavet.

– Vel, jeg giftet meg med en skjønn dame da jeg var her borte. Og jeg elsket å være her i Canada. Jeg følte det var enklere for meg å komme tilbake hit i stedet for å få henne over til Norge, sier han på engelsk.

Ekteskapet med Grace Patricia resulterte i tre døtre, og etter hvert ble han kanadisk statsborger og jobbet som ingeniør for Ontario Hydro. Han har blitt boende i Ontario siden.


Hedret med medalje

Ledelsen i Luftforsvaret møtte 100-åringen høsten 2019 da han var tilbake til Muskoka lufthavn i forbindelse med Luftforsvarets 75-årsjubileum. Som en av få gjenlevende norske soldater var Stai til stede og ble hedret med medalje som takk for sin innsats for Norge under krigen.

– Det er en veldig spesiell opplevelse å være tilbake, naturligvis. Bygningene og fasilitetene som vi hadde, er borte nå. Men når jeg ser meg rundt her, får jeg nesten en følelse av å være tilbake i den tiden. Det er en god følelse å være her, sier Dagfinn.

 

 

aktuelt_2582_slikbyggetdeoppluftfaktuelt_2582_slikbyggetdeoppluftfhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=22068 Dagfinn Magne Stai (100) med sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland og Norges ambassadør til Canada, Anne Kari Ovind. Bildet ble tatt under en seremoni på Muskoka høsten 2019. /media/PubImages/20191011_ODA_6806.jpg
aktuelt_2582_slikbyggetdeoppluftfaktuelt_2582_slikbyggetdeoppluftfhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=22071Flere hundre norske luftforsvarsfolk døde i løpet av krigen./media/PubImages/20191011_ODA_6835.jpg


Han synes også det var hyggelig å bli tildelt medalje.

– Jeg var jo bare en av mange, så jeg føler meg nesten litt skyldig over å få denne medaljen. Så mange av vennene mine er borte, navnene deres står på veggene her. Men utenom det, så er det en god følelse å være tilbake, sier Dagfinn.

Etter nesten 80 år i Canada har norsken blitt litt rusten. Spørsmålene stilles på norsk, og Dagfinn svarer på engelsk.

– Men du du er fremdeles litt norsk?

– You could say that, smiler han lurt.

 Les mer om

 

 

aktuelt_2582_slikbyggetdeoppluftfforsvaret_398_75/75/media/PubImages/avisgutt-8mai-bilde.jpgFrigjøringen 75 årFred og frihet kommer ikke gratis. I år minnes vi alle som bidro til at Norge ble fritt for 75 år siden.aktuelt_2582_slikbyggetdeoppluftfhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=8131

Publisert 29. april 2020 22:02. | Sist oppdatert 5. mai 2020 13:05.