Ubåttokt i Nordsjøen

De lytter. Når motstanderen på overflaten er nærme nok, gjør de seg klare. Norske ubåter øvde nylig med tyske U212, som Norge også får om få år.

Tre høye ringelyder skjærer gjennom fartøyet. Ut fra små rom, senger eller vaktposter kommer mannskapet i løpet av sekunder. 
Alle har hver sin post og vet hvor de skal.

«Bryt forbindelsen med bro. Kom ned og steng øvre luke.» 

Om bare få sekunder forsvinner ubåten fra havoverflaten.

Ubåten KNM Utsira er på torpedoøvelsen Grüner Aal(Grønn ål), en tysk-norsk øvelse sør for Bergen. Her skal besetningen trene på å skyte torpedoer, ubåtens primærvåpen, samt å styrke marine til marine samarbeidet mellom Norge og Tyskland.

 

 

aktuelt_2340_tysknorskubaatovelseaktuelt_2340_tysknorskubaatovelsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=19631En menig om bord i ubåten KNM Utsira under den tysk-norske utbåtøvelsen «Grüner aal»/media/PubImages/20190513_HAH0836.jpg


Under havoverflaten

«Dykk ned til periskopdybde, kontroller fartøy tett.» Kommandoen blir gjentatt og fartøyet blir forsikret tett ned til maximal dykkedybde.
«Innta undervannsvakt», lyder det over høyttaleranlegget og antall meter under havoverflaten stiger og stiger.

Fartøyet ligger langt under havoverflaten. Kommunikasjonen med omverdenen er minimal.

På overflaten seiler fregatten KNM Roald Amundsen og flere tyske overflatefartøy, på leting etter ubåten KNM Utsira. Skjult i dypet ligger også den tyske ubåten U-36 av typen 212 A, en av verdens mest avanserte konvensjonelle ubåter. Med logistikkfartøyet KNM Magnus Lagabøte og britiske Merlin anti-ubåthelikoptre susende over, er øvelsen i gang.

 

 

aktuelt_2340_tysknorskubaatovelseaktuelt_2340_tysknorskubaatovelsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=19632Vernepliktige om bord i KNM Utsira under øvelse Grüner aal. /media/PubImages/20190514_HAH1060.jpg
aktuelt_2340_tysknorskubaatovelseaktuelt_2340_tysknorskubaatovelsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=19633Vernepliktige om bord i KNM Utsira under øvelse Grüner aal. /media/PubImages/20190514_HAH1094.jpg


Øver på torpedoskyting

En øvelsestorpedo blir klargjort i torpedorøret. De følger fregatten med flere ulike sensorer og lytter til de aktive og passive lydsignalene fartøyet sender ut. Med en gang fregatten er innenfor torpedorekkevidde, er besetningen klar til å skyte.  

Sjefens kommandoer er tydelige. "Skyt mål nummer seks, klassifisert som Nansen-klasse". Torpedoskytteren, som også sitter i taktisk sentral, kvitterer ordren og videreformidler til torpedorom helt forut i fartøyet. "Skyt mål seks, klassifisert Nansen-klasse om 3-2-1. Skyt".

Etter flere minutters stillhet passerer torpedoen under fregatten. Heldigvis var dette en øvelse. Hvis ikke ville fregatten blitt løftet i luften delt i to.

Viktig kapasitet

Ubåter er en viktig kapasitet for det norske Forsvaret. De har betydelig slagkraft, evne til å operere skjult over lang tid og dekker store havområder.

Øvelsen er bare en liten del av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Tyskland. 

Norge er i ferd med å anskaffe fire nye ubåter basert på den tyske 212-klassen. Tyskland skal anskaffe identiske.

Du kan lese mer om ubåtanskaffelsen her: 

 Les mer om ‭[1]‬

 

 

aktuelt_2340_tysknorskubaatovelsefakta_716_ubat212a/fakta/utstyr/ubat-212a/media/PubImages/212A.JPGForsvarets nye ubåterNorge har verdens nest lengste kyst. Derfor har vi også enorme havområder å passe på. Ubåter kan operere skjult i lang tid, over store områder og med stor slagkraft. aktuelt_2340_tysknorskubaatovelsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7297


Anskaffelsen av de nye ubåtene er viktig for opprettholdelsen av Norges krigsforebyggende terskel. Norge har en konstant tilstedeværelse i nordområdene, og de erfaringene man har fått der, bidrar til at Norge og allierte opprettholder oversikt i våre interesseområder.

Det nye ubåtprogrammet omhandler mer enn kun ubåtene.

Det innebærer også anskaffelse av et nytt felles våpensystem, avtaler om langsiktig vedlikehold, felles utdanning av personell, levetidsunderstøttelse og omfattende samtrening.

God samhold på liten plass

Noen timer senere er det roligere om bord. En vifte og noen skritt er det eneste man kan høre i de mørke gangene. Mannskapet er fordelt på poster eller i bikkene (køyene).

 

 

aktuelt_2340_tysknorskubaatovelseaktuelt_2340_tysknorskubaatovelsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=19634Nestkommanderende, løytnant Odd Martin Hals om bord i den norske ubåten KNM Utsira./media/PubImages/20190514_HAH1041.jpg


Nestkommanderende, Løytnant Odd Martin Hals, har en kaffepause i messen etter det vellykkede øvelses-angrepet på KNM Roald Amundsen.

Han forteller om store kontraster i hverdagen. 

Man skaper unike bånd til de rundt seg og blir en sammensveiset gjeng.

– Overgangen fra en kaffepause til en ny hektisk øvelse er brå. Ingen dager er like og man må kunne omstille seg på kort tid for å møte de utfordringene som plutselig kan oppstå.

– Hva er det  beste ved å jobbe på ubåt?

­– Det er uten tvil besetningen. Man skaper helt unike bånd til de rundt seg. Med tanke på at vi er 25 stykker som har cirka 50 kvadratmeter å leve på (inkludert sengeplass, oppholdsrom, bysse, spiseplass og sanitæranlegg) er det ikke rart vi blir en sammensveiset gjeng. Det er et utrolig godt miljø her, noe som har alt å si for opprettholdelsen av et operativt nivå. Det er vennskapelige forhold om bord, men dersom situasjonen tilsier noe annet, er det ingen tvil om hvem som er sjefen. 

 Les mer om ‭[2]‬

 

 

aktuelt_2340_tysknorskubaatovelseaktuelt_2229_noratjenestegjorpaub/ubåtnora/media/PubImages/20190117_HAH8418.jpgNora (19) har førstegangstjeneste på ubåtNora Kyte ville prøve noe annerledes under sin førstegangstjeneste. Nå kan nittenåringen nesten ikke fortelle mamma noe om hva hun gjør. Nora er nemlig våpenassistent på en av Norges ubåter. aktuelt_2340_tysknorskubaatovelsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7293


– Hva er det mest utfordrende med å jobbe på ubåt?

– Det kan være utfordrende å være borte i lange perioder uten noen form for kontakt med omverdenen. Det går greit etter at man har kommet inn i en rytme, men jeg begynner å savne å være ute i frisk luft etter en stund. Det å ikke kunne bruke kroppen fysisk er også slitsomt. Det er lite treningsfasiliteter om bord, men mannskapet er flinke til å bruke den ene kvadratmeteren vi har til rådighet for å holde kroppen ved like.

Det kan være utfordrende å være borte i lange perioder uten noen form for kontakt med omverdenen. 

Kaffepausen er over og ubåten setter kursen ned i dypet. 

– Jeg er glad jeg ikke er et fartøy på havoverflatne, legger han til med et lurt smil.


Publisert 27. mai 2019 14:28. | Sist oppdatert 27. mai 2019 15:42.