Når ubåten snorkler, må kokken passe på

Henrik (23) har jobbet med en av verdens beste kokker og tjenestegjort på Kongeskipet. Å bli kokk på ubåt var en naturlig karrierevei videre.

Står han midt på gulvet i det lille kjøkkenet, er alt innenfor en armlengdes avstand. Herfra tryller han frem tre måltider i døgnet og holder besetningen på 25 personer mette og motiverte. 

Å være kokk om bord på ubåt handler mye mer enn bare å fylle tomme mager. Et sted der velferdstilbudet er minimalt, har kokken en helt spesiell status. 

Mat er velferd

– Jeg blir veldig satt pris på, det var en av grunnene til at jeg begynte på ubåt, forteller kokk Henrik Rasmussen Lilletvedt. 

Dagens siste måltid er unnagjort og skipskokken klargjør kjøkkenet til i morgen tidlig. Det siste han gjør er å sette en brøddeig som skal gi ferskt brød til frokost. På ukemenyen står alt fra pizza til entrecôte med fløtegratinerte poteter. Her tas få snarveier med noe pre-fabrikkert og frossent. Alt han serverer, er laget fra bunnen av.

Et sted der det er lite rom for trening må kokken også tenke på helsen til de andre.

– Til å begynne med serverte jeg dessert tre ganger i uka, men det har jeg kuttet ut. Det er begrenset hvor mye vi får beveget oss her nede, sier Henrik med visekonstabel som militær grad.

Før karrieren i Forsvaret gikk han restaurant og matfag på videregående skole, og hadde læretid hos blant annet VM-vinner i kokkekunst Ørjan Johannessen på Bekkjarvik gjestgiveri.

Så kom førstegangstjenesten og 18 måneder som kokk på Kongeskipet. Her møtte han en tidligere ubåtkokk som anbefalte ham ubåttjeneste. Nå har 23-åringen kontrakt med Forsvaret fram til han fyller 35 år. 

Ikke for hvem som helst

Skipssjef Ole Steinsland om bord på KNM «Utsira» sier det ikke er hvem som helst som kan bli ubåtkokk. 

– Kokkene selekteres nøye. Du er alene om bord som kokk og må kunne jobbe selvstendig. Det handler ikke bare om å lage god mat, men du må kunne proviantering og maten må være variert, forklarer skipssjefen. 

– På grunn av den begrensede plassen er vi også avhengige av at besetningsmedlemmene behersker flere oppgaver om bord. Kokken, for eksempel, inngår som en del av fartøyets sanitetsberedskap og bistår i generell havaribekjempelse, dersom det skulle være nødvendig. Dette medfører at vi trenger allsidig personell som takler varierte arbeidsoppgaver, legger han til.

 Les mer ‭[2]‬

 

 

aktuelt_2477_ubatkokkenkarriere_1697_laerlingiforsvaret/larling/media/PubImages/learling_forstegangstjeneste_landingsside.jpgVil du bli kokkelærling i Forsvaret?Forsvaret har om lag 30 ulike lærefag som varierer fra år til år. Søknadsfristen er 15. februar. aktuelt_2477_ubatkokkenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7726


Når søndagen kommer, dekkes det på med hvite duker i de to små messene om bord. Det er viktig å skille mellom dagene et sted der sola aldri slipper til og dagene kan gå i ett, i uke etter uke. 

Fremst i ubåten, like ved torpedorør og havariutstyret, har han en liten fryser der det meste av provianten ligger lagret. Kunsten er å pakke den slik at den ligger lagret i takt med menyen. 

Én viktig ting …

Er de ute på øvelse eller vet de kan bli jaktet på, må kokken legge ned arbeidet. En lite slamring med kasserollene, og fienden kan høre hvor de er. 

Og så er det én ting du må passe på som kokk på ubåt: Når ubåten snorkler, skaper det et undertrykk, og kokepunktet blir lavere.

– Jeg har stått her med blomkålsuppe over hele gulvet, sier ubåtkokken Henrik, klar for å hoppe i bikka etter dagens innsats på kjøkkenet. 

 Les mer ‭[1]‬

 

 

aktuelt_2477_ubatkokkenaktuelt_2429_havetsusynligekriger/aktuelt/havets-usynlige-krigere/media/PubImages/20190919JØ_7031-Edit.jpgHavets usynlige krigereUnder vann er ubåten et av havets mest fryktede våpen. Men hva gjør folk der nede i dypet – i uke etter uke?aktuelt_2477_ubatkokkenhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=7718


Publisert 6. desember 2019 08:13. | Sist oppdatert 11. desember 2019 17:00.