Arne Pran har blitt et forbilde for mange etter sin karriere. FOTO: Fride Sørensen, FORSVARET

 

 

Varsleren

Arne Pran viste en generasjon med befal og soldater hva det vil si å ta ansvar og å tørre å si ifra. Det kostet ham en jobb som general, men gjorde ham til et forbilde.

Pran tror mange ledere er redde for å involvere seg personlig. - De egner seg ikke som ledere. Du må ha det overskuddet. For å si det på en annen måte - jeg tror du må være litt glad i mennesker. Det er et krav fra min side, sier han. - Som befal må du vite litt om dine soldater. Det gir deg større mulighet for å ha en dialog om det som betyr noe. Du må kunne litt om mennesker, da kan du kommunisere med dem og bruke de ordene de forstår. Det er det beste rådet jeg kan gi; få litt erfaring og vit hvor menneskene dine kommer fra. Det er en helt fair sak å snakke med folk, spørre åssen de har hatt det. 

- Som leder har du ansvar for dine medmenneskers ve og vel. Ansvar for at de lærer noe. At samfunnet får noe igjen for investeringene og den tryggheten det skal ha, utreder han, samtidig som han inspiserer kaffekoppen til gardisten og fyller på mer. - Du må være en del av laget, samtidig som du også er sjef, for å si det sånn. Det går an. 

- Hva er det mest krevende ved å ta ansvar?

- Å rekke over!

Allerede som fersk sersjant i 1. Gardekompani begynte Pran å gå mot strømmen. Den autoritære lederstilen som regjerte i Forsvaret på slutten av 50-tallet var han ikke noe fan av, og han var ikke redd for å ta tak i saker som ikke var slik de burde. 

- Jeg hadde jo lest ganske mye, for dette med filosofi og lederskap er ting som interesserer meg. Det var spesielt to ting som jeg festet meg ved; det ene var et utsagn fra boken «Offisersfabrikken» av Hans Hellmut Kirst. «Militæret er nedadrettet og det absolutte høydepunkt er den bastante middelmådighet» siterer han. - Så da kan man jo begynne å jobbe der, humrer den erfarne offiseren. - En annen bok er «Ukjent soldat» av Väinö Linna. Fenrik Koskela ble mitt forbilde. Jeg lærte jo veldig tidlig at det må være en balanse hos ledere mellom krav og omsorg. Det er ikke noe motsetninger i de to, det er en del av lederskapet begge deler. Så det må man bare gjøre, konkluderer Pran. 

Svindel, porno og jentejobb

Etter krigsskolen og en periode i Brigaden i Sør-Norge på Trandum, kom Pran tilbake til Garden. Først som troppssjef i 1. Gardekompani, så som adjutant. - Jeg begynte å gå litt i sømmene på ting som skjedde i bataljonen. Som med andre steder var det jo en del rusk i Garden også på den tiden. En dag fikk jeg en regning på noen kobberrør, rekvirert av leirmesteren. Jeg kalte ham inn og han sa det var noen rør de hadde måttet bytte i leirgata. «Javel» sa jeg, «vi går og graver dem opp, jeg vil se dem». Så det gjorde vi, og der var det så visst ingen kobberrør, forteller Pran. Leirmesteren hadde bestilt bærbusker til hytta si og bedt firmaet skrive kobberrør på regningen. - Så da forsvant han ut av leiren. 

Pran spilte på samme tid en rolle i Norges første pornofilm-skandale. - Jeg var daghavende offiser og gikk bort for å se på kinoen som ble arrangert i messa en gang i uken. Den første filmen som kom opp var «hønemor i fare», og det var alt annet enn hønemor! Så da måtte jeg si opp kinomaskinisten og rydde opp der, erindrer Pran. - Hva skal man si? Jeg liker ikke sånt. Kort og godt. Det skal være ryddig, og mest ryddig av alt skal det være i Forsvaret, konkluderer han. 

Pran jobbet samtidig mot den autoritære kulturen og befalets overreaksjoner på absurde ting. Han forteller om offiserer som kunne få raserianfall for det minste. - Jeg husker en episode jeg reagerte voldsomt tilbake på, det var da jeg ble kalt inn til kompanisjefen og fikk en alvorlig overhaling fordi jeg hadde trillet barnevogn i full gardeuniform. Kompanisjefen mente det var uverdig og en jentejobb. Pran rister på hodet. - Sånt går jo ikke an! Jeg har hatt en del fighter mot pirk og tøv. 

ALT SOM SIES IFRA OM SKAL TAS ALVORLIG. MAN FÅR HELLER SLÅ HARDT NED PÅ DE SOM KOMMER MED USANNHETER. DET ER LIKE ILLE. SI IFRA, OG FORTSETT MED DET TIL NOEN HØRER!

Alene med ansvaret

 - Men det er jo klart, med all denne oppryddingen og  sånn… Du får jo mange motstandere. Det skal jeg ikke legge skjul på. Det hindret meg jo i å bli general. D

et var vel særlig min opptreden etter Vassdalen, hvor jeg feide alle de overordnete og forsvarsministeren til side... Pran drar på det. - Det var ikke så populært, sukker han. Vassdalulykken ble et vendepunkt for offiseren.

5. mars 1986 ble en tropp ingeniørsoldater tatt av skred under Nato-øvelsen Anchor Express. 16 soldater omkom, 15 kom fra det med livet i behold. Forsvaret fikk massiv kritikk for hendelsen og håndteringen i ettertid. Pran var sjef for Brigade Nord på dette tidspunktet og gjorde det han mente var riktig som sjef; han tok ansvaret for ulykken. 

- Jeg så ikke snurten av ledelsen.. Det var ille, forteller han. - Det var to ting som reddet meg, det ene var at jeg fikk et veldig nært og godt forhold til de pårørende, og det andre var at soldatene slo ring om meg.

Arne Pran taler under båremotakelsen. Brigadesjefen sørget sammen med soldatene. FOTO: Forsvaret










Obersten legger ikke skjul på at det var en tøff tid. Han stod sammen med de overlevende soldatene og sørget, kjente på depresjon og gikk inn i en personlig krise. Samtidig var han forbannet over at topplederne feiget ut og gjemte seg. Ledelsen hørte han ikke noe fra, annet enn at han rett etter ulykken ble kalt inn til sjefen for Etterretningstjenesten. - Jeg spurte ham hvorfor jeg var kalt inn til ham, og han svarte at han var pålagt å minne meg på taushetsplikten. Da reiste jeg meg og gikk. Det var jo del politikk rundt dette og de var redde for at jeg skulle gi ut navnet på folk, forteller han. 

32 år etter ulykken er fortsatt engasjementet sterkt og talen klar: - Verken granskningskomiteen eller politiet spurte noen gang spørsmål om hvem som var i øvingsstaben. Det har aldri kommet frem. Og i stående ordre for øverstkommanderende i Nord-Norge for internasjonale øvelser står det svart på hvitt; øvingsstaben skal være på plass minimum 36 timer før øvelsens start! Pran legger trykk på at dette var det absolutte minstekravet. - Det var ikke en kjeft der da øvelsen startet! Ingen vet hvem disse i ledelsen var. General Vadset har aldri blitt spurt om hvor han var. Det er så mange hull i dette her. Det ser ut som det også er gitt direktiver til lensmannen i Narvik om at betjentene ikke får spørre om «det» og «det» i avhør. Så dårlige politifolk kan de umulig være at de ikke stiller helt åpenbare spørsmål. 


Arne Pran tok på seg ansvaret for Vassdalulykken da ingen andre gjorde det. FOTO: Fride Sørensen, FORSVARET

Publisert 16. mai 2018 15:17..