Repsoldater i frontlinjen

Norske håndverkere og akademikere jobber side om side når amerikanske soldater skal fraktes inn i stridsområdet under øvelse Trident Juncture.

Gjørmen ligger ankelhøyt på det 175 dekar store jordet på Voll i Rennebu der 1 200 soldater fra U.S. Marine Corps og 400 nordmenn i Vertslandsstøttebataljonen har slått leir. 

Under tung morgenskodde er aktiviteten høy. Drøyt tre mil unna er «slaget om Oppdal» i gang og de amerikanske soldatene gjør seg klare til å komme sine kamerater i sør til unnsetning. 

NATO øver på forsvaret av Norge under øvelse Trident Juncture, og amerikanerne deltar med store styrker.

Men de er avhengige av norsk logistikk- og transportstøtte for å gjennomføre operasjonen. Her er det norske bidraget avgjørende. 


Beltevognkompaniet i Vertslandsstøtte-bataljonen består av 150 vernepliktige soldater som når som helst kan måtte kjempe side om side med US Marine Corps.

Dette er 150 sivilister som til daglig er rørleggere, ingeniører, leger og kunstnere. Stemningen er god og alle tar i litt ekstra. 
– Kompanisjef Mikal Klæth

Samarbeidsavtale

I 2005 ble Norge og USA enige om «Marine Corps Prepositioning Program – Norway» (MCPP-N). I tillegg til avtalen om forhåndslagring av amerikansk materiell i Norge, forplikter denne Norge å gi vertslandsstøtte ved mottak av amerikanske forsterkninger. Blant annet handler det om gi logistikkstøtte til fremste linje. Det er bakgrunnen for at Vertslandsstøttebataljonen ble etablert.



Under store militærøvelser, som Trident Juncture, bemannes Vertslandsstøttebataljonen med vernepliktige soldater og befal. Oppdraget er å yte allierte styrker mest mulig hjelp. Beltevognkompaniet har en spesiell samarbeidsrolle med det amerikanske styrkene, forteller kompanisjef Mikal Klæth.

– Vi har både en strategisk og taktisk rolle. Det strategiske handler om å frakte soldatene inn i stridsfeltet. Deretter går vi over i den taktiske fasen der vi kjemper side om side med de om vi må. Vi er en full-integrert avdeling og dette er jo vårt land, sier Klæth.

Beltevognkompaniet har kapasitet til å frakte én amerikansk bataljon. Ett av U.S Marine Corps' største behov er kjøretøy på snø. Dette er noe de ikke har selv. Vertslandsstøttebataljonen har også tilleggsressurser som transport, ingeniører, medisinsk evakuering og etterforsyning av drivstoff.

 

 

aktuelt_2181_vbntridentjunctureaktuelt_2181_vbntridentjuncturehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=18056Norske soldater fra Vertslandsstøttebataljonen og Forsvarets militærpolitiavdeling sammen med kolleger fra U.S. Marine Corps under Trident Juncture. Foto: Ole Sverre Haugli/Forsvaret./media/PubImages/hjerkinn2.jpg


Pålitelige

På den tilsynelatende eneste gjørmefrie flekken i leiren står et titalls norske beltevogner oppstilt. Vognene er gamle, men i følge Klæth kan det være en fordel.

– Dess mindre elektronikk, jo bedre. Noen av disse vognene kan jo sparkes i gang. Vi har heldigvis ikke hatt mye trøbbel med dem, men de står lagret det meste av året og vi må kjøre litt med dem for å oppdage feil som det ikke er mulig å avdekke ved en vanlig inspeksjon, sier han.

I stor grad dreier det seg om gamle drivstoffslanger og morkne filtre. Kunnskapen og erfaringene til flere av de som skal kjøre disse beltevognene er også morkne. Før øvelsen har flere måttet banke rust av gammel kunnskap. De fleste har ikke sittet i en beltevogn siden førstegangstjenesten, noe som betyr 10-15 år.

– Det har vært en bratt læringskurve for mange. Sakte, men sikkert husker de hvordan det var - og nå synes jeg nivået på vognførerne er veldig høyt.

– Dette er 150 sivilister som til daglig er rørleggere, ingeniører, leger og kunstnere. Stemningen er god og alle tar i litt ekstra. Her er det ikke noe problem å få folk til å gjøre en innsats, selv om flere må forlate familie og jobb i tre uker, sier Klæth.

 Les mer om Vbn

 

 

aktuelt_2181_vbntridentjunctureaktuelt_1858_vertslandstøtte/aktuelt/vertslandstøtte/media/PubImages/abrams%20fjellhall.jpgFjell fulle av utstyrSkulle vi trenge hjelp i en krisesituasjon, kan de profesjonelle styrkene til U.S. Marine Corps pakke lett. Det tunge materiellet deres står her allerede. Men for å kunne hjelpe, kommer de ingen vei uten Norges kanskje viktigste, men minst kjente bataljon. aktuelt_2181_vbntridentjuncturehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=6599


Uvant

Bendik Birkelund og Daniel Karamovic er to vognførere som er inne til sin fjerde repetisjonsøvelse i VBN. Bendik jobber til daglig som sivilingeniør og Daniel er anleggsmekaniker.

Men her på Voll har de den samme jobben.

– Det handler om å gjøre det beste ut av det når vi først er her. Jeg er inne på min fjerde repetisjonsøvelse nå, og jeg synes det er helt greit, sier Birkelund.

Han forteller den største forskjellen sammenlignet med andre øvelser er omfanget og størrelsen.

– Det har aldri vært aktuelt å prøve å slippe. Det er 15 år siden jeg var inne til førstegangstjeneste og dette er min femte repetisjonsøvelse. Nå begynner jeg å bli vant til det, smiler han.

Godt samarbeid

Klæth beskriver samarbeidet med amerikanerne som godt, men innrømmer at han som kompanisjef ofte må inn være rådgiver når avdelinger skal flytte seg.

— Det hender at jeg må inn å pushe løsninger om å gå i terrenget fremfor veg. Amerikanerne er vant til kun å forholde seg til veg. I Norge er det veldig kanaliserende, så vi bruker litt tid på å forklare at de må ikke bare se røde streker i kartet, men også de grå. De er ikke uvillige til å tenke nytt, men det er et helt annet mindset rundt disse tingene, sier han.

Publisert 6. november 2018 08:25. | Sist oppdatert 6. november 2018 13:09.