Vokter Nato fra NorgeVokter Nato fra Norgehttp://forsvaret.no/media/PubImages/SEL010.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5662

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Overvåkningsflyet letter på vingene hver dag under Cold Response. Ved å operere fra Ørland har AWACS​ en enorm fordel. ​​​

Av Jenny Gudmundsen (tekst og foto) og Sigve Lundsaunet (foto)​

– Der fyrte F-16 av et missil, sier tyske «Kaiser» og peker på skjermen foran seg. Han jobber som fighter allocator i den såkalte våpenavdelingen til AWACS-flyet. Hit styres alt som beveger seg med våpen gjennom bilde- og radiokommunikasjon fra flyets velkjente radar.​

(Se video lenger ned i saken)​.

Guds øyne

På disse skjermene illustreres det overordnede oppdraget til AWACS (Airborne Warning and Control System): å skape en oversikt over bevegelsene i lufta og gjøre det lesbart og forståelig for fly-, skip- og bakkestyrker. I dag jobber «Kaiser» og de andre i våpenavdelingen med stridshåndtering av øvelsen Cold Response​. AWACS- flyr hver dag under øvelsen. Det er de røde styrkene som skal beskyttes av flyet denne dagen. Hvert tiende sekund dukker de nyeste posisjonene til fly og skip opp. Krigsscenarioet i Cold Response følges med falkeblikk på skjermen.

– Vi har det store overblikket. Man kan si at vi er Guds øyne, og er med på å redde liv​, sier «Kaiser»​.

konstant tankestasjon

Vi befinner oss om bord på Nato-flyet AWACS, sammen med 24 personer i besetningen fra totalt ti ulike nasjoner. Det er skjermer, papirer og headset overalt. Flyet er inndelt i ulike seksjoner som ligner miniatyrversjoner av kontorlandskap.

Flyene opererer fra Ørland hovedflystasjon, som er en såkalt Forward Operating Location (FOL). Hovedbasen til AWACS-flyene er på Natos luftbase Geilenkirchen i Tyskland. På flyet sitter en radar som skiller dette flyet fra alle andre fly. Radaren fanger opp alt som foregår i luftrommet i flere hundre kilometers omkrets, og gjør at «Kaiser» og de andre kan få et nøyaktig oversiktsbilde.

Saken fortsetter under videoen

 

 

Luftforsvaret CR16Luftforsvaret CR16http://forsvaret.no/media/Lists/YouTubeVideoList/DispForm.aspx?ID=165https://youtu.be/xVd7tylNOUY


Der det skjer

Major Johannes Glowka, talsmann for AWACS-komponenten, mener basen på Ørland er gull verdt for Natos beskyttelse.

– Man kan sammenligne viktigheten av å ha en base i Norge med tankerflyet som gir oss bensin i lufta. Ørland basen ligger i regionen der det viktigste skjer. Norge er som en konstant tankestasjon som gjør at vi sparer masse tid når vi drar nordover, på oppdrag nordover og nordøst. Slik sett gir det oss en uerstattelig støtte å operere herfra, sier Glowka og legger til:

– Bare ved å være på stand-by i Norge er med å sende et budskap til Russland.

Intenst LUFTkontor

Tiden flyet er i lufta varierer etter hvilke oppdrag de får. Det lengste oppdraget AWACS har hatt, er ifølge Glowka 18 timer. Før og etter de intense slagene under krigføringen i Cold Response avtar, slapper besetningen av. De samles gjerne i den bakre delen av flyet, hvor to senger, et improvisert kjøkken og et toalett er plassert, og slår av en prat over en kaffe. Akkurat som på et hvilket som helst annet kontor – bare at dette kontoret er et overvåkningsfly. Her kjenner de ansatte hverandre bedre enn de fleste.

– Hvorfor er det nesten ingen vinduer i flyet?

– Dette flyet ble bygget i 80-årene under den kalde krigen. En av de militære spesifikasjonene flyet fikk var at det ikke kunne ha noen vinduer. Dess færre vinduer, jo bedre var de om bord i flyet beskyttet mot radioaktiv stråling fra atombomber, forklarer Glowka.

Deler luftbildeT

På skjermene i våpenavdelingen pågår fremdeles det som ligner en dataanimert krig. Bildet til Kaiser viser at det for øyeblikket er 15 fly og åtte krigsskip som er synlige. Av og til kan de ha inntil 40 forskjellige fly å kontrollere. Da kan det fort bli mer komplekst, ifølge tyskeren. Med sine 22 år i AWACS og 9000-timer på patchen, er Kaiser den mest erfarne om bord.

Ved å klikke på de ulike flysymbolene på skjermen, kan han ved et tastetrykk se hvor mange missiler eller hvor mye bensin flyene har igjen.

En amerikaner i naboavdelingen til Kaiser snakker med en pilot til et av flyene på skjermen via radiokommunikasjon.

– Nå forklarer hun små bilder av kartet, såkalt close-to-air picture, til fly som er i fare. Vi prioriterer alltid de flyene som er mest utsatt for fare. Når fiendtlige fly kommer for nærme, advarer hun piloten, sier Kaiser.

Saken fortsetter under bildeserien

 

 

SEL021SEL021http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL021.JPGhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5656På skjermene om bord danner mannskapet seg et fullstendig bilde av luftrommet over Nato.
Detaljbilde fra et Boeing E-3 sentry, stasjonert på Ørland hovedflystasjon. // Detail from a Boeing E-3 sentry stationed at Ørland Main Air Base.Detaljbilde fra et Boeing E-3 sentry, stasjonert på Ørland hovedflystasjon. // Detail from a Boeing E-3 sentry stationed at Ørland Main Air Base.http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL007.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5660Med sin karakteristiske radar, er AWACS som en flygende kontroll- og varslingsstasjon. Det kommer godt med i Norge, med høye fjell og dype daler.
SEL013SEL013http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL013.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5659Denne dagen er det 24 personer fra ti ulike Nato-nasjoner om bord. Hovedbasen til AWACS-flyene er på Natos luftbase Geilenkirchen i Tyskland.
Boeing E-3 sentry, parkert ved siden av et Nederlandsk KC-135 tanktly på Ørland hovedflystasjon. // A Boeing E-3 sentry parked next to a dutch KC135 sentry at Ørland Main Air Base.Boeing E-3 sentry, parkert ved siden av et Nederlandsk KC-135 tanktly på Ørland hovedflystasjon. // A Boeing E-3 sentry parked next to a dutch KC135 sentry at Ørland Main Air Base.http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL015.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5653Er Natos første integrerte, flernasjonale flygende enhet og har en flåte på 17 fly. Flyene kan raskt rykke ut og overvåke luftrommet fra lufta for Nato-operasjoner verden over.
SEL008SEL008http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL008.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5661AWACS-besetningen gjennomgår en sikkerhetsøvelse under hver flytur. Når signalet kommer på, tar alle på seg nødvendig utstyr i henhold til prosedyrene.
Vokter Nato fra NorgeVokter Nato fra Norgehttp://forsvaret.no/media/PubImages/kvinnerligilotcoldresonse.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5665Captain Lanie Wolf utgjør den ene prosenten kvinner blant amerikanske piloter.
SEL016SEL016http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL016.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5654– Det beste med å jobbe i Nato er det sosiale, sier Captain Lanie Wolf.
Pilotene i NATOs E3 sentry poserer for fotografen. // The pilots of NATOs E3 sentry poses for the photographer.Pilotene i NATOs E3 sentry poserer for fotografen. // The pilots of NATOs E3 sentry poses for the photographer.http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL017.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5655Det overordnede oppdraget til AWACS er å skape en oversikt over bevegelsene i lufta og gjøre det lesbart og forståelig for fly-, skip- og bakkestyrker.
SEL004SEL004http://forsvaret.no/media/PubImages/SEL004.JPGhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5658– Bare ved å være på stand-by i Norge er vi med å sende et budskap til Russland. Basen på Ørland er gull verdt for Natos beskyttelse, sier Glowka.
Detaljbilde fra cockpit i boeing E-3 Sentry. (AWACS) // Detail image from the cockpit of a Boeing E-3 sentry. (AWACS)Detaljbilde fra cockpit i boeing E-3 Sentry. (AWACS) // Detail image from the cockpit of a Boeing E-3 sentry. (AWACS)http://forsvaret.no/media/PubImages/20160306SEL011.JPGhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5664– Bare ved å være på stand-by i Norge er vi med å sende et budskap til Russland. Basen på Ørland er gull verdt for Natos beskyttelse, sier Glowka.


Fugleperspektiv

AWACS er som en flygende kontroll- og varslingsstasjon (K&V). Det kommer godt med i Norge, med sine høye fjell og dype daler.

– Vi kan følge med på mye mer enn stasjonene på bakken. På grunn av at vi flyr høyt, kan vi se ned i dalen som er skjult for andre og får med oss hva som skjer i terreng som vanskelig kan ses fra bakkeradarene, sier Glowka.

Luftbildet AWACS får, deles med K&V-stasjonene i Norge i Sørreisa og på Mågerø. Slik sett komplementerer flyets radar det bildet landstasjonene selv lager. K&V-stasjonene sender også sitt bilde til AWACS, fordi Norges K&V-system har et totalbilde over hele landet, som gir en mye større oversikt enn AWACS klarer på egenhånd.  Dataene som dukker opp deles i tillegg med ulike fartøy og kan hjelpe marinen til å detektere skip.

Trygg landing

Ifølge besetningen har dagens oppdrag gått etter planen. Det røde laget har blitt beskyttet. Sjø-, land- og luftstyrkene har fått oversiktsbildet de behøvde, og AWACS kan trygt lande på Ørland igjen. I morgen venter et nytt oppdrag for overvåkningsflyet. ​

Publisert 9. mars 2016 00:34. av Forsvarets mediesenter. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:28.