forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21095B-52 bombefly og F-16 jagerfly flyr over KNM «Thor Heyerdahl» i front, fulgt av KNM «Roald Amundsen» utenfor Namsos under øvelse Cold Response 2016. Foto: Julie Kristiansen Johansen/media/PubImages/20160301JKJ_4353.jpg
forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21096Norske Panserbataljonen samarbeider med styrker fra US Marine Corps under øvelse Cold Response 2016. Foto: Julie Kristiansen Johansen, Forsvaret/media/PubImages/20160304JKJ_4888.jpg
forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21097Foto: Julie Kristiansen Johansen, Forsvaret/media/PubImages/20160303JKJ_4557.jpg
forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21098Norske styrker fra Panserbataljonens samarbeider med styrker fra US Marine Corps under øvelse Cold Response 2016. Foto: Julie Kristiansen Johansen, Forsvaret/media/PubImages/20160304JKJ_4872.jpg

Cold Response 2020

I mars 2020 gjennomfører Forsvaret øvelsen Cold Response sammen med allierte og partnere.

Cold Response 2020 finner sted fra Narvik i sør til Finnmark i nord, men hoveddelen av øvelsen foregår i Troms.

Øvelsesaktiviteten varer fra 2. til 18. mars. Selve feltøvelsen, hoveddelen av øvelsen, foregår fra 12. til 18. mars. Allerede i januar 2020 blir det synlig aktivitet enkelte steder i landet, ettersom en del av de allierte deltakerne kommer til Norge for å forberede seg til øvelsen.

Øvelsen i 2020 ser ut til å bli den største av Cold Response-øvelsene som til nå er gjennomført.

Målene med øvelsen

Norge er ledende innen vintertjeneste i NATO og har lang erfaring innen vinterfeltet. Det er derfor naturlig at Norge er vertskap for denne typen øvelser. 

Øvelsen skal sikre egne og alliertes evne til å gjennomføre flernasjonale fellesoperasjoner i et miljø som er preget av høyintensitets strid under krevende vinterforhold.

En annen viktig del av øvelsen er å trene de store amfibiske kapasitetene. Dette betyr at man øver på å beherske overgangen mellom kyst og land. Dette kan for eksempel skje ved at militære sjøstyrker tar seg til land med landgangsfartøyer og helikoptre for å angripe et mål.

 

 

forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21093Nederlandsk landgangsfartøy under vinterøvelsen Cold Response 2014. Foto: Torbjørn Kjosvold/media/PubImages/tkcr14R6599.jpg
forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21094Fire små landgangsfartøy seiler mot nederlanske HNLMS «Johan de Witt» under vinterøvelsen Cold Response 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold/media/PubImages/20160303tk_C1757(1).jpg
forsvaret_44_coldresponseforsvaret_44_coldresponsehttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21099Amerikansk amfibisk angrepskjøretøy fra US Marine Corps under en landgang på vinterøvelsen Cold Response 2016. Foto:Torbjørn Kjosvold, Forsvaret/media/PubImages/20160303tk_R5438.jpg


Å
rlige vinterøvelser sikrer også at norske styrker får trent realistisk sammen med allierte og partnere under krevende værforhold. For å sikre frihet, sikkerhet, forutsigbarhet og stabilitet i vår del av verden, er det viktig at Norges allierte og partnerland jevnlig øver sammen. Derfor er Cold Response en viktig øvelse.

Som en del av øvelsen vil Forsvaret i samarbeid med sivile aktører ta imot allierte styrker innenfor rammen av totalforsvarskonseptet. Dette fordi vår evne til å kunne ta imot allierte forsterkninger er essensiell for at vi skal kunne forsvare Norge i en krisesituasjon. Dersom en alvorlig situasjon oppstår, er sivilsamfunnet og Forsvaret gjensidig avhengig av hverandre. Summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig, kaller vi totalforsvaret.

Åpenhet er viktig for å bygge tillit og hindre misforståelser. Derfor følger Forsvaret bestemmelsene i Wien-dokumentet. Dette er en avtale gjort mellom statene som er med i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Avtalen har til hensikt å sikre militær stabilitet og redusere faren for krig ved å pålegge stater å gjennomføre sikkerhets- og tillitsbyggende tiltak. Norge vil invitere observatører fra alle de 56 medlemslandene i OSSE, som også inkluderer Russland, til øvelsen.

Deltakere

Cold Response er en norsk-ledet vinterøvelse hvor NATO-allierte og partnerland er invitert til å delta. Så langt er det bekreftet at styrker fra USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Belgia, Danmark, Latvia, Finland og Sverige deltar, i tillegg til styrker fra Norge. I overkant av 19 000 soldater vil delta på øvelsen. Det endelige antallet deltakere, og hvilke land som stiller, vil kunne endres noe fram mot øvelsen. Det vil komme mer informasjon om dette på denne nettsiden når øvelsen nærmer seg.

Cold Response, som ledes av Forsvarets operative hovedkvarter, har blitt gjennomført annethvert år siden 2006. I oddetallsår gjennomfører Forsvaret en mindre vinterøvelse.

Publisert 5. januar 2015 16:32. av Ina Nyås Moe/Forsvarets operative hovedkvarter. Sist oppdatert 17. januar 2020 14:02.