Trusselen fra etterretning og påvirkning

Etterretningstrusselen er den mest pågående og omfattende sikkerhetsutfordringen mot Norge og norske interesser.

<  Tilbake til hovedsiden

Russiske og kinesiske aktører står for hovedandelen av aktiviteten, og operasjonene blir mer koordinerte. Målene er politiske og militære, så vel som forskningsinstitusjoner og bedrifter med tilgang til høyteknologi. Russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har ressurser til å utføre komplekse, offensive nettverksoperasjoner, og utvikler ferdighetene kontinuerlig. Samtidig har tilgangen til avansert skadelig programvare blitt enklere både for statlige og ikke-statlige aktører.

Statlige aktører har høstet verdifulle erfaringer gjennom en rekke informasjons- og påvirkningsaktiviteter de siste årene, og er også villige til å bære de politiske kostnadene med å gjennomføre operasjonene. De mest alvorlige, dokumenterte hendelsene er knyttet til valg. Russiske påvirkningsoperasjoner forsøker å undergrave politiske prosesser og øke polarisering i Europa og NATO.

Russisk og kinesisk etterretningstrussel mot Norge vedvarer.


Russland og Kina står for de største etterretningstruslene mot Norge. Aktiviteten er rettet mot norske politiske, militære og økonomiske mål. Begge statene har omfattende etterretningskapasiteter til rådighet.

Stater benytter i økende grad etterretning som utenrikspolitisk verktøy. Dette er en trend som vil fortsette i 2019. Etterretningsutfordringen fra de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene er omfattende. Begge statene har gjennomført tiltak som har gjort etterretningsoperasjonene mer målrettede, koordinerte og effektive. Norges nærhet til Arktis og Nordområdene gjør at Norge er et ettertraktet etterretningsmål.

I 2019 er det sannsynlig at Norge vil bli utsatt for ulike former for etterretningsoperasjoner med mål om å få innsikt i norsk nordområdepolitikk og forsvarspolitikk, militær infrastruktur og militære beredskapsplaner. Det er også interesse for innenrikspolitiske forhold i Norge, inkludert myndighetsorganer og politiske beslutningsprosesser, og, ikke minst, norske posisjoner i internasjonale forhandlinger.

Norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner, og aktører innenfor industrisektoren, vil være aktuelle mål for spionasje også i 2019. Utenlandske aktører viser særlig interesse for bedrifter som har unik kompetanse og teknologi, blant annet innenfor våpenindustri, romforskning, maritim sektor og helsesektoren. Felles for en stor del av foretakene som tidligere har blitt utsatt for etterretningsaktivitet, er at de utvikler teknologi som kan brukes både til sivile og militære formål. Den kinesiske etterretningsloven av 2017 pålegger alle kinesiske selskaper og individer å bistå etterretningstjenestene.

På det digitale området kan statlige aktører benytte ulike etterretningsmetoder, støttet av tilpasningsvennlig og lett tilgjengelig programvare.

Fremmede stater gjennomfører også menneskebasert etterretning mot norske mål. Målet er å få tilgang til blant annet teknologibedrifter, forskningssentre og politiske institusjoner. Utenlandske etterretningstjenester forsøker å etablere kontakt med nordmenn som sitter i innflytelsesrike stillinger eller som har tilgang til skjermingsverdig informasjon. Tilnærmingen skjer i økende grad via sosiale medier.


Påvirkningsaktivitet rettet mot politiske prosesser og offentlig ordskifte vokser.


Russiske aktører utgjør en betydelig påvirkningstrussel mot norske interesser, mens kinesiske aktører blir mer aktive i bruken av virkemidler overfor vestlige samfunn. Informasjonsteknologien har blitt mer anvendelig og gjør det mulig å koordinere påvirkning i flere kanaler.

Russiske statlige og statsstøttede aktører utgjør den største påvirkningstrusselen mot norske og allierte interesser. Russland er knyttet til en rekke informasjons- og påvirkningsoperasjoner i vestlige land de siste årene, og aktiviteten har gitt landet verdifulle erfaringer. Kreml er også villige til å bære de politiske kostnadene av å drive informasjons- og påvirkningsoperasjoner mot vestlige politiske prosesser.

Innenrikspolitisk blir Kremls mediekontroll brukt til å bygge opp under stabiliteten til det politiske systemet. Å bygge støtte for landets politiske ambisjoner og forsterke eksisterende polariseringer og splittelser i NATO og Europa, er utenrikspolitiske mål.

Russisk retorikk mot Norge har blitt skarpere. Norge oppfattes som mindre russlandsvennlig og som pådriver for økt alliert aktivitet i Nordområdene. Det resulterer i økt påvirkningsaktivitet. Den russiske militærmakten har gjennom aktiviteten i regionen begynt å signalisere russisk misnøye tydeligere. Kinesiske myndigheter viser på sin side økende vilje til å bruke mer aktive virkemidler også mot vestlige land.

Påvirkningsaktiviteten er rettet mot både beslutningstakere og den offentlige opinionen. Valg og andre politiske prosesser er i stigende grad gjenstand for påvirkningsoperasjoner. Stater bruker et bredt spekter av virkemidler for å øke innflytelsen, fra alminnelig diplomati til strategisk kommunikasjon og finansering av politiske partier og saker. Opprettelse av vennskapsforeninger, kultivering av personlige relasjoner til politikere og forskere, kontroll av borgere i eksil og publisering av fordekt propaganda i vanlige aviser er andre eksempler på kjente virkemidler. Aktørene inkluderer både etterretnings- og sikkerhetstjenester, private selskaper, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner.

Utviklingen innen informasjonsteknologi gir statene større rom for å fremme politiske synspunkter gjennom flere kanaler. Det kan være svært krevende å skille mellom ordinær kommunikasjonsvirksomhet og koordinert påvirkningsaktivitet. En ny utvikling er framveksten av ikke-redaksjonelle medieplattformer som systematisk henter fram nyheter og setter vestlige samfunn i et dårlig lys. Disse er utfordrende å møte med mottiltak.

 

 

fakta_726_trusselenfraetterretfakta_726_trusselenfraetterrethttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=18690/media/PubImages/utviklingstrekk nettverksoperasjoner.jpg


Tredjepartsutnyttelse, sabotasje og krypteringsvirus er dimensjonerende for utviklingen innen nettverksoperasjoner.


Det er særlig tre utviklingstrekk som utmerker seg innen nettverksoperasjoner: utnyttelse av tredjeparts infrastruktur, nettverksoperasjoner med sabotasjeformål og bruk av krypteringsvirus til økonomisk utpressing.

Flere land opplever at digital infrastruktur blir kompromittert og utnyttet i operasjoner, også der ingen av sluttmålene befinner seg innenlands. Ved å bruke etablert infrastruktur framstår aktiviten som legitim, samtidig som det er vanskelig å identifisere aktørens opphav. Norske virksomheters infrastruktur blir ofte benyttet som springbrett for operasjoner mot mål i Europa, Midtøsten og Afrika.

De siste årene er det observert flere tilfeller der digital sabotasje er testet i operasjoner mot europeiske land. Denne utprøvingen gjør metodene mer målrettede og anvendelige for framtidige operasjoner. Konsekvensene av denne typen angrep kan spenne fra mindre forstyrrelser til sammenbrudd av samfunnsviktige tjenester. Terskelen for å gjennomføre dyptgripende, digital sabotasje er høy, fordi en slik operasjon kan oppfattes som en krigshandling, men veien fra evne til faktisk bruk har blitt kortere.

Komplekse krypteringsvirus kan være en vesentlig sikkerhetsrisiko, i tillegg til å koste samfunnet store summer. De siste årene har løsepengekampanjer, der krypteringsvirus blir brukt til å holde informasjon som gissel, økt i volum og blitt mer sofistikerte. Dersom en slik nettverksoperasjon koordineres med konvensjonelle virkemidler, kan konsekvensene bli svært alvorlige.

De siste årene er det oppdaget flere store operasjoner der ulike typer avansert skadelig programvare har blitt benyttet. Slik programvare har tidligere vært forbeholdt ressurssterke aktører, men er nå både mer tilgjengelig og langt rimeligere å anskaffe. Programvaren er i tillegg svært tilpasningsvennlig, og trusselaktører kan skreddersy den til ulike formål.

Publisert 29. januar 2019 10:44.. Sist oppdatert 6. september 2019 08:33.