Et forsvar i endring<img alt="" src="/media/PubImages/20150907th_%2018761.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Et forsvar i endringGjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa seg og aktualiserte behovet for å prioritere forsvaret av Norge og alliansen mot anslag eller angrep.http://forsvaret.no/fmr
Forsvarssjefens forord<img alt="" src="/media/PubImages/20150910th_%2018866_dark.jpg?Height=213&Width=378" style="BORDER:0px solid;" />Forsvarssjefens forordGjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa seg og aktualiserte behovet for å prioritere forsvaret av Norge og alliansen mot anslag eller angrep.http://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/forsvarssjefens-fagmilitaere-raad/bakgrunn
Rammefaktorer bak oppdraget<img alt="" src="/media/PubImages/A_ebn-5.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Rammefaktorer bak oppdragetForsvarsministerens oppdragsskriv av 1. oktober 2014 til forsvarssjefen ligger til grunn for det fagmilitære rådet. Rådet er et innspill til langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen legger frem våren 2016.http://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/forsvarssjefens-fagmilitaere-raad/bakgrunn/rammefaktorer
Forsvaret i en ny situasjon<img alt="" src="/media/PubImages/A018_C039_0902XH.0000806.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvaret i en ny situasjonDe viktigste rammene for forsvarssjefens anbefaling, er endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, norske styrkers operative evne og de økonomiske forutsetningene for å løse oppgavene Forsvaret er pålagt.http://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/forsvarssjefens-fagmilitaere-raad/bakgrunn/ny-situasjon
Forsvaret må endres<img alt="" src="/media/PubImages/tkR7973.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvaret må endresAnalysene som ligger til grunn for rådet viser et misforhold mellom Forsvarets operative evne og de behovene som følger av den sikkerhetspolitiske utviklingen.http://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/forsvarssjefens-fagmilitaere-raad/bakgrunn/endres
En avskrekkende terskel<img alt="" src="/media/PubImages/20150916th_%2019415.jpg" style="BORDER:0px solid;" />En avskrekkende terskelhttp://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/forsvarssjefens-fagmilitaere-raad/bakgrunn/terskelforsvaret
Øvrig grunnlag<img alt="" src="/media/PubImages/_MG25546.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Øvrig grunnlagAnalysene som ligger til grunn for rådet viser et misforhold mellom Forsvarets operative evne og de behovene som følger av den sikkerhetspolitiske utviklingen.http://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/forsvarssjefens-fagmilitaere-raad/bakgrunn/ovrig-grunnlag

 

 

Forsvaret i en ny situasjonForsvaret i en ny situasjonhttp://forsvaret.no/media/PubImages/A018_C039_0902XH.0000806.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3900De viktigste rammene for forsvarssjefens anbefaling, er endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, norske styrkers operative evne og de økonomiske forutsetningene for å løse oppgavene Forsvaret er pålagt.

​​​​​​​​​​​ENDRET FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON

Norge har kommet i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og nye utfordringer i Natos nærområder har aktualisert endringer i forsvarspolitikken. Vi må sikre oss mot trusler, enten de dreier seg om konvensjonelle eller asymmetriske utfordringer, hybrid krigføring, cybertrusler, terrorisme eller fremvekst av ekstremisme.,

Også situasjonen i nordområdene er i endring, blant annet fordi områdene er geopolitisk og militærstrategisk viktige for Russland. Kjernevåpen har høy prioritet i moderniseringen av den russiske militærmakten, og baseområdene for mange av landets strategiske ballistiske missiler befinner seg på Kolahalvøya. Vi må anta at moderniseringen av de operative kapasitetene vil fortsette. I tillegg viser landet større vilje til å bruke militær makt mot sine naboland. 

Selv om Russland ikke anses som en direkte trussel mot Norge i dag, kan det ikke utelukkes at Norge kan bli trukket inn i en konflikt på grunn av sin geografiske plassering nær Russlands strategiske kjernevåpen eller støtte til allierte utløses gjennom Natos artikkel 5. Den tilspissede politiske situasjonen mellom Vesten og Russland gir økt uforutsigbarhet og usikkerhet.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk baserer seg på medlemskapet i Nato, som må ha nødvendig militær kampkraft for å avskrekke en potensiell motstander. I tilfelle krise eller krig er Norge avhengig av allierte forsterkninger, og det norske forsvaret er Natos førstelinjeforsvar. Forsvaret må dermed kunne utgjøre et førstelinjeforsvar som er relevant og troverdig.​

STATUS OPERATIV EVNE I FORSVARET

Hovedmålet i den inneværende langtidsperioden har vært å videreutvikle innsatsforsvaret og styrke Forsvarets evne til å løse de pålagte oppgavene. Svært mye er bra i Forsvaret. Personellet er motivert, trening og øving holder et høyt nivå og daglige operasjoner nasjonalt og internasjonalt gjennomføres på en tilfredsstillende måte.

Aldrende materiell er imidlertid en utfordring for å kunne løse oppgavene. Det krever fornyelse og gir høye vedlikeholdskostnader. Etterslep i vedlikehold og mangel på reservedeler gir redusert operativ tilgjengelighet. På enkelte områder har Forsvaret også personell- og kompetansemangler, spesielt i Heimevernet, Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

Viktige deler av forsvarsstrukturen mangler dermed den reaksjonsevnen og utholdenheten de ​store forandringene rundt oss krever.

Viktige deler av forsvarsstrukturen mangler dermed den reaksjonsevnen og utholdenheten de ​​store forandringene rundt oss krever. ​Den tidligere forutsetningen om tidlig varsel er endret, og det er derfor behov for å styrke beredskap, reaksjonsevne, tilstedeværelse og forflytningsevne. ​

ØKONOMISK REFERANSEPUNKT

Gjennom å beregne kostnadene ved å videreføre vedtatt struktur i et 20-årsperspektiv (2015–2034), er det definert et økonomisk referansepunkt for dette rådet, en økonomisk basislinje. Basislinjen er utviklet og detaljert ved å bruke Forsvarets forskningsinstitutts verktøy for langsiktige strukturkostnadsberegninger. Det samme verktøyet er anvendt også på de øvrige strukturberegningene i rådet.

Et vesentlig element i beregningene er den fremtidige forsvarsspesifikke kostnadsveksten​. Både drifts- og investeringsutgifter øker som følge av behovet for å opprettholde Forsvarets relative effekt. Forsvarssjefen anbefaler derfor at denne erfarte realveksten i forsvarsutgiftene inkluderes som en del av forsvarsplanleggingen. For å underbygge langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser, må den forsvarsspesifikke kostnadsveksten dekkes inn. 

Den økonomiske basislinjen bekrefter at forsvarssjefen har et krevende utgangspunkt for sitt fagmilitære råd. Sammenliknet med et videreført 2015-budsjettnivå, anslås den vedtatte strukturen å kreve tilførsel av rundt 180 milliarder kroner over 20 år. Denne strukturen svarer imidlertid ikke på de forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringene som er beskrevet i oppdraget fra forsvarsministeren. For vedtatt struktur fordeler de økonomiske utfordringene seg ulikt ut over perioden. Fra i dag til 2020 beløper merbehovet seg til rundt 39 milliarder kroner. 

På kort sikt er utfordringen primært knyttet til kostnadene ved å drifte vedtatt struktur i henhold til gjeldende ambisjon.

På kort sikt er utfordringen primært knyttet til kostnadene ved å drifte vedtatt struktur i henhold til gjeldende ambisjon. ​Blant annet utgjør det akkumulerte etterslepet på materiellvedlikehold og logistikklagre totalt 2,5 milliarder kroner.

Det er tatt høyde for et årlig lavere budsjettnivå som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dersom ingenting føres tilbake til forsvarssektoren, vil konsekvensene av reformen samlet sett utgjøre mer enn 33 milliarder kroner over 20 år.

Realveksten i kostnadene ved å anskaffe og drifte moderne militært materiell, den forsvarsspesifikke kostnadsveksten ved å opprettholde forsvarsevnen, utgjør i 20-års-perioden i overkant av 50 milliarder kroner.​

I det lengr​e perspektivet er utfordringene knyttet til svært kostnadskrevende investeringsprosjekter og tilhørende økte behov for driftsmidler. Merbehovet knyttet til å drifte, modernisere og fornye vedtatt struktur utgjør i overkant av 90 milliarder kroner over 20 år. 

Les mer på side 16 og 17 i forsvarssjefens fagmilitære råd​


Les om hvorfor Forsvaret må endres

gå til neste side
​​
Publisert 16. september 2015 14:01.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:34.