HV-05 Grebe

Blant karene i operasjon ”Grebe” finner vi noen av de legendariske motstandfolkene fra siste krig.  Fra fjellområdene mellom Nord-Østerdalen og Nord-Gudbrandsdalen drev de jernbanesabotasje i begge dalførene.

De tok dessuten imot store våpen- og materiellslipp her oppe mellom de øde fjellene, og sørget i krigens sluttfase for at utstyret ble fordelt til hjemmefronten.  Etter 8. mai ble de satt til å forsterke Milorg D26 i overtakelsen fra tyskerne på Koppang.

​Operasjon "Grebe" (HV-05)​

Operasjon ”Grebe” hadde som oppdrag jernbanesabotasje i Nord-Østerdalen og Nord-Gudbrandsdalen.  Gruppen reiste ut fra Stockholm i slutten av januar 1944 og en måned senere krysset mannskapene grensen til Hedmark.  To mann fra tidligere operasjoner tilsluttet seg også gruppen.  De etablerte seg i de ensomme fjellområdene mellom de to dalførene, og anla flere leire som de alt etter situasjonen kunne veksle mellom.  Forut for landgangen i Normandie fikk de aksjonsforbud og virksomheten bestod mye i å ta imot og gjemme unna våpen og utstyr og fordele dette.

 

 

GrebeGrebehttp://forsvaret.no/media/PubImages/Grebe.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2453

 

 

Merkets innholdMerkets innhold<p><span lang="NO-BOK"><br>Figuren inngikk i merket til FDI 5, og baserte seg på at birkebeiner tradisjonene var sterke i området. Den inngår bl. a i Lillehammers våpen. Figuren fikk etter hvert karakter av et militært landskapsvåpen, og ble tatt i bruk av HV da de overtok det territorielle ansvar.</span></p><p class="forsvaretElement-ForsvaretTableFootnote"><span lang="NO-BOK">Tegnet av Th Bergersen. Motivet opprinnelig godkjent 26.06.85. av Kong Olav. HV merket godkjent av FSJ.</span> </p>http://forsvaret.no/fakta/uniformer-medaljer-heraldikk/heraldikk/faktaboks-grebe

5. desember 1944 fikk de ordre om å utføre så mye vei- og jernbanesabotasje som mulig, i de to dalførene, men uten å ”sprenge”, dvs sette Milorg i fare.  29. desember kom ordren: ”Iverksett!”, og fra 6. januar 1945 smalt det jevnt og trutt i fra Heradsbygd i Solør i sør, til jernbanestasjonen på Otta i nord.  Baseområdene lå øde til og var vel egnet for mottak av store mengder utstyr, men i forhold til aksjonsområdene var situasjonen det motsatte.  Minste avstand til et oppdrag var tre dagsmarsjer, og dette var både kompliserende og slet på mannskapene.

Hvilken effekt sprengningene hadde på tyskernes troppeforflytninger i krigens siste fase er vanskelig å måle.  Men enhver ødeleggelse krevde en reparasjon og at de begrenset tyskernes nytte av jernbanen er hevet over tvil.  Dessuten holdt aksjonene gløden og kampviljen oppe hos hjemmestyrkene i distriktene.

Andre operasjoner som ”Guillemot” og ”Griffon” ble etter hvert tatt opp i ”Grebe”. ”Grebe” tok i mot svært mange slipp, og utover senvinteren ble hovedoppgaven å forsyne Milorg med våpen og utstyr som forberedelse til krigens sluttfase.  Da fredsslutningen var et faktum meldte karene seg for Milorgledelsen i Hedemark, og de ble satt til å støtte D26 i overtakelsen på Koppang.  Det vakte en viss oppsikt da disse karene opptrådte der i full uniform med en gang krigen var over.

Kilder: Jon Vegard Lund, "Blod, tårer, men mest slit"
Jon Vegard Lund Presseservice, Lillehammer 2005, ISBN  82-990966-6-9

Publisert 28. mai 2015 14:32.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:33.