HV-09 Bjørn West

Av geriljabasene som SOE planla å opprette i Norge i krigens sluttfase er ”Bjørn West” i Matrefjellene utenfor Bergen den best kjente.  Basen var i virksomhet fra oktober -44, og den ble den største mht antall soldater.

​​Tyskerne oppdaget etter hvert hva som foregikk, og angrep styrken flere ganger i krigens siste uker med tap på begge sider.  Da tyskerne arresterte alle voksne menn i Matre, kunne det se ut som om de planla et nytt ”Tælavåg” på grunn av tapene de hadde hatt.  Fredsslutningen kom før noe dra-matisk skjedde, og 9. mai 1944 overtok styrken fra ”Bjørn West” kontrollen i Bergen.

Operasjon "Bjørn West" (HV-09)

Mot slutten av krigen planla SOE å opprette fem permanente geriljabaser i Norge for å forberede en alliert overtagelse når krigen var over.  I oktober 1944 landsatte en ubåtjager fra Shetland syv offiserer fra kompani ”Linge”, og de etablerte ”Bjørn West”, fordelt på flere sæterstøler og hytter i fjellene sørvest for Matre.  Frivillige sluttet seg til styrken, både fra hjemmefronten og ungdom som ville unndra seg utskrivning til arbeidstjeneste.  Ved fredsslutningen talte enheten 259 mann.  ”Bjørn West” ble den største av basene, og den som hadde flest trefninger med tyske styrker.

 

 

Bjorn_westBjorn_westhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Bjorn_west.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2414

 

 

Merkets innholdMerkets innhold<p>​<span lang="NO-BOK"><br>Figuren inngikk i merket til FDI 8. Områder har rike tradisjoner fra de eldste tider.  Det ble bl. a. funnet en meget gammel dolk ved Madla. Dolk er både en heraldisk og militært godt symbol.  Figuren fikk etter hvert karakter av et militært landskapsvåpen, og ble tatt i bruk av HV da de overtok det territorielle ansvar.</span></p><p class="forsvaretElement-ForsvaretTableFootnote"><span lang="NO-BOK">Tegnet av Th Bergersen. Motivet opprinnelig godtatt 26.06.85. av Kong Olav. HV merket godkjent av FSJ.</span> </p>http://forsvaret.no/fakta/uniformer-medaljer-heraldikk/heraldikk/faktaboks-bjornwest

Til å begynne med ble basen forsynt sjøveien, men utover våren 1945 fikk den også flere flyslipp.  Virksomhetens omfang bare 50-60 km fra Bergen var vanskelig å holde hemmelig, og i mars -45 ble det klart at tyskerne hadde kjennskap til det som foregikk.  8. april rykket tyske avdelinger frem på tre akser mot området.  Styrken trakk seg tilbake for å unngå kamp.  Et nytt hovedkvarter ble opprettet ved Stordalen fjellstove.

28. april kom tyskerne tilbake og i dagene som fulgte var det flere trefninger med tap på begge sider.  De hardeste kampene fant sted på Klavefjellet sør for Stordalen, 3. mai, der 400 tyskerne angripere ble slått tilbake.  Like etterpå kom det melding fra London om at hjemmestyrkene skulle unngå stridigheter for ikke å forstyrre fredsforhandlingene.  Da hadde disse kampene kostet seks nordmenn livet, mens tyske opptegnelser viste 117 falne. 

7. mai kom meldingen om samling i Urdal og to dager senere reiste ”Bjørn West”-styrkene inn til Bergen og tok over kontrollen der.

Som følge av kampene var Matre nær blitt et nytt ”Tælavåg”.  Alle voksne menn i bygda ble arrestert og plassert i en fangeleir ved Bergen.  Det gikk også rykter om at Matre skulle svis av, og at kvinner og barn skulle sendes til Tyskland.  Fredsslutningen kom før slike dramatiske tiltak ble gjennomført fra tysk side.

Kilder: Magne Skodvin/Bjarne Gran: "Norge i krig, Fremmedåk og frihetskamp",
1940-1945, Bind 6 – Hjemmefront.  Aschehoug, Oslo 1987, ISBN 82-03-11421-0
Internett: www.scandion.no/

Publisert 29. mai 2015 10:41.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:33.