kultur_1233_mensolakommerihvertfkultur_1233_mensolakommerihvertfhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21061/media/PubImages/Men sola kommer i hvert fall tilbake - skjerm og web.jpg

Kalenderhendelse
Starttidspunkt29. januar 2020 18:00
Sluttidspunkt31. januar 2020 19:30
Type hendelseKonsert

Men sola kommer i hvert fall tilbake

En samtidsmusikalsk science fiction av og med Kari Slaatsveen og Christian Eggen i samarbeid med Hærens Musikkorps.

Klimaendringene forandret verden slik vi kjente den. 

I 2120 ser vi oss tilbake og forsøker å forstå. 

Et av de store mysteriene er hvorfor Møre og Romsdal, som den eneste pletten på jorden, ikke ble rammet.

Vi begriper det ikke helt her nord. 

Kari Slaatsveen og Christian Eggen rekonstruerer tapte lyder og børster støvet av 100 år gammelt lydmateriale fra 2020 for å komme til bunns i dette gåtefulle fenomenet. I samarbeid med HRMK fremfører de et helt nyskrevet verk som i 2020 vil kunne kalles en samtidsmusikalsk science-fiction, mens det samme verket i 2120 hører hjemme i sjangeren musikalsk arkeologi. 

Både tekst og musikk er basert på nesten sanne historier.

Konsertinformasjon


Medvirkende:
Orkester: Hærens musikkorps
Dirigent og komponist: Christian Eggen
Forteller og tekstforfatter: Kari Slaatsveen

Tid og sted:
Onsdag 29. januar kl. 18:00 Tromsø domkirke - Nordlysfestivalen
Fredag 31. januar kl. 18:00 Harstad kulturhus - Ilios


KLIKK HER FOR BILLETTER I TROMSØ
KLIKK HER FOR BILLETTER I harstad


Historien fra fremtiden

Man har lenge, og særlig her nord, undret seg over at Møre og Romsdal, som en enslig plett på kloden, unngikk klimaendringene.

Hos oss forsvant kysttorsken, i Møre og Romsdal kokte det av laks i oppdrett smærene og ørreten spratt oppover elvene etter insekter ingen lenger husket hvordan så ut, her og ellers i verden.

Hvorfor?

Var det med Guds hånd? Var det innbyggernes fortjeneste?

Det har vært umulig å finne svar. Vi har nøye kartlagt hvordan problemene tårnet seg opp på resten av planeten, hvordan ekstreme krefter herjet i land etter land.

Frostmålerlarvene spiste opp bjørkeskogene på hele nordkalotten, de tygget i seg all vegetasjon på Varangerhalvøya. Reinen forsvant. Ørna forsvant. Dyrelyder fra hav og vidde stilnet. Det finnes tonnevis med rapporter, tabeller og reportasjer fra hver minste krok. Men fra Møre og Romsdal? Ingen ting.

I dag, hundre år etter at det ble erklært global unntakstilstand, retter verden stadig blikket mot Møre og Romsdal, i håp om å finne løsninger, men det er ingen hjelp å få.

Hvorfor ble ikke Møre og Romsdal rammet, slik resten av verden ble? Slik vi ble her nord? Man klør seg i hodet. Forskerne står på bar bakke.

Selv ikke de som bor der, de som i dag regnes som klodens lykkeligste, greier å kaste lys over mysteriet. Tvert imot, de stiller seg uforstående til alt oppstyret.

«Hva gjelder det?» sies det. «Hva snakker dere om?»

Dette kom til uttrykk allerede i det eldste og kanskje viktigste historiske dokument vi har i denne forbindelse – nemlig det kjente Codex frankus sveus fra 2020, som dukket opp under et forsøk på å katalogisere restene av lydarkivet som tilhørte det som var vårt eget Arktiske Universitet.

Codex frankus sveus er et lydopptak der vi hører stemmen til en politiker fra det såkalte fylkestinget i Møre og Romsdal. Dette opptaket er ikke bare det eldste vitnesbyrd som eksisterer – det er gått hundre år, men det har fortsatt ikke lykkes oss å spore opp andre tidsvitnemål; dermed er det også den eneste autentiske kilde vi har fra datidens Møre og Romsdal, det nærmeste vi kommer en samtidsskildring.

Lydopptaket ble gjort av det daværende NRK - et slags overnasjonalt selskap som brukte radiobølger til å spre informasjon og opplysning, i tillegg til det som het underholdning og kultur, eller sport, som det også ble kalt.

Hva vet vi om framtiden? Ingenting.

Hva forstår vi av fortiden? Akkurat nå, svært lite.

Det eneste vi vet, er at sola i hvert fall kommer tilbake...

 

 

kultur_1233_mensolakommerihvertfkultur_1233_mensolakommerihvertfhttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=21157/media/PubImages/thumbnail_1WEB_foto_erika_hebbert 16-9.jpg


Kari Slaatsveen

Etter 25 år i NRK, tok den snartenkte og munnrappe programlederen, tekstforfatteren og humoristen steget ut som frilanser. Hun kan fortsatt høres på NRK P1 i programmet Lørdagsliv, i podkasten Easy listening fra Morgenbladets arkiv sammen med journalist Håkon Gundersen eller i Fabels podkast Kari tråkker i salaten.

September  2018 debuterte hun som forfatter med Kvinnen som ble saget i to.

Hun skrev også samtidsverket  Ideen om 2018  for Ultimafestivalen sammen med Christian Eggen, i samarbeid med Oslo Sinfonietta.

Kari og Christian skriver nå et helt nytt verk som fremføres under Ilios- og Nordlysfestivalen sammen med Hærens musikkorps.

Mange vil huske Kari fra det politiske humorprogrammet Løvebakken på NRK1, hvor Kari briljerte med sin munnrapphet og underfundige humor sammen med Øystein Bache, Espen Beranek Holm, Jan-Paul Brekke og Pernille Sørensen, eller fra radioprogram som Irma 1000, Holger Nielsens Metode, Kveldsmat m.fl.

Christian Eggen

Dirigent, komponisten og pianisten Christian Eggen er en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i norsk musikk. Han aktiviteter omfatter samtidsmusikk, genreoverskridende prosjekter, installasjoner, dramaproduksjoner for radio og tv, film, teater, jazz, opera og klassisk musikk. Som dirigent er han kjent som en av Europas fremste tolkere av samtidsmusikk, og han jobbet tett sammen med komponister som <morton Feldman, >John Cage og Helmut Lachenmann. Han har vært kunstnerisk leder for Oslo Sinfonietta siden 90-tallet. Han opptrer regelmessig i Europa med ensembler som Ensemble MusikFabrik og Ensemble InterContemporain, og han arbeider med orkestre som Oslo Filharmoniske Orkester, Orchestra Filarmonica delle Scala i Milano og Royal Philharmonic i London og en gang innimellom byr det seg anledninger for samarbeid med ett av Norges fem militærkorps. 

Programmet utarbeides og verkene komponeres av Christian Eggen.

Publisert 7. desember 2019 12:38. av Hærens musikkorps. Sist oppdatert 9. januar 2020 14:50.