Flyvende engasjementFlyvende engasjementhttp://forsvaret.no/media/Lists/YouTubeVideoList/DispForm.aspx?ID=199https://youtu.be/2crNjZegww0
Frank HernesFrank Herneshttp://forsvaret.no/media/PubImages/hernes-5.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7326FLYMANN FOR ALLTID: – Det er en enorm ære å ha jobbet med F-16, men en like stor ære å få muligheten til å arbeide med dens arvtager, sier Frank Hernes.

Flyvende engasjement

Siden han var guttunge har Frank Hernes vært forelsket i F-16 jagerfly. Da han startet i Forsvaret var det for å bli pilot. Slik gikk det ikke – likevel har han arbeidet med fly hele sitt voksne liv.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​– Det har ikke landet noe fly her på over en måned. De kjører en motor inne på verkstedet i dag. Kanskje de skal fly også? sier oberstløytnant Frank Hernes mer undrende enn konstaterende.

Han synes det begynner å bli lenge siden sist det landet en F-16 på Kjeller base utenfor Lillestrøm.

– Min far jobbet i Luftforsvaret og flyinteressen meldte seg tidlig siden jeg hadde tilgang til mange fly og luftforsvarsbaser hele oppveksten. Eplet falt ikke lang fra stammen kan du si, forteller han.

Men etter utallige timer langs flystripa er det ikke lenger slik at fly er fly. Hernes forlater kun kontoret for å se den 35 år gamle F-16 Fighting Falcon.

Barndomsdrøm​​men

Hernes begynte i Forsvaret med en plan om å bli pilot. Det skjedde ikke, men han er uansett en flymann. Han kan mye om F-16 og har viet en god del av karrieren til jagerflyet. Første gang han jobbet med F-16 var under sommertjenestene i 1995, 1996 og 1997. Da var han i begynnelsen av tjueårene og studerte ved NTNU, den gang NTH.

– Jeg tilbrakte sommeren med å skrape sealing her inne i hangaren, sier han og forklarer at sealing benyttes til å beskytte blant annet rør og ledninger, samt hindre drivstofflekkasjer mellom tanker og ut av flyet.

– Dette måtte gjøres i forbindelse med Falcon Up-programmet som primært dreide seg om å forsterke strukturelementer på F-16, forklarer oberstløytnanten.

Alt som var til hinder for strukturjobben måtte utmonteres for å sikre tilgang til strukturen som skulle forsterkes, og da måtte all sealing skrapes ut – manuelt.

– Det var ikke lite sealing i disse tankene og dette var en jobb teknikerne ikke likte. Men en trengte ikke fagbrev for å gjøre det og så dukket jeg opp. Det er en real drittjobb, for å være ærlig, sier Hernes og flirer.

– Men det var vel stas?

– Ja, klart det! Jeg fikk jo jobbe med F-16, smiler oberstløytnanten.

Lang le​vetid

Fra 2011 til 2015 arbeidet Hernes som Norges representant ved F-16-programkontoret på Wright-Patterson Air Force Base i USA. Der ivaretok han Norges synspunkter, behov og posisjon i F-16-samarbeidet Multinational Fighter Program (MNFP).

– I 1975 gikk Norge, Danmark, Nederland og Belgia sammen med USA om å utvikle F-16 Fighting Falcon. De europeiske nasjonene i F-16-samarbeidet dannet da MNFP som er et samarbeid for videreutvikling og drift av F-16, forteller Hernes.

Han er sikker på at vi ikke hadde hatt det samme flyet som vi har i dag uten jobben som er gjort i MNFP.

– Da F-16 ble anskaffet var det for å ivareta en luft til luft-rolle - en avskjæringsrolle. Gjennom årene har vi fått utviklet F-16 til å være betydelig mye mer enn det. Den er også blitt høyst relevant i forhold til andre aktører i Forsvaret, forteller han.

Et nødvendig skift​e

Da han kom tilbake fra Wright-Patterson Air Force Base USA høsten 2015 var det for å begynne i det norske kampflyprogrammet. Programmet som skal gjennomføre den største anskaffelsen i norsk historie, kjøpet av F-35 kampfly.

– Dette er kjempespennende! F-16 har gjort jobben sin, og er moden for pensjon. Det er en enorm ære å ha jobbet med F-16, men en like stor ære å få muligheten til å arbeide med dens arvtager. F-35 blir en formidabel kapasitet, og det er et fantastisk fly, sier Hernes.

Men han kjenner på nostalgien nå som yndlingsflyet byttes ut.

– Min far jobbet med innfasingen av flyet, jeg jobber med utfasingen. Det er rart å tenke på, sier Hernes.

35 år i operativ tjenest​e

Han ser beundrende på flyet som står ti meter borte og begynner å gå mot det. Selv om F-35 representerer en bedre og mer moderne kapasitet enn F-16, vil ingen klare å overbevise Hernes om at F-35 er vakrere enn det flyet han har foran seg.

– F-35 er ikke like fint på avstand, men når en kommer nært det så ser en at det nye flyet har fantastisk fine linjer og kurver det også, sier Hernes.

På veien rundt F-16-flyet peker han på synlige tegn fra oppgraderinger som er gjort i løpet av 35 års operativ tjeneste.

– Forresten – sa jeg at min far var med å designe bremseskjermen til F-16? spør han og haster bak flyet og peker på en kasse under halen.

– Kassen som inneholder skjermen var han med på å tegne. Disse er det flere nasjoner som har skaffet seg etterpå. Det er på grunn av korte landingsstriper, forklarer han.

– Er det en form for familiestolthet knyttet til flyet?

– Ja, det kan en si. Samtidig må en ta innover seg realiteten og det er at skrogene på maskinen begynner å bli gamle. Det vil kreve mye av Forsvaret å drifte F-16 fremover, sier Hernes.

Rollebytte

De første F-35 lander på norsk jord i 2017. Deretter begynner forberedelsene til operativ tjeneste. I 2019 skal flyet kunne løse oppdrag. Og i 2025 skal alle 52 fly, samt alt av personell, utstyr, og våpen være på plass og klart til bruk. Med andre ord må utfasing av F-16 og innfasing av F-35 skje gradvis.

– F-16 er et bra fly som vi uten problemer kan ha helt til F-35 Joint Strike Fighter leveres. Men det er på tide at det fases ut nå. F-35 representerer et femtegenerasjons jagerfly og en plattform som ikke bare støtter Luftforsvarets oppdrag, men også de andre forsvarsgrenene. F-35 vil derfor imøtekomme Forsvarets oppgaver på en vesentlig bedre måte inn i fremtiden enn det F-16 kan gjøre, forteller Hernes.

Det neste året skal Hernes ta mer utdannelse ved Air War College ved Maxwell Air Force Base i Alabama i USA, men han er tilbake neste sommer og skal være med på mottaket av første F-35 høsten 2017.

– Jeg håper inderlig å være på Ørlandet når den første maskinen lander. Det blir en historisk milepæl for Forsvaret, sier Frank Hernes.

Etter at intervjuet på Kjeller base fant sted flyttet Frank Hernes tilbake til USA for videre utdannelse, sammen med familien. Når han er tilbake i Norge høsten 2017 vil han gå inn i kampflyprogrammet igjen.​​​​

 

 

KampflyprogrammetKampflyprogrammet<p class="forsvaretElement-p">​​Det norske kampflyprogrammet ledes av en programdirektør i Forsvarsdepartementet og er det eneste anskaffelsesprogrammet som ikke ledes av Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell er likevel tungt involvert og bidrar med personell, kompetanse og gjennom å forberede den fremtidige forvaltningen av F-35.</p><ul><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">​​​</span><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35A CTOL (Conventional Take off and Landing).</span></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;"></span><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">​Lockheed Martin og Pratt & Whitney er hovedleverandør for F-35-flyene. Anskaffelsen gjennomføres av F-35 Joint Program Office (JPO) i et samarbeid mellom ni nasjoner.</span></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">I september 2015 ble det første flyet formelt rullet ut fra fabrikken i Fort Worth, Texas.</span></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">I 2017 mottar Norge totalt seks fly, og tre av disse kommer til Norge høsten samme år.</span></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">Kampflyprogrammet har også ansvar for å følge opp utviklingen av det norske sjømålsmissilet Joint Strike Missile.</span></li></ul><span style="font-size:13px;"></span><p></p><p><span style="font-size:13px;"></span></p><p><span style="font-size:13px;"></span></p><p><span style="font-size:13px;line-height:1.625;"></span></p><p><span style="font-size:13px;"></span></p>http://forsvaret.no/forsvarsmateriell/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=13

Publisert 31. august 2016 13:03. av Therese Espeland/Forsvarsmateriell. Sist oppdatert 8. februar 2017 09:56.