forsvarsmateriell_408_omstillingskonferansforsvarsmateriell_408_omstillingskonferanshttp://forsvaret.no/forsvarsmateriell/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=793/media/PubImages/Omstillingskonferanse 20180321 ingress.jpg

Omstillingskonferansen 2018: Luksusfellen

21. mars 2018 diskuterte konferansedeltakerne hvordan Forsvaret skal unngå å gå i «luksusfellen». Representanter fra Norge, Sverige og Danmark delte erfaringer fra sine lands forsvar, i tillegg til representanter fra andre norske statlige virksomheter.

​Sjef Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise K. Dedichen, hilste velkommen og innledet med å introdusere de to overordnede temaene for årets konferanse: Kontreadmiral Louise K. Dedichen, Sjef Forsvarets høgskoleForsvaret opplever nå økte budsjetter, men hva går pengene til og får Forsvaret valuta for pengene? Dedichen trakk frem utdanningsreformen i Forsvaret som eksempel på omstilling som har frigjort midler til operativ virksomhet.

Hovedtaler, Statssekretær i Forsvarsdepartementet Tone Skogen, slo fast at Forsvaret i dag ikke befinner seg i «luksusfellen» selv om budsjettene nå øker. Å sikre kampkraft og bærekraft er den viktigste oppgaven for regjeringen. Å fylle reservedelslagrene og få et høyere aktivitets- og beredskapsnivå i Statssekretær Tone Skogen, Forsvarsdepartementet
Forsvaret er høyt prioritert. Samtidig vil fortsatt omstilling være nødvendig selv om 
budsjettene øker. Forsvarer plikter å få mest mulig ut av budsjettene og balansen mellom oppgaver, strukturer og ressurser må voktes. Kontinuerlig forandring er den nye normaltilstanden.

Direktør for Institutt for forsvarsstudier, professor Kjell Inge Bjerga, var ordstyrer for første sesjon og innledet med å spørre retorisk om Norden nå er på vei mot NATOs to prosent-mål? Det er gjort betydelige økninger, og det snakkes om å øke enda mer. Men hva skal pengene konkret brukes til? Og hvilke likheter og forskjeller er det mellom de nordiske landene i denne noe uvante situasjonen?

Leder for Omstillingsprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier, Per Martin Norheim-Martinsen, poengterte at da Omstillingsprogrammet startet i 2014 pekte de økonomiske pilene nedover for Forsvaret. Nå peker de oppover, for første gang på 20 år. Selv om ingen sitter med følelsen av at Forsvaret bades i penger, kan man spørre om hva som nå vil skje med omstillingstrykket i Forsvaret? Norheim-Martinsen definerte begrepet «luksusfellen» som en situasjon hvor budsjettøkninger skaper nye strukturer som ikke er økonomisk bærekraftige over tid, samtidig som kostnadsbevisstheten reduseres. Han trakk frem våpenhjelpen etter andre verdenskrig som et eksempel på en hendelse som hadde en lignende effekt på Det norske forsvaret.

Kristian Søby Kristensens presentasjon

Seniorforsker ved Center for militære studier ved Universitetet i København, Kristian Seniorforsker Kristian Søby Kristensen, Center for militære studier ved Universitetet i København

Søby Kristensen
, redegjorde innledningsvis for det danske forsvarsforliket for perioden 2018‒2023. Dette er første gang siden avslutningen av den kalde krigen at Det danske forsvaret tilføres mer ressurser. Budsjettene skal økes med 20% innen 2023, som et svar på Russlands utfordring mot Europa. Han sa at det definitivt er en fare for «luksusfelle» når Forsvarssjefen skal på sin «shopping spree» med lommene fulle av nytildelte penger. Det legges mer vekt på NATOs kollektive forsvar, i form av en fullverdig brigade, investering i cyberforsvar, F-35 kampfly og utrustning av de danske fregattene med luftforsvarsmissiler og anti-ubåt våpen. Kristensen skisserte det som utfordrende å oppfylle disse ambisjonen, særlig da Forsvarets «hode» (ledelse og støtte) er kuttet sterkt de siste årene. Blir hodet så lite at det ikke kan styre kroppen?

Magnus Christianssons presentasjon

Doktorgradsstipendiat og forsker ved Försvarshögskolan i Stockholm, Magnus Doktorgradsstipendiat Magnus Christiansson, Försvarshögskolan i Stockholm
Christiansson, tegnet et bilde av atmosfæren i Stockholm. Der går diskusjonen rundt hvor mye man skal øke forsvarsbevilgningene, samtidig som Sverige har riksdagsvalg i september i år. Til tross for store økninger de senere årene, kan det inneværende budsjettet ikke dekke innkjøp av de ambisiøse materiellanskaffelsene politikerne allerede har vedtatt. Sverige mangler i tillegg luftvern, som vil koste ytterligere 10‒12
milliarder svenske kroner. Dagens svenske militære struktur beskrives mer som en «sveitserost» med mange store huller. Samtidig er det store utfordringer for statsfinansene knyttet til særlig finansieringen av velferdsstaten, migrasjon og integrasjon. Det mest realistiske målet når budsjettene øker er derfor å bruke midlene til å få dagens struktur til å fungere, heller enn å utvide strukturen.

Espen Skjellands presentasjon

Forskningsdirektør ved Forvarets forskningsinstitutt, Espen Skjelland, argumenterte for at selv om det i Norge i dag er en tydelig ambisjon om å øke forsvarsbudsjettene, er det mindre enighet om hva pengene skal brukes til? Dette er motsatt av politikken ellers, hvor det ofte er mange gode konkrete tiltak, men uklarhet om finansieringen. Samtidig er det behov for mer kunnskap, da det er minst like vanskelig å legge til elementer i Forsvaret som å ta dem bort. Å simpelthen oppskalere dagens forsvar er et dårlig valg. Økte budsjetter gjør det mulig å gjøre noe vi ikke har gjort før. Da må vi tenke nytt. Økte budsjetter vil endre de fundamentale sammenhengene i forsvarsplanlegging. Vi sitter med et nytt ligningssett som vi ikke har måttet løse på 25 år. 

Etter pausen tok professor ved Institutt for forsvarsstudier, Rolf Tamnes, over som ordstyrer. Han introduserte de neste talerne og spurte dem: hvordan skal vi nå forvalte de pengene vi tross alt har? Hva gjør vi i praksis?

Gjermund Rongveds presentasjon

Seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Gjermund Rongved, ga forsamlingen to dypdykk i den økonomiske-politiske praksisen knyttet til øke forsvarsbudsjetter fra forsvarshistorien. I mellomkrigstiden økte forsvarsbudsjettet meget raskt på slutten av 1930-tallet, men man fikk ikke brukt pengene før Norge ble angrepet i april 1940. Man fikk altså ikke valuta for pengene, men heller dyrekjøpte erfaringer. Etter 1945 var det enighet om en langsiktig prioritering av Forsvaret. Man fikk valuta for pengene og mottok også mye moderne materielle i våpenhjelp, men strukturene var ikke nødvendigvis bærekraftige på lang sikt. Hovedfaktoren knyttet til i om Forsvaret prioriteres er om det finnes en ytre trussel. Frykt hos beslutningstagerne utløser ofte økte forsvarsbevilgninger.

Hilde Singsaas' presentasjon

Direktør Hilde Singsaas, Direktoratet for økonomistyring

Direktør for Direktoratet for økonomistyring, Hilde Singsaas, skisserte direktoratets rolle som ekspertorgan for statlig styring. Staten generelt går mot strammere økonomiske tider, noe som gjør «luksusfelle»-utfordringen i forsvarsektoren forfriskende mente hun. Mål- og resultatstyring handler om 1) å indentifisere hva som er problemet vi ønsker å løse, 2) hva som er målet vi ønsker å oppnå, og 3) hva vi skal gjøre for å nå målet. Singsaas argumenterte for at kostnadseffektivitet og formålseffektivitet er like viktig. Det er ikke nok å bygge broen effektivt, om broen aldri skulle vært bygget i utgangspunktet. Vellykket mål- og resultatstyring forutsetter at oppmerksomheten rettes mot overordnede mål, at det gis reelt handlingsrom, og at virksomheten tar ansvar for å nå målene.

Fridthjof Søgaards presentasjon

Direktør for strategisk utvikling i Forsvarsdepartementet, Fridthjof Søgaard, tok opp nettopp det at virksomhetene må ta ansvar for å opprettholde sin troverdighet. Uten troverdighet oppnås lite i møtet med Finansdepartementet og politikerne. For Søgaard var «troverdighetsfellen» en større utfordring en «luksusfellen». Troverdighet er grunnmuren som økte forsvarsbudsjetter skal vokse på. Om problemer i sektoren ikke skyldes underfinansiering, men manglende styringsevne, oppstår det et troverdighetsproblem. Et slik styringsmangel vil over tid neppe kunne dekkes til av kreative narrativer, understreket han.

Bjørge Aases presentasjon

Kontreadmiral Bjørge Aase, ForsvarsmateriellTil sist presenterte sjef for investeringsavdelingen og nestkommanderende i Forsvarsmateriell, kontreadmiral Bjørge Aase, sin relativt nye etat. Etatens oppdrag er å utstyre Forsvaret med relevant og tidsriktig materiell. Aase argumenterte for at den tradisjonelle luksusfellen er å miste kontroll over egen økonomi gjennom merforbruk. Men i Forsvaret kan ting gå galt selv med vekst i budsjettene. Ineffektivitet samt det å ikke ta høyde for driftskostnadene, kan for eksempel skape store problemer. Fleksibilitet, effektivitet, kontinuerlig forbedring, samt strategisk samarbeid med utvalgte partnere, ble skissert som løsningene.

I spørsmålsrunden etter de to panelene ble det diskutert hvordan den ulike graden av omstilling i de nordiske landene slo ut. Det ble også diskutert om det er helt nødvendig med en krise for å skape omstillingsvilje og varige økte forsvarsbevilgninger. Er hendelsene i Ukraina i 2014 egentlig nok av en krise til dette? Forutsigbarhet ble også trukket frem som et viktig moment i forsvarsplanleggingen, vel så viktig som det absolutte nivået på forsvarsbudsjettene. Det ble også understreket at det i omstillingsarbeid er viktig at aktiviteten ikke blir målet. Problemet må ikke defineres som fraværet av tiltak, og man må unngå å måtte rapportere mer enn nødvendig. «Tilstrekkelig» er et viktig ord.

Avslutningsvis oppsummerte Per Martin Norheim-Martinsen konferansen og takket for deltagelsen. Han lovet at Omstillingsprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier skal fortsette å være Forsvarets dårlige samvittighet og stille de krevende spørsmålene selv når pengestrømmen øker.

Konferanserapport av Håkon Lunde Saxi

Publisert 26. april 2018 23:49. av Håkon Lunde Saxi.