Gigantinvestering under vann

De opererer skjult, og de er helt sentrale i forsvaret av Norge. Nå får Forsvaret nye ubåter som sikrer Sjøforsvarets kampkraft til sjøs.

​​

Prosjekt: Nye ubåter

KORT FORTALT

Tidsramme

2017 – 2032

NYE UBÅTER

  • Norge skal kjøpe fire nye ubåter som skal erstatte dagens seks ubåter i Ula-klassen.
  • Regjeringen har valgt Tyskland som strategisk partner, og Norge skal sammen med den tyske anskaffelsesorganisasjonen anskaffe seks nye ubåter – to tyske og fire norske.
  • Ubåtene er basert på designet til den tyske 212A-ubåten (og har arbeidsbetegnelsen 212 Common Design). Den første leveres i 2025, og prosjektet avsluttes i 2032.
  • Prosjektet har en kostnadsramme, inkludert usikkerhetsavsetning, på 41 milliarder kroner.

Kontakt

Spørsmål vedrørende ubåtprosjektet kan rettes til kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet.

E-post: FDinfo@fd.dep.no
Pressevakt: 23 09 60 11

Milepæler

  • 2014: Regjeringen beslutter at Forsvars­departementet (FD) skal utrede en nyanskaffelse av ubåter som skal erstatte Ula-klassen.
  • 2016: Etter en helhetelig vurdering konkluderte FD den 7. april med at franske DCNS og tyske TKMS er de sterkeste leverandørkandidatene.
  • 2017: 2. februar velger Regjeringen Tyskland som strategisk partner.
  • 2018: 30. oktober ble tilbudet fra ThyssenKrupp Marine Systems mottatt.
  • 2020: Kontrakt planlegges signert før 2020.
  • 2025: Vi mottar vår første nye ubåt.
  • 2028: Alle båter er levert og i operativ bruk. Ula-klassen planlegges faset ut mot slutten av 2020-tallet.

 

 

forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterforsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterhttp://forsvaret.no/forsvarsmateriell/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=71/media/PubImages/20170426LTR_0133-2.jpg

Prosjekt nye ubåter

Ula-klassen har sikret norske farvann i snart 30 år, men fra midten av 2020-tallet skal de erstattes av fire nye ubåter

Dette blir Sjøforsvarets største investering noensinne, og Forsvarsmateriells største prosjekt til nå. Det er Forsvarsmateriell som står for anskaffelsen og  majoriteten av prosjektarbeidet.

For sjøfartsnasjonen Norge vil de nye ubåtene sikre fortsatt kampkraft til sjøs.

– Ubåt-investeringen er viktig for Norge, fordi vi med vår strategiske geografiske plassering er avhengig av å ha noen militærstrategiske ressurser som kan brukes om den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle kreve det. Ubåter er definitivt en slik strategisk ressurs, sier flaggkommandør Thomas T. Wedervang, sjef for
Forsvarsmateriell maritime kapasiteter.

Ubåtene gir viktig støtte til andre deler av Forsvaret. Blant annet er ubåtene en uvurderlig støtte for spesialstyrkene, som kan dykke ut fra ubåten og ta seg til
målet sitt helt ubemerket. De nye ubåtene får også økt overvåknings- 
og etterretningskapasitet.

– De får vesentlig lengre rekkevidde, større utholdenhet og kan være mye lengre under vann.

– De får vesentlig lengre rekkevidde, større utholdenhet og kan være mye lengre under vann. De nye ubåtene får også bedre evne til å oppdage og identifisere overflatefartøyer og ubåter på betydelig lengre avstander enn tidligere, sier Wedervang. 


Spørsmål og svar

Hvorfor er ubåter viktig?
Norske havområder er syv ganger større enn landområdene våre og har stor sikkerhetspolitisk betydning, derfor er de maritime områdene svært viktige for oss.

Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betydning for forsvarsevnen og alliert samarbeid. Ubåtenes unike egenskaper er særlig knyttet til evnen til å operere skjult i lang tid, over store områder og med betydelig slagkraft. Dette gir en avskrekkende effekt og binder potensielt opp store styrker hos en motstander.

Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime interesser og er avgjørende for å kunne sikre egne grenser samt NATOs maritime flanke i nord. En videreføring av ubåtkapasiteten anses helt sentral for at Forsvaret skal kunne opprettholde en avskrekkende effekt.

Kontinuerlig ubåtkapasitet
Dagens seks ubåter av Ula-klassen ble innfaset i perioden 1989 til 1992. Disse ubåtene er konstruert for en levetid på 30 år, og vil bli utfaset på 2020-tallet. Teknologiutviklingen gjør at Ula-klassens egenskaper, som er basert på et 80-tallsdesign og datidens teknologi, på sikt ikke vil være tilstrekkelig mot moderne, høyteknologiske trusler.

Dagens Ula-klasse ubåter vil være 35 år gamle når de blir avløst av nye ubåter.De er opprinnelig bygget for 30 års levetid, men Ula-klassen må holdes i drift i ytterligere fem år for å kunne opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet utover på 2020-tallet.

Studier viser at det ville vært svært kostbart og lite hensiktsmessig å forlenge levetiden ut over dette.

Evnen til å operere skjult, som er hovedpilaren for ubåtens relevans, vil være betydelig bedre for en ny ubåt enn det som er oppnåelig med en levetidsforlenget grunnet lavere støysignaturer og bedre hydrodynamisk design.

Veien videre
Det planlegges med at kontrakt på nye ubåter inngås i 2019. Dette muliggjør en innfasing av nye ubåter fra midten av 2020-tallet og frem mot 2030, noe som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.

Anskaffelsen av nye ubåter vil gå over ti år med leveranse av første ubåt om lag syv år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år.

Omfattende samarbeid med Tyskland
Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter og vil anskaffe identiske ubåter sammen med Tyskland. I tillegg til selve anskaffelsen, vil samarbeidet omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Dette vil gi stordriftsfordeler og besparelser i levetiden til ubåtene. Samarbeidet vil åpne for oppdrag for en rekke små og mellomstore bedrifter i Norge og er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Nå har også Tyskland bekreftet at de vil anskaffe missiler fra norsk industri. Dette vil være med å sikre norske arbeidsplasser i lang tid fremover.

Tysklands tilbud til industrisamarbeid er i tråd med Stortingets ambisjon og vil gi en rekke gode muligheter for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområdene, i tråd med Meld. St. 9 (2015-2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi.

​​​

 

 

forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterforsvarsmateriell_11_maritimekapasiteter/forsvarsmateriell/om-forsvarsmateriell/maritime-kapasiteter/media/PubImages/maritimekapasiteter.jpgMaritime kapasiteterNorge er en maritim og arktisk nasjon med sterke regionale maritime interesser. Vi lever av, ved og på havet. Forsvarsmateriell maritime kapasiteter er ansvarlige for anskaffelse og forvaltning av Sjøforsvarets fartøy og systemer, og leverer sjømilitær kampkraft.forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterhttp://forsvaret.no/forsvarsmateriell/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=118
forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterforsvarsmateriell_3_omforsvarsmateriell/forsvarsmateriell/om-forsvarsmateriell/media/PubImages/20160817tk_R6141-blaa.jpgOm ForsvarsmateriellForsvarsmateriell har ansvaret for materiellinvestering og materiellforvaltning i forsvarssektoren.forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterhttp://forsvaret.no/forsvarsmateriell/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=119
forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterforsvarsmateriell_8_ledigestillinger/forsvarsmateriell/karriere/media/PubImages/folk-blaa.jpgJobb og karriereEr Forsvarsmateriell en arbeidsplass for deg?forsvarsmateriell_25_prosjektnyeubåterhttp://forsvaret.no/forsvarsmateriell/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=120