Fritaks­ordningen

Tjenestepliktige i virksomheter som dekker samfunnets kritiske funksjoner, kan søkes fritatt for tjeneste i Forsvaret i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging. Dette er fastsatt i forsvarsloven § 32. Utfyllende regler for fritaksordningen fremgår av vernepliktsforskriften kapittel 11 «Fritak for fremmøte i Forsvaret på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet».

Med samfunnets kritiske funksjoner menes funksjoner som skal opprettholdes eller opprettes i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging, for å dekke befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og trygghet.

Virksomhet som ivaretar samfunnets kritiske funksjoner (samfunnskritisk virksomhet, forkortet SKV) i den totale samfunnsberedskapen, skal som hovedregel kunne beholde eget personell i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging. Det kan likevel være tilfeller der Forsvarets behov må gå foran.

Tjenestepliktige som bekler nøkkelroller i disse virksomhetene, skal som hovedregel gis fritak for fremmøte i Forsvaret. Unntakene fra denne regelen er fastsatt i vernepliktsforskriften § 59, og er listet under «Hvem som ikke kan fritas».

Et vedtak om fritak for fremmøte i Forsvaret i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging gjelder for inntil tre år av gangen. Dersom den tjenestepliktige på nytt blir styrkedisponert eller innkalt til nytilføring i Heimevernet, kan virksomheten søke om at fritaket forlenges. Fritaket kan forlenges for tre år av gangen så lenge virksomheten ivaretar samfunnets kritiske funksjoner og den ansatte ivaretar en sentral rolle i virksomheten.

En samfunnskritisk funksjon som skal kvalifisere til fritak etter fritaksordningen, må være basert på

• lover og forskrifter
• nasjonale eller fylkesvise beredskapsplaner
• offentlige leveranseavtaler
• Forsvarets planer for beredskap, logistikk og operativ aktivitet
• det sivile samfunnets støtte til Forsvaret i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging

I fritaksordningen har følgende aktører roller og oppgaver:

• Forsvarsdepartementet (FD) har overordnet ansvar for fritaksordningen og avgjør klagesaker.
• Forsvaret forvalter fritaksordningen på vegne av FD. Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) er Forsvarets utøvende enhet.
• Departementene peker ut koordinerende forvaltningsorgan (KFO) innen egen fagsektor og informerer FPVS om tilgang og avgang av KFO.
• Koordinerende forvaltningsorgan (KFO) informerer Forsvaret om hvilke sivile virksomheter som skal inngå i ordningen og dokumenterer at de ivaretar samfunnets kritiske funksjoner.
• Samfunnets kritiske virksomheter (samfunnskritisk virksomhet, forkortet SKV) informerer Forsvaret om bemanningsbehovet i krise og krig, og søker om fritak for ansatte som ivaretar samfunnets kritiske funksjoner der funksjonen ikke kan ivaretas av andre ansatte. Ordningen følger stilling og ikke person.

Forsvaret legger rapporten Samfunnets kritiske funksjoner (DSB 2016) til grunn for hva som regnes som samfunnets kritiske funksjoner. I tillegg utgir Justis- og beredskapsdepartementet (JD) situasjonsbaserte oversikter over hva som regnes som samfunnets kritiske funksjoner. Denne listen kan være noe mer omfattende enn DSBs rapport, og må forstås som å gjelde for den situasjonen som nasjonen til enhver tid befinner seg i. Dette innebærer at funksjoner på JDs oversikter ikke nødvendigvis kvalifiserer for fritak for tjeneste i Forsvaret.

Behovet for fritak for tjeneste må ha relasjon til virksomhetens beredskapsplaner eller bemanningsplaner ved krisesituasjoner.

Alle virksomheter som ivaretar eller understøtter samfunnets kritiske funksjoner, kan etter vernepliktsforskriften § 59 søke ansatte fritatt for tjeneste i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging. Dette omfatter ansatte som har en sentral rolle i virksomheten og som er pålagt tjeneste i Forsvaret.

Grunnlaget for et fritak må være at den ansatte innehar en nøkkelfunksjon i virksomheten som er kritisk for virksomhetens evnet til å ivareta samfunnets kritiske funksjoner i krig, og som ikke kan ivaretas av andre ansatte.

Tjenestepliktige som fritas for fremmøte etter vernepliktsforskriften kapittel 11, er også fritatt for ordinær tjeneste og ekstraordinær tjeneste i fred.

Følgende grupper skal fritas for tjeneste dersom arbeidsgiver søker om det:

• polititjenestepersoner, unntatt inntil 250 ansatt som politibetjent 1, 2 eller 3 som er offiser eller befal, jf. forskriftens § 61
• deltidsansatte i brann- og redningstjenesten, unntatt inntil to deltidsansatte på hver brannstasjon, jf. forskriftens § 62
• prester i den norske kirke og tilsatte prester og forstandere i registrerte trossamfunn og tilskuddsberettigende livssynssamfunn, jf. forskriftens § 63

Det kan ikke søkes om fritak for tjenestepliktige som

a) er innkalt til førstegangstjeneste
b) er tilsatt i Forsvaret
c) har kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret
d) har kvalifikasjoner som er nødvendig for Forsvaret
e) har fått militærmedisinsk utdanning av Forsvaret
f) […]
g) er områdesjef i Heimevernet

Med kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret menes kontrakt om tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker, kontrakt om utvidet tjenesteplikt, kontrakt om utvidet årlig tjenesteplikt og kontrakt om forhøyet beredskap. Dette er kontrakter der den tjenestepliktige har forpliktet seg til tjeneste i Forsvaret, og som Forsvaret forutsetter at den ansatte har avklart med sin arbeidsgiver.

Med kvalifikasjoner som er nødvendig for Forsvaret menes kompetanse, kvalifikasjoner og ferdigheter som Forsvaret er avhengig av for å kunne løse sine oppdrag. Tjenestepliktige som innehar slike kvalifikasjoner kan bare fritas for tjeneste i Forsvaret dersom det finnes andre tjenestepliktige med tilsvarende kvalifikasjoner innenfor aktuelt geografisk område.

Søknader om fritak blir behandlet med utgangspunkt i Forsvarets behov for kompetanse og kapasiteter (tjenestepliktige), hvilke muligheter Forsvaret har for å erstatte kompetansen og hvilke konsekvenser det har for Forsvarets operative evne dersom kapasiteten bortfaller. Forsvarets behov blir så holdt opp mot virksomhetens beskrivelse av sin situasjon og hvilke konsekvenser bortfall av kompetansen har for ivaretakelse av samfunnets kritiske funksjoner.

Søknader fra virksomheter som ikke er registrert som SKV, blir ikke behandlet.

Dersom Forsvaret finner andre personer med ønskede kvalifikasjoner innenfor de aktuelle geografiske områdene som kan erstatte de det søkes om fritak for, vil søknader om fritak for tjenestepliktige som hovedregel kunne innvilges.

Søknaden vil imidlertid avslås dersom personen som det søkes fritak for har kvalifikasjoner og ferdigheter som Forsvaret har behov for, og Forsvaret ikke finner andre med tilsvarende kompetanse innenfor aktuelt geografisk område.

Tilsvarende vil Forsvaret avslå søknader om fritak i tilfeller der det tar lang tid (over to år) å bygge opp igjen kompetansen. Merk her at Forsvaret har bare tilgang til personellet for utdanning og trening i en sterkt begrenset periode hvert år, og at kvalifikasjoner og ferdigheter for å løse Forsvarets oppgaver ofte er bygd opp over lang tid.

Et vedtak om fritak for fremmøte i Forsvaret vil gjøres gjeldende minimum seks måneder etter at det er fattet, som hovedregel fra 1. januar eller 1. juli. Dette gjelder i de tilfeller hvor Forsvaret har god tilgang til personer med ønskede kvalifikasjoner.

Dersom den som det søkes fritak for er styrkedisponert i Forsvaret og har kvalifikasjoner og ferdigheter som Forsvaret ikke lett kan erstatte, eller har møtt i Heimevernet, vil vedtak om fritak som hovedregel gjøres gjeldende fra minimum tolv måneder etter at vedtaket er fattet. I spesielle tilfeller kan vedtaket gjøres gjeldene fra inntil to år etter at vedtaket er fattet.

FPVS besvarer søknaden til virksomheten med kopi til den ansatte eller tjenestepliktige.

Avslag på søknad om fritak for fremmøte i Forsvaret på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet kan påklages av virksomheten.

Begrunnet klage med konsekvensbeskrivelse og utfyllende opplysninger sendes via KFO til FPVS. KFO gir sine påtegninger i forhold til SKVs behov og konsekvensbeskrivelse, og videresender klagen til FPVS. Det skal på grunnlag av virksomhetens og Forsvarets behov – og konsekvenser ved bortfall av kompetanse – søkes å oppnå enighet mellom KFO og/eller SKV og Forsvaret om disponering av den tjenestepliktige. Dersom det ikke oppnås enighet mellom Forsvaret og KFO og/eller SKV, avgjøres klagen av Forsvarsdepartementet (FD).