hogskolene_1206_hvordanskalviforsvarhogskolene_1206_hvordanskalviforsvarhttp://forsvaret.no/hogskolene/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=211Hele arrangementet ble filmet og ligger på IFS' YouTube-kanalhttps://www.youtube.com/watch?v=0BOXT8OuFhs

Hvordan skal vi forsvare Norge?

Hva er et forsvarskonsept, og hvordan bør Norges forsvarskonsept se ut i dag? 23. september inviterte IFS til det andre seminaret (av tre) om arbeidet med regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret (LTP).

Oppsummering

Seniorforsker Gjermund Forfang Rongved, leder av Planprogrammet ved IFS, ønsket velkommen ved å skissere en definisjon av hva et forsvarskonsept er. Det kan defineres som en grunnleggende idé som sammenfatter hvordan alle nasjonens sikkerhetspolitiske verktøy sees i sammenheng og brukes til å forsvare landet på best mulig måte. Dette inkluderer det operasjonelle på bakken, i luften og på sjøen, hvordan kapabilitetene skal sees i sammenheng, hvordan fienden tenker og handler, hvordan man strategisk skal møte ulike trusler og planlegge for en fremtidig forsvarsstruktur, i tillegg til den allierte dimensjonen.  

Rongved sa at langtidsplaner på denne siden av årtusenskiftet delvis har bygget på konsepter fra den kalde krigen, og at de delvis har søkt å plassere behov i en framtidsrettet kontekst. I arbeidet med ny LTP ønsker regjeringen å utvikle et nytt forsvarskonsept som tar innover seg de mange krevende utfordringer Norge står overfor. Økende grad av stormaktsrivalisering og vilje til bruk av militærmakt etablerer en ny sikkerhetspolitisk ramme som det norske forsvaret skal operere innenfor. Når norsk forsvarsevne skal utvikles og tilpasses den nye situasjonen, er det nødvendig å diskutere det konseptuelle grunnlaget for forsvaret av Norge. Nedenfor følger en oppsummering av seminarets innlegg og paneldiskusjon. 

Keith Eikenes, avdelingsdirektør, Avdeling for sikkerhetspolitikk, Forsvarsdepartementet
«Ny sikkerhetspolitisk situasjon og konsekvenser for forsvaret av Norge»  

De sikkerhetspolitiske utfordringene mot Norge øker i omfang, styrke og kompleksitet. Det er særlig fire sentrale drivere som er med på å prege det sikkerhetspolitisk bakteppe for forsvaret av Norge: 

  1. økt systemisk ustabilitet, med press på den liberale verdensordenen og geopolitisk rivalisering
  2. Russland som en mer selvhevdende stormakt med større militær kapasitet 
  3. nordområdenes økte geostrategiske betydning  
  4. økt kompleksitet, teknologisk kappløp og operasjoner i gråsonen mellom krig og fred

Kristin Ven Bruusgaard, Postdoktor, Oslo Nuclear Project, Universitetet i Oslo
«Russland som regional utfordrer»

Hva slags utfordring er Russland for Norge og NATO? Er det tenkelig at Russland kan komme til å true norske sikkerhetspolitiske interesser eller suverenitet? Hva er Russland i stand til å gjøre, og når kan de kan tenkes å gjøre dette? For å forstå Russland-NATO-dimensjonen må vi søke å forstå hvilke sikkerhetsinteresser de forfølger og hva Russlands intensjoner er. Dette må utgjøre grunnlaget for utforming av forsvarskonsept og beslutninger om relevante militære virkemidler. Det eksisterer imidlertid et bredt spektrum av teorier om hva Russlands intensjoner overfor NATO er.

Russland er en militær motstander med et modernisert militærapparat og stadig bedre trente og utstyrte avdelinger, inkludert i våre nærområder. I dagens russiske strategi er ideen om å forstå fienden som et system helt sentral. I en fullskala krig vil den russiske målsettingen være å ødelegge subnoder i dette systemet. Den russiske militærdoktrinen er defensivt orientert i teorien, men i praksis innebærer den en kombinasjon av defensive og offensive operasjoner for å hindre motstanderen i å utføre sine operasjoner effektivt. Russland vil bruke kinetiske og ikke-kinetiske virkemidler for å etablere informasjonsoverlegenhet, inkludert ved aktiv bruk av cyberoperasjoner og elektronisk krigføring.

Bruusgaard skisserer tre situasjoner for russisk bruk av sine kapasiteter og konsepter overfor Norge: 

  1. Russland og Norge havner i en bilateral konflikt, 
  2. en fullskala konflikt med NATO får direkte konsekvenser for norsk suverenitet på grunn av styrkekonsentrasjonene på Kolahalvøya og de strategiske styrkene der, og
  3. situasjoner utenfor våre sikkerhetsinteresser der vi dras inn på grunn av vår geografi, eksempelvis en situasjon i stillehavsregionen som medfører russisk bekymring for sine strategiske styrker på Kolahalvøya, hvor Russland iverksetter tiltak for å beskytte disse på bekostning av norsk suverenitet. 

Oberstløytnant Ole Marius Tørrisplass, Nasjonalt Luftoperasjonssenter
«Luftmakt og forsvarskonsept»

Den operative delen av et forsvarskonsept omhandler hvordan vi skal bruke militærmakten for å skape kampkraft basert på etablerte prinsipper for krigføring. Det er mye som skjer i og rundt Luftforsvaret i disse dager. For det første har trusselbildet endret seg mye, særlig når det gjelder langtrekkende presisjonsvåpen. Russland kan projisere makt over store deler av Norge fra eget territorium og nå alle våre baser. For det andre arbeider Luftforsvaret med å fase inn flere systemer som gir Norge flere muligheter: nytt langtrekkende luftvern er på vei, nye maritime patruljefly gir nye muligheter, samt de nye F-35-kampflyene, som gir mulighet for å operere i et svært krevende trusselmiljø.

Det er tre områder som er viktige og som påvirker et norsk konsept for bruk av luftmakt: 

  1. vår evne til å beskytte styrkene våre 
  2. vår evne til å drive integrerte operasjoner eller fellesoperasjoner 
  3. hvordan vi bør velge å benytte våre nye kampfly

Et norsk forsvarskonsept må vektlegge robust beskyttelse av egne og allierte styrker for å sørge for at kampkraften faktisk kommer i spill. Vi må evne å slåss fellesoperativt, både mellom forsvarsgrenene og sammen med våre allierte for å utnytte synergien mellom styrkene og slåss med så høyt tempo som mulig. Et norsk konsept må derfor være skalerbart og fleksibelt, og evne å yte effektiv motstand svært hurtig når det trengs til å forsvare oss mot en moderne trussel.    

Rittmester Philip Matlary, Krigsskolen/Forsvaret høgskole og Stratagem
«Landmakt og forsvarskonsepter»

Hærens hovedmål er å maksimere asymmetrien i en trefning eller konflikt til vår fordel. Vi planlegger operasjonene slik at vi kan kraftsamle ressursene våre der motstanderen er svakest. Maksimering av asymmetri nås på to måter: Reaksjonstid og samle organisasjonen til å slåss mot samme mål.

Dette er en krevende øvelse. Å muliggjøre avansert kommunikasjon mellom plattformer, slik sjø- og luftforsvaret er organisert, er stort sett et teknisk spørsmål. Her er det kort avstand mellom det fellesoperative kommandonivået og utfører.

Etter den kalde krigens slutt forsvant den eksterne økonomiske støtten til Forsvaret, noe som medførte store reformer, særlig i Hæren, og man gikk fra mobilisering til innsats og la en ny plan for forsvaret av Nord-Norge. Det nye konseptet gikk ut på å forsinke fienden gjennom Finnmark frem til Troms. I likhet med tyskerne før dem så kom man frem til at lendet i Finnmark er svært utfordrende å forsvare. Fienden forsinkes altså gjennom det «svake lendet» til hold-området i Troms, men i dag er utfordringen helt øst i Finnmark, noe som gjør det uheldig at det meste fra Hæren er organisert i Troms.

Sentralt i debatten er også Hærens plass i det fellesoperative. Sjø og luft har en forholdsvis tydelig rolle, men det eksisterer mye forvirring rundt Hærens rolle. Matlary avsluttet med noen refleksjonsspørsmål:

  • Hva slags organisasjon gir best bruk av fellesoperative ressurser?
  • Hvordan vektlegges operativt tempo i dag?
  • Hva kan Hæren bidra med i fellesoperasjoner?
  • Skal Norge være fremst i konseptuell utvikling eller arve konsepter som er formet for andre forhold?

Professor Kjell Inge Bjerga, direktør, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole
«Forsvarskonsept – retorikk og realitet»

Et forsvarskonsept er en bærende idé for hvordan Norge skal bruke det landet har av relevante virkemidler for å sikre sitt territorium og sine interesser. Det vil si en konseptuell idé som knytter den norske forsvarsstrukturen mer direkte til landets sikkerhetspolitiske mål.

Med dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon er det nødvendig å ha en bærende idé som nedfelles i et styrende konsept – som faktisk blir implementert, slik at det er med på å gi en klar retning for utvikling og bruk av Forsvaret. Det handler om hva slags utstyr vi kjøper, og hvilken infrastruktur vi bygger opp. Hvordan vi bruker det vi har. Og hvordan vi øver og trener – og utdanning og kompetanseutvikling.

Tre fundamentale spørsmål er viktige å stille seg:
Skal vi ha et konsept, hvem skal eie det, og hva skal innholdet være? 

Videre er det fire overordnede prinsipper som bør inkluderes i et forsvarskonsept for den kommende langtidsperioden: Det første prinsippet må være å styrke alliansen. Det andre må være å nå toprosentmålet. Den tredje prinsippet må være å styrke den nasjonale egenevnen og det fjerde må være omstillingsevne.

Paneldiskusjon, ledet av Silje Kampesæter, journalist, Forsvarets Forum

Diskusjonen som fulgte, åpnet med betraktninger knyttet til NATO og Russland. Bruusgaard poengterte at Russland ikke ønsker å komme i en direkte militær konflikt med NATO. Russland har demonstrert hvor langt de har kommet i sin modernisering av kjernefysiske og konvensjonelle styrker, og de har utarbeidet nye konsepter og nye måter å bruke militærmakt på. Matlary fulgte opp med en bemerkning om historiske og kulturelle forskjeller i forholdet mellom Russland og Norge og Russland og Ukraina/Georgia. Den norske grensen har stått fast, og det skal mer til for å utfordre den. 

Bruusgaard poengterte at operasjoner i gråsonen mellom krig og fred er en utfordring Norge og NATO må ta innover seg. Dette ble også understreket av Eikenes, som på spørsmålet om det er andre krigsscenarioer Norge kan se for seg, pekte på at moderne krigføring er preget av stor dynamikk i trusselbildet og at selv om cyber og elektronisk krigføring blir stadig viktigere virkemidler, så vil ikke konvensjonelle styrker miste sin relevans i tiden fremover. Men, et forsvarskonsept må være bredere enn spørsmålet «hvordan kan vi slåss?».

Diskusjonen gikk over til spørsmålet om hvorfor man må ha et konsept. Bjerga gjentok at det i dag handler om å knytte sammen forsvarsstruktur og sikkerhetspolitiske målsettinger. Konseptet formes av det politiske og demokratiske systemet vi har i Norge, hvor sektorprinsippet står sterkt, noe som kan resultere i fragmentering, rivalisering og feil ressursbruk. Vi trenger er planmessig og systematisk utforming som styrer skuta i samme retning. Til dette kommenterte Tørrisplass at vi må ha en ovenfra og ned-styring, men at tettere integrering også krever et nedenfra og opp-initiativ. Vi er for dårlige til å snakke om hvordan vi skal slåss sammen. Opprettelsen av Forsvarets operative hovedkvarter var en god start, men fremdeles er det mye som gjenstår. Matlary pekte her på at motstanderen måler oss på kampkraft og at det ikke hjelper å si hvordan vi skal se ut hvis det ikke gjenspeiles på bakke.

Vil et ovenfra og ned-konsept fungere i et norsk system?
Bjerga trakk fram viktigheten av tverrfaglig beslutningsmyndighet og at den parlamentariske beslutningsformen i Norge vanskeliggjør fordelingen av makt og penger. Dette er enklere i mer hierarkiske styringssystemer. Matlary skjøt inn at forsvarssjefen og forsvarsministeren sitter tett på hverandre, noe som kan øke sjansen for at beslutningene får et politisk preg. Eikenes trakk frem at vi befinner oss i en situasjon med konstant konkurranse og rivalisering, og at de tradisjonelle skillene mellom fred, krise og krig ikke lenger er like skarpe. Vi må derfor være klare til å ta raske beslutninger på politisk nivå.

Hva med NATO? Hva skal inkorporeres fra Brussel, og hva skal være nasjonalt anliggende?
Bjerga understreker at Norges planverk må være kompatibelt med NATOs, men at det er ingen som helt vet hvordan fasen før NATO kommer vil se ut. Her må vi ha en klar nasjonal tanke om hvordan vi skal klare oss på egen hånd før allierte forsterkninger kommer. Eikenes påpeker at den allierte dimensjonen er med fra «fase 0». Det å ha en sterk egenevne og videreutvikle nasjonal forsvarsevne, vil styrke den allierte forsvarskomponenten. Bruusgaard legger til at virkemidler i dag gjør det vanskelig å etablere fakta på bakken og hvorvidt dette utgjør en trussel mot alliert suverenitet. Hvordan NATO er rustet til å håndtere en situasjon som ikke er av den tradisjonelle militære typen, er viktig å diskutere.

Hvor detaljert skal et forsvarskonsept være?
Matlary trakk frem at vi må finne den beste måten å innrette oss på. FFI har utformet ulike scenarioer, men vi må finne det som passer best og som beskytter oss mot flere trusler samtidig. Tørrisplass pekte på at konseptet ikke trenger å være for detaljert, men det må være tilstrekkelig helhetlig og gi fleksibilitet på operativt nivå. Bjerga trakk frem at et konsept må gi retning og nødvendig fleksibilitet, men advarte mot at det kan bli for overordnet og generelt. Eikenes poengterte så at stridsideen må være detaljert, men at et overordnet konsept nødvendigvis må være mer «generelt» for å kunne forankres politisk. Bruusgaard avsluttet med en betraktning om at vi må inkorporere hele spekteret av konfliktscenarioer og virkemidler for å kunne favne om hele spekteret av utfordringer.

Hva vet vi egentlig om hva russerne tenker og hvordan de reagerer?
Bruusgaard understreket videre at det ikke er enkelt å si hva Russland konkret tenker om våre kapasiteter, styrker og komposisjoner, og hvordan vi kan påvirke deres evne til å utføre operasjoner i en eventuell krise eller konflikt. Hun gjentok at ulike scenarioer vil gi ulike utfall. Det kan være mulig å påvirke russiske intensjoner der de er direkte relatert til norske styrker, men i en rekke andre scenarioer vil det være vanskelig for Norge å påvirke gjennom bruken av våre konsepter. I situasjoner hvor Russland tenker at de må beskytte sine baser på Kola, så vil det hensynet være overordnet norsk styrkeplassering.

I hvilken grad må Norges strategi ta høyde for «out of area»-operasjoner på den ene siden, og konsentrere seg om egne kapabiliteter og nasjonalt forsvar på den andre? Eikenes mente at forventingene til Norge om å være mer til stede ute i NATO-operasjoner, kommer til å øke. Det er helt nødvendig for Norge å møte disse kravene, parallelt med kravet om å investere mer i egen sikkerhet.

Oppsummering skrevet av Karen-Anna Eggen.


Publisert 23. september 2019 13:00.. Sist oppdatert 7. oktober 2019 10:07.